Roser og litchi, stor fedme, restsødme og lite syre, kan det være noe godt, da? Det er helt korrekt kjennetegnene på gewürztraminer, men det er også karikaturen. For det finnes mange unntak som smaker noe helt annet, men som samtidig har noen av fellestrekkene.  Men først og fremst kommer de fra vinmarker med veldig sterkt jordsmonn, i Alsace ofte med grand cru-status, og gjerne gamle vinstokker. 

Pierre Frick Gewürztraminer Grand Cru Steinert -  macération 2016 er et eksempel på en slik gewürz-stil utenfor den opptråkkete stien.

Den er svært intens i nesten, nesten voldsom i sin fruktprakt, men henter seg godt inn i smaken med svært god tørrhet og super lengde. En strålende matvin som trives med smaksrike vegetarretter eller lyst kjøtt med innslag av frukt og krydder, men ikke nødvendigvis chilisterk.

Ikke alle Jura-fans tenker over at savagnin og gewürztraminer er i nær slekt

Vinen er signert Alsace-produsenten Pierre Frick som jobber etter naturvinmetoden. Han tilsetter derfor ikke noe svovel gjennom prosessen, men gir heller vinen lang tid på skallene før pressing, til sammen en uke, derav navnet Maceration og den betydelige stoffligheten i smaken. Vinen ligger dessuten sju måneder på bunnfallet i velbrukte fat før flasketapping som selvsagt gjøres uten klaring eller filtrering. Dette bunnfallet bidrar til å beskytte vinen mot oksidering og denne karakteren har den med seg helt ut i flasken. 

Dette er gewürztraminerene som finnes på polet

Med samme metode går han løs på druen pinot gris som har enda større potensial for sødme enn gewürztraminer, i hvert fall i kombinasjon med grand cru-status for vinmarken. Den gir nemlig druene maksimale forhold for solbading samtidig som det skrinne kalkjordsmonnet gjør at plantene må søke langt ned i grunnen etter fuktighet og næring. Ikke uventet er utbyttet i disse parsellene svært lavt, 20 hl/ha mot 55-80 som er maksimum for AOC Alsace.

Pierre Frick Pinot Gris Grand Cru Vorbourg – macération 2016 har en nesten rosa farge som avslører at vinen er laget av en drue med farge i skallet – derav navnet gris (grå eller «lett farget»), mens aromaen er parfymert og kjøttfull med godt skallpreg og fin saltkarakter i avslutningen. Også den en solid munnfull som har et langt liv foran seg i vinkjelleren.

Pierre Frick (bildet over) er altså ikke som andre vinbønder i Alsace. Derfor smaker også vinene hans annerledes. Mer naturlig, vil tilhengerne si. Full av feil, vil motstanderne hevde. Bakgrunnen for denne uenigheten er at velger du å lage vin etter naturvinmetoden, er det ikke tillatt å tilsette svovel verken under selve fremstillingen eller før flasketapping som for de aller fleste vinprodusenter. Riktignok bare for viner som er gjæret helt ut. Viner med restsødme trenger mer beskyttelse i flasken for å hindre at en ny gjæring starter.

Hva gjør så det med vinen? Vel, den kan selvsagt bli ødelagt eller for mye påvirket av oksygen hvis vinmakeren ikke gjør jobben sin godt nok. Men så lenge det er under kontroll, får du i glasset en vin med langt mer åpen, rundere og mer interessant frukt, etter min mening.

Nettopp denne egenskapen gjør at vinene passer veldig godt til mat. Eksempelvis er Pierre Fricks Crémant 2016 av en helt annen karakter enn de fleste andre i denne kategorien. Kanskje først og fremst fordi Pierre Frick ikke har noen fast druepreferanse for denne boblevinen, 

Den er i 2016-årgang laget av en tredel hver av riesling, pinot blanc og pinot gris. Forrige årgang var riesling og auxerrois. 

Derfor vil den variere fra årgang til årgang, både smaksmessig, hva den passer til og alkoholinnholdet. 2016 som er på 11,5 prosent oppleves tørrere og mer strukturert enn forgjengeren som på sin side hadde sødmefylte ganske rik frukt. Det gjør at 2016 fungerer veldig godt til sjømat, men også grønnsaksretter med innslag av fermentering (dog ikke med kimchi-styrke).

Pierre Frick har jobbet biodynamisk siden 1981 og klarer vinene på tradisjonelt vis hvilket vil si med tyngdekraft og ingen form for kjemi eller eggehvite. Vinene filtreres heller ikke på vanlig måte, men gjennom et grovmasket nett for å fjerne de største partiklene.

Og for å beskytte vinene best mulig mot uønsket oksygenpåvirkning under lagringen, brukes bruskork. Cremant-en må imidlertid på grunn av trykket i flasken få naturkork med streng. 

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....