Norsk pizza er i stor grad ensbetydende med frossenpizza. Grandiosa, og hva de nå heter alle sammen, har vært med på å forme den norske pizzasmaken.

Bunnen skal ikke være kjempetykk, men heller ikke for tynn. Det skal være nok fyll og ikke minst mye ost, og helst gulost med lite smak, og så skal den ikke være sterk. Ganske middelmådig med andre ord.

Hjemmelaget pizza er best

Lager du pizzaen selv, flytter du opplevelsen av maten fra å være rent vomfyll til å bli faktisk veldig godt. Og for å lage ekte norsk pizza bruker du norske ingredienser.

Morr og flesk

La gå at norske tomater er lite tilgjengelig midtvinters, men bokstomater er der alltid som en reddende engel for oss, året rundt og derfor glemmer vi at de ble høstet et langt varmere sted enn her. Det kan imidlertid lønne seg å satse på de dyreste bokstomatene. De har nesten alltid mer smak.

Verdens beste tomat

Men det som gir smak i tillegg til sausen er jo urter. Oregano er en urt som vokser vilt her til lands, under navnet bergmynte, og som trives på kjøkkenbenken om vinteren. Morrpølse er en litt oversett men smakskraftig spekepølse laget av viltkjøtt, innmat og blod, og som er utmerket brukt i varmretter. Lettsaltet flesk eller bacon må vi ha med for å fylle ut smaksbildet ytterligere.

Og på toppen av alt, en norsk geitost av den halvfaste typen som gjør at den smelter svært lett uten å bli seig.

Lang heving

Mange strever med å få bunnen sprø på sin hjemmelagde pizza. Og det er ikke lett, men jo tynnere du klarer å kjevle den og jo sterkere varme - ikke bruk varmluft men over- og undervarme - jo større sannsynlighet er det for at den blir sprø. Har du en steinplate du kan legge på risten, blir resultatet enda bedre.

Og dessuten: Jo lengre deigen får heve, jo bedre blir resultatet. Ved å la deigen stå over natten har du det beste utgangspunktet for å lykkes. Slik får også smaken i bunnen anledning til å utvikle seg. En god deig, det gjelder for så vel pizza som for annen gjærbakst, trenger tid, og lite gjær. Fersk gjær skal være bedre enn tørrgjær, men sistnevnte er uhyre praktisk for den som ikke baker flere ganger i uka.

Ikke billigvin

Til en hjemmelaget pizza trenger du bare en god salat som tilbehør. Og gjerne en god rødvin i glasset. Den fyldige smaken på fyllet gjør at vi må bevege oss oppover smaksskalaen når vinen skal velges. Men det behøver ikke bli dyrt av den grunn. Casamatta Rosso 2014 (59050) har god fylde og fin sødme som møter så vel morrpølsa som geitosten og ikke minst den sterke paprikaen vi har lurt opp i sausen godt.

Enda friskere oppleves en annen italiener, Flavours Langhe Rosso 2013 (52028) som dermed fungerer tilnærmet optimalt sammen med pizzaen med sitt saftige kirsebærpreg.

Sødmen fungerer godt

Større kompleksitet er det i en tredje italiener, Masi Campofiorin 2010 (3339). Produksjonsmetoden inkluderer bruk av tørkede druer som bidrar med en del sødme til den ferdig vinen, og dette harmonerer godt med morrpølsa og det lille stinget i pizzasausen. Det noe tydeligere fatpreget i denne vinen matcher veldig godt hvis du i tillegg har bruket bacon i stedet for flesk.