At Honduras tidligere knapt har vist seg på listen over land vi importerer fra, har flere grunner. De har for det første ikke hatt stabil nok kvalitet til at det frister, og norske brennerier har egentlig fortsatt å pleie sine årelange forbindelser med andre land som også tilbyr vasket (fermentert) Arabica. Men nå har det snudd, og plutselig har Honduras klatret opp til 6. plass på norgesstatistikken med 1000 tonn. Kaffen er nå å finne dels i merkeblandinger og dels som single origins (et bestemt land) eller enda bedre single estates (en bestemt farm) på kaffebarer rundt om i landet.
I takt med utviklingen var Honduras tidlig ut med kvalitetskonkurransen Cup of Excellence og allerede i 2004 kjøpte Kaffebrenneriet en av vinnerkaffene. Det ble starten på et
Honduras’ seks regioner
Som for vin har kaffe beveget seg i et mangfold av smaksretninger basert på botanisk art, jordsmonn og sist men ikke minst mikroklima. Med dette som utgangspunkt og basert sensoriske analyser over tid, ble Honduras delt inn i seks regioner med ulik karakter. Som kjent har all fermentert (vasket) kaffe, også fra Honduras, en syrefrisk undertone, men det er mer å hente om man vil ta et dypdykk.
Copan med sødmefylt sjokoladearoma og litt kremaktig i body. Her ligger Santa Barbara-distriktet som etter hvert har fått mange beundrere i Norge.
Opalaca er nærmere det tradisjonelt syrlige med paletter man ofte finner i druer og en del tropiske frukter.
Montecillo drar seg mer mot fersken og appelsin, men også ganske livlige sitrustoner.
Comayagua kombinerer sødme, frukt og sitrus akkurat som vi kjenner i sjokolade med appelsinsmak. Og har mange tilhengere.
Agalta går i retning av karamell kombinert med tropisk frukt som en godt moden mango.
El Paraiso er nok mer typeriktig fruktsyrlig og har derved også en frisk ettersmak.
Det alle har til felles i tillegg til at de er fermenterte, er at de dyrkes mellom 1100 og 1700 meter over havet, at alle vokser i skygge, enten fra skog eller andre nyttevekster. Høstingen starter nokså samtidig med at vinteren er på sitt kaldeste her. Det er manuelt og tidkrevende arbeid.
2005: Origin Denomination
Det hjelper som kjent lite med godt beskrevne distrikter, dersom det ikke samtidig følget opp med et troverdig sporingssystem. Og der er Honduras i godt gang. Etter en sped start i 2005 er et område etablert, og nye er på gang, Men som for vin: Dette tar tid og fristelsene er mange i takt med varierende priser. Intern smugling er et problem i svært mange land. Like stort er det at dette er så nytt at problemene ofte ligger hos importørene. I et av nabolandene ble det i sin tid produsert 30.000 kontrollerte 60 kilos sekker kaffe fra et svært attraktivt område. Bare i USA alene var det samme år 300.000 sekker på markedet fra samme sted. Altså var bare en tidel av kaffen det den utga seg for å være.
langt vennskap, nesten på grensen til et kjærlighetsforhold. Kaffebrenneriet kan nå feire 10 årsjubileum som trofast Honduras-handler og også som dommer i den årlige Cup of Excellence-konkurransen. Så nært er det blitt at en delegasjon fra Honduras i sommer besøkte Kaffebrenneriet og nye bånd ble knyttet.
Litt flaks, mest dyktighet
I år ble kaffen fra farmeren Roberto Rene Ventura valgt. En svært høyvokst Catuai fra det lille fjellsamfunnet Aguanqueterique i Santa Elena i La Paz-provinsen. Den er for lengst kommer hit og det er bare å prøve selv.
Men også Kaffa-brenneriet i Oslo kan by på en lignende solskinnshistorie. De har fra 2009 og gjennom en årrekke hatt et nært forhold til farmeren Eulogio «Yoyo» Martines i Santa Barbara-området. Ved en tilfeldighet begynte han å dyrke arten Pacamara, som ikke bare viste seg å være svært godt egnet for mikroklimaet akkurat der, den var også resistent mot plantesykdommen Roya som har herjet Mellom-Amerika.
Så vellykket var dette at Yoyo i år like gjerne vant hele Cup of Excellence-konkurransen. I praksis betyr det omtrent det samme som å vinne i lotto flere ganger på rad, men med det par viktige unntak. Lotto er basert på flaks. Å vinne CoE betyr litt flaks, men aller mest faglig dyktighet. Like viktig som den solide summen som auksjonen medførte, er den langsiktige virkningen både for Yoyo og nabofarmerne. Et godt omdømme sprer seg nå like raskt i kaffeverdenen som i vinverdenen.
Og sist men ikke minst: Honduras-kaffe både som espresso, Caballero fra farmen El Puente i Chinacla, og lysbrent Nacimiento fra El Cielito, Santa Barbara, er nå å finne i Tim Wendelboes eksklusive sortiment.
Og når vi nå ser på den nye satsingen i landets dagligvareforretninger, både på single origins og single estates, er det nok ikke lenge før kaffe fra Honduras blir å finne hos din kjøpmann.
Honduras har nå gått forbi sine mellomamerikanske naboland og blitt regionens største kaffeprodusent både i volum og verdi til tross for at det er bare er 15 år siden rehabiliteringen etter den ødeleggende orkanen Mitch kom skikkelig i gang.
Reddet av kaffehøsten
Kaffeplantene blomster, bokstavelig talt, og det er nå over 110.000 farmere i landet og 95 prosent av disse igjen er små familiefarmer med storfamilie i form av flere generasjoner, mange, mange barn, dyr og ikke minst andre vekster.
En stund etter Mitch ble regionen rammet av en annen klimabasert kaffekatastrofe. En plantesykdom, Roya, som utløses av fukt og ikke minst manglende kunnskap hos farmeren. Honduras har selvfølgelig fått sin del, men siden det å bekjempe sykdommen for en stor del er kunnskapsbasert, er landet betydelig mindre rammet.
I 2009 var en ny politisk omvelting på gang. Landet var i likhet med først Argentina, og nå Hellas i ferd med å gå konkurs. Slikt blir det gjerne opprør av, men dette inntraff samtidig med at kaffeprisene var på sitt aller høyeste, volumet var «all time high» og kvaliteten på vei opp i mesterklasse. Det gav både solide innekter for alle involvert i kaffe, like solide valutainntekter i statskassen og ikke minst ny optimisme. Det hevdes at den nye regjeringen faktisk ble reddet av den gode kaffehøsten i 2009.
Litt Honduras-historie
Honduras ligger i mellom Amerika og er litt større enn en kombinasjon av Østlandet, Sørlandet og Rogaland. I nord grenser landet til Guatