«Fra åker til flaske» er selve konseptet bak Chase Distillery, et konsept som i dag, 12 år etter at de startet opp, er enda mer aktuelt enn noen gang.

- Fortsatt er det få produkter som forteller om hvem som faktisk har dyrket råvaren, mener James Chase, global brand ambassador for Chase Distillery, og legger til: – Forbrukere er mer opptatt av å vite hvor maten kommer fra. 

Han tror dessuten at koronatiden er med på å endre dette. I hvert er det hva han kan lese ut av tallene. Nettbutikken har økt med 250 prosent på ett år – direkte kontakt med bonden er en av årsakene. Og de har hatt 10.000 besøkende på sine virtuelle destilleriturer. 

– Det er også en flott mulighet til å holde kontakt med bartendere og sommelierer i disse tider, sier han og forteller at det uansett er en fordel med digital presentasjon siden gården og destilleriet ligger forholdsvis utilgjengelig til, en tre timers reise fra London, midt i Englands potetdistrikt nummer ett.

Selv om Herefordshire er identisk med den engelske landsbygda, er det stor næringstetthet, både innen landbruk og matproduksjon. Og det så vel dyreavl – bare tenk på Herefordshire-kveg – som frukt- og grønnsaksdyrking. Epler er stort, Bulmers Cider er kanskje den mest kjente merket utenfor England, men også poteter. Tyrrels Chips som Chase-familien etablerte i 2002, selges også i Norge. 

Fra frityrsteking til destillering

Ideen med chips fra én enkelt bondegård var både unik og genial for 20 år siden. Chase-familien var tidlig ute, men åpenbart ikke for tidlig, for det ble en svært lønnsom løsning på den krisen potetbønder befant seg i på den tiden. Prispresset fra matindustrien gjorde at potetdyrking var vanskelig å leve av. Å videreforedle råvarene selv derimot, åpnet opp helt nye muligheter. 

Det var restene etter chipsproduksjonen som ga ideen til vodkadestillering i 2008. Dermed var Chase English Vodka en realitet – og allerede i 2010 oppnådde de anerkjennelse med tittelen «verdens beste vodka» i San Francisco World Spirits Awards.

Inspirasjonen fikk de på en reise til USA hvor håndverkssprit begynte å bli et vekstprodukt. De fant ut at de kunne bruke både rester og poteter som ikke kunne selges til matindustrien fordi de var for små eller hadde snodige former. Normalt ville den type poteter endt opp som fôr til Herefordshire-kveg, men nå kunne de altså utnytte ressursen fullt ut selv.

På det tidspunktet begynte de dessuten å innse at hvis de skulle satse mer på chipsen, trengte de større finansielle ressurser. Derfor valgte de å selge seg ut, og fra 2012 er det kun destillering de gjør med potetene som dyrkes på gården. Det vil si potetene som ikke er perfekte, for de beste havner fortsatt i butikkhyllene.

Siden de destillerer basespriten selv, måtte de installere også en rektifiseringskolonne, og slike starter på 2300 liters kapasitet. Derfor har de fortsatt – til tross for veksten siden starten - tilstrekkelig kapasitet. I dag produserer de i overkant av en halv million liter gin og vodka på årsbasis.

Grunnen til at Herefordshire er så ettertraktet for potetdyrking, er at det rødlige jordsmonnet er svært fruktbart og mineralholdig. Dessuten er det mer enn nok nedbør i regionen.

– Derfor kan vi avle poteter med høyt næringsinnhold, forklarer James.

Munnfølelsen

Potettradisjonen i Herefordshire er poteter som egner seg til pommes frites og chips, altså poteter med høyt stivelsesinnhold og mye tørrstoffer. Det viser seg at disse egenskapene også er å foretrekke for destillering. Det er særlig mengden stivelse som er viktig for at den skal kunne omdannes til sukker og alkohol.

- Vi forsker fortsatt på ulike typer, men inntil videre er det tre typer vi har landet på: maris piper, lady balfour og king edward, sier James og legger til at i gjennomsnitt trengs 250 poteter til en flaske vodka.

Så selv om det var potetvodka Chase begynte med, er det gin som i dag står for 80 prosent av volum.

