Nik Weis St. Urbans-Hof Wiltinger Alte Reben 2016 har til tross for bare 10 prosent alkohol, akkurat det som trengs for å følge selv smaksrike retter, med så vel sjømat som lyst kjøtt, ost eller vegetar. Hvis den ikke hadde fått beholde sin 18 gram restsukker, ville syren på heftige 9,8 gram vært for skarp og den litt høyere alkoholprosenten, kunne ikke kompensere tapet av munnfølelse. For å produsere 1 prosent alkohol, trengs rundt 17 gram sukker.
Men man kan ikke bytte om på verdiene sånn uten videre uten at balansen blir forstyrret. For så sinnrikt er samspillet mellom sukker, syre og alkohol i en vin, og spesielt for riesling, hvilket er en av grunnene til at denne typen vin er i en særstilling. Så ikke se deg blind på symboler eller verdier for restsødme, de forteller bare en liten del av historien.
Tilnærmet evig liv
Fra samme produsent kommer en annen kombinasjon, Nik Weis St. Urbans-Hof Riesling Saarfeilser GG 2016 er som navnet antyder, fra en grand cru-vinmark og siden den bærer GG-betegnelsen, er den tørrere (og litt dyrere). Syren er litt mildere og alkoholen høyere, men fortsatt i det moderate sjiktet. Nok en lekkerbisken som er et strålende uttrykk for denne vinmarkens markante skiferjordsmonn og ikke minst for Saar.
Noe av det mest delikate og transparente rieslingen du kan få fra Saar, er kombinasjonen av vinmarken Bockstein og restsødme på nivå med kabinett. Nik Weis St. Urbans-Hof Bockstein Riesling Kabinett 2016 er en slik vidunderlig vin som kombinerer 49 gram restsukker med 8,9 gram syre og 8,5 gram alkohol. Noe av det mest fascinerende som finnes i denne undervurderte kategorien som heldigvis er på vei til å få sin sterkt velfortjente renessanse. Godt hjulpet av trenden mot viner med lavere alkohol – og uten at det går på bekostning av kompleksitet og lagringskapasitet.
Fra samme parsell finnes også en enda mer legendarisk vin, Nik Weis St. Urbans-Hof Bockstein Auslese Gold Capsule 2014, som har betydelig mye mer restsukker, også enn mange andre auslese-viner, men det sammen med en imponerende syrestruktur, gjør også at den lever tilnærmet evig.
Kjøpte der andre ga opp
Nik Weis var tidligere bedre kjent som St. Urbans-Hof, men han valgte å bytte til Nik Weis for å fjerne det litt gammeldagse inntrykket av et kloster, og ikke minst framheve at det faktisk står en person bak. - Bestefar het også Nik Weis, så det var naturlig å bruke dette navnet, sier Nik som kom inn i familiebedriften i 1997 etter eksamen fra Geisenheim. Siden den gang har han gjort betydelige endringer, men kan lene seg på grunnarbeidet faren gjorde i årene før.
Faren dyrket druer og laget vin, men drev også med planteproduksjon. For pengene han tjente på det, kjøpte han opp vinmarker som andre ønsket å selge. 1980-tallet var en vanskelig periode i Mosel, og enda mer i Saar. Et område han kjente godt til siden kona, altså Niks mor, var fra området. Og faren fikk god hjelp av svigerfaren, som på den tiden jobbet som en lokal «flying winemaker», til å velge ut de beste parsellene etter hvert som de ble lagt ut for salg. Det er dette Nik i dag nyter godt av.
Selv fortsatte han å kjøpe opp vinmarker, samtidig som Niks kone brakte med seg noen Mosel-parseller inn i familien, slik at de i dag har til sammen 40 hektar. 23 hektar i Saar og 17 i Mosel, fordelt på seks vinmarker hvorav fem er grand cru-er eller grosse lage som det heter i VDP-lovgivningen. Nik Weis er VDP-medlem siden 2000.
Hjelper naturen på vei
Endringene i familiebedriften skjedde på flere nivåer. Han introduserte en mer intens praksis i vinmarkene enn faren som fulgte datidens filosofi med å la plantene lide for å skaffe det beste druematerialet. – Min tilnærming er annerledes, hvis du skal løpe maraton, kan du ikke sultefores på forhånd. Jeg reintroduserte derfor kumøkk som gjødsel og tok i bruk plog for å brukes i de terrasserte parsellene, det hele mens kollegene lo av meg og mente jeg ville gå tilbake til steinalderen, sier han.
Ideen med å bearbeide jorden med pløying er at den sørger for å endre retningen på regnvannet slik at det hele tiden løser opp og fordeler næringsstoffene jevnt til hele rotsystemet. Nik forteller at han gjør det hver vår for da kan han la gress vokse mellom radene noe som også bidrar til økt biomangfold. Han bruker også kompost med samme formål. På den måten reintroduseres husdyrene som i tidligere generasjoner gjorde denne jobben, men på en styrt måte. – Du må samarbeide med naturen på en måte slik at du sørger for at det skapes noe som naturen ikke hadde klart alene, forklarer han.
Mosel-kupp
Han benytter seg av biodynamiske prinsipper, men er ikke sertifisert, alle vinene spontangjæres og de gamle eikefatene er kommet til heder og verdighet igjen.
Nik lager i dag 25-30 ulike viner og 300.000 flasker hvert år fra sine 40 hektar. I 2006 lanserte han Nik Weis St. Urbans-Hof Urban Riesling 2017, som sin «smør-til-brødet-vin». Den lages nå i et antall av 400.00 flasker av druer fra Mehring i Mosel hvor kona kommer fra, men ikke fra egne marker.
– Vi leier vinmarker her. Mehring er ikke veldig kjent siden det ikke finnes noen kjente navn her, men jeg er veldig begeistret for kvaliteten på druene fra blåskiferjordsmonnet, og med denne vinen ønsker jeg å vise hva som er så bra med riesling fra Mosel, sier han.
Det betyr moderat alkohol, 10,5 prosent, noe restsødme, 16,5 gram og 8,8 gram syre, samt ikke minst et herlig uttrykk for kjøttfull rieslingfrukt til en veldig gunstig pris.
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....