Rabarbra er en usedvanlig takknemlig plante å dyrke. Har du først fått den til å vokse, så kommer den igjen - som et sikkert vårtegn år etter år.
I Sør-Norge dukker de første spede skuddene opp i begynnelsen av mai, lengre nord i landet må du vente noen uker ekstra. Men den som venter på noe godt venter jo ikke forgjeves.
De aller tidligste skuddene er møre, sprø og ikke mer syrlige enn at alt du trenger er en kopp med sukker å dyppe dem i før de settes til livs.
Her er alle våre oppskrifter med rabarbra
Utover i sesongen blir stilkene litt mindre møre og derfor mer egnet som ingrediens i varmebehandlete retter.
Et godt råd kan også være å kutte ned de gamle og trevlete stilkene rundt sankthans. Etter noen uker kommer det nye, friske skudd.
Minst mulig koking
Det latinske navnet er rheum rhabarbarum og planten kommer opprinnelig fra Asia. Den har blitt dyrket i Kina i over 5000 år, mens den første henvisning til rabarbradyrking i Norge stammer fra 1771.
I Victoria-tidens England var rabarbraen kjent under navnet "pie plant" og ikke overraskende finnes det utall oppskrifter på rabarbrapai i kokeboklitteraturen.
Her hjemme foretrakk nok bestemor og oldemor rabarbrasuppe og rabarbragrøt, og det er en tradisjon vi godt kan plukke frem igjen.
Men en liten oppfriskning av forgangne tiders oppskrifter kan være på sin plass: Litt mindre potetmel, litt mindre sukker og sist men ikke minst, kortere koketid. Rabarbra trenger bare et raskt oppkok.
Også i saltmat
Rabarbraen behøver slett ikke bære retten alene, den smaker vidunderlig i selskap med for eksempel jordbær og mynte. Den er også som skapt til å kose seg i selskap med viner laget på muscat- eller moscato-druen.
Den blomstrete, parfymerte og søte vinen har også en friskhet som fletter seg inn i smaksbildet som om den var skapt for formålet.
Rabarbra gjør seg jo godt som en avslutning på en sommerlig lunsjmeny, og da gjør det jo ikke noe at de perlende eller musserende moscato-vinene fra Italia har et svært lavt alkoholinnhold, gjerne rundt fem prosent.
Rabarbra egner seg godt til saft og syltetøy
De fleste forbinder vel rabarbra med desserter og kaker, men det er ingenting i veien for å bruke denne grønnsaken i middagsretter, snarere tvert imot.
Unngå bladene
I USA anser man rå rabarbra som skadelig, men det gjør vi ikke i Europa. Grunnen til at amerikanerne unngår ukokt rabarbra er at planten inneholder skadelig oksalsyre.
Men det er ingen grunn til panikk, oksalsyreinnholdet i rabarbrastilker er svært lavt og nesten all den friske syrligheten kommer fra ganske så harmløs eplesyre.
Når det gjelder bladene er saken en ganske annen. Her er oksalsyreinnholdet langt høyere, i tillegg inneholder bladene et ukjent toksin.
Under første verdenskrig anbefalte britiske myndigheter folk å spe på dietten med rabarbrablader, noe som førte til et ikke ubetydelig antall forgiftninger.
Her hjelper det heller ikke varmebehandling, med andre ord: spis og nyt stilken, rå, syltet, kokt eller i pai, salt eller søt, men ligg unna bladene i alle former.
Foto: iStockphoto
Tekst: Birgit Kolboe