– Vi er den eneste ginprodusenten som produserer av egen råvare. Alle andre kjøper spriten, og de fleste bruker et korndestillat, forteller James.

Så hva er det med potetsprit som gjør at den skiller seg fra korndestillater? – Munnfølelsen først og fremst, men også den kremede karakteren som gjør at potetsprit er noe helt annet, sier James.

Kostnaden forbundet med å framstille råvaren er dessuten mye høyere enn når korn er basen. Foreløpig er det bare 2-3 andre britiske ginprodusenter som har valgt potet som base, alle håndverksdestillerier.

Moderasjonsstrategi

På destilleriet er det nå 25 ansatte, og resten av staben på 57 jobber på selve gården. Den er det broren Harry som tar seg av. Etter at faren William har trukket seg noe mer tilbake, er det James som fronter bedriften utad. Men William er langt fra pensjonert. – Han har en vingård i Provence hvor han lager 150.000 flasker rosevin i året, og det er hans nye baby, ler James. Og legger til at faren også har investert i eplesidereddikframstilling i Hereforshire.

– Det er en del av vår strategi om å oppfordre til moderasjon. Eddik er en del av «no & lo»-trenden og veldig populært innen helsekost og blant bartendere til å lage shrubs, sier James.

Som et svar på denne trenden og i kjølvannet av ginsatsingen, utviklet de en portefølje med hard seltzers. Vannet kommer fra gården og alle ingredienser er naturlige.

Fra 1. mars 2021 er det Diageo, markedsleder innen brennevin på verdensbasis, som eier Chase Distillery, men James understreker at det ikke kommer til å påvirke produktet så lenge han jobber i bedriften.

English Vodka er produktet Chase-eventyret startet med, og den skiller seg betydelig fra «vanlig» vodka ved å være ekstra kjøttfull med mye frukt og god syrlighet mot slutten.

Den finnes også som røykt – det er vannet som er røykt etter samme metode som man bruker for eksempelvis røykelaks. Derfor smaker English Vodka Smoked som flytende røykelaks. Den fungerer derfor veldig godt sammen med slik fisk, men også i en bloody mary.

Chase-whiskyen kommer i år

Røykpreget kan imidlertid ikke sammenlignes med Islay Whisky Aged Vodka som er den mest interessante vodkaen jeg noen gang har smakt. Den i gjennomsnitt seks måneder lange modningen i fat som har inneholdt Islay-whisky, gir en helt klar vodka, men med intense Islay-aromaer. Den store munnfølelsen som gjenkjennes fra English Vodka, får noe ekstra å jobbe med her og resultatet er flott kompleksitet. En smak som må oppleves – om du har sans for Islay-karakteren vel å merke.

– Vi bruker kun second-fill-fat – både bourbon og sherry, og siden noen fat har mer smak enn andre, modner vi vodkaen kortere og lengre tid i fatene, fra 3 til 18 måneder, for å oppnå den ønskede karakteren, forklarer James Chase.

Før flasketapping, blandes innholdet av fatene. I dette tilfellet er det snakk om begrenset opplag-produksjon, kun et par tusen flasker av hver batch. Selv foretrekker James å nyte dem som de er, alternativt til røykt sild.

Senere i 2021 lanserer Chase sågar sine første 2500 flasker med single malt whisky. Den første whiskyen blir en blanding av whisky som er fra tre til 7-8 år gammel. – Vi har ikke gjort den endelige blandingen ennå, det er en annen prosess enn den vi har erfaring fra med vodkaen, så vi vil at alt skal stemme fra første dag, sier James og lokker med en whisky som har tydelig maltpreg kombinert med bivoks og honning.

Byggen er av typen maris otter, som anses å gi whisky av ekstra høy kvalitet og kommer fra nærområdene. – Broren min har veldig lyst å teste byggdyrking, men foreløpig må vi overlate det til andre, ler James. Meskingen og gjæringen av selve satsen gjøres på et lokalt bryggeri. – Men vi ønsker å gjøre også dette selv på sikt, forklarer han.

Engelsk whisky er fortsatt en veldig liten kategori, men det er knyttet stor interesse til de få produktene som er kommet så langt. Chases’ whisky blir neppe et unntak.