Løk er uunnværlig i de fleste kjøkken, og er svært anvendelig. Den kan stekes, kokes, bakes, grilles, syltes, karamelliseres, friteres, tørkes eller nytes rå.
Den er så selvfølgelig at vi glemmer rent å sette pris på den.
Selv om løk nå dyrkes overalt, også i vårt langstrakte land, stammer den som så mye annet fra enten Kina, Egypt eller Persia. Det er funnet spor i alle disse kulturene tilbake til minst 7000 år og i hele denne tiden har den vært dyrket. Villøk er mer eller mindre utdødd.
Siden løken er så lagringsdyktig er vi nærmest selvforsynt med gul og rød løk - selv om den varme sommeren faktisk har skapt problemer for årets løkavlinger.
Mens gul og rød løk i stor grad er samme type, finnes det i tillegg finnes en lang rekke andre løktyper som befinner seg lengre ut i slekta, mens som alle tilhører samme familietreet, kalt allium. Det ble beskrevet av Carl von Linne i 1735.
Det alle typer løk har til felles, om i ulik grad, er den flyktige gassen som dannes når løken kuttes, kalt propanethialoksid, som får oss til å gråte. Ikke alle reagerer like mye, men noen løker inneholder mer enn andre av denne gassen, så det er ikke alltid så lett å planlegge. Det finnes en rekke råd mot dette, men ved å kutte løken under rennende vann, unngår du i alle fall problemet, og ved å legge kuttet løk som skal spises rå i iskaldt vann, blir den både mildere og sprøere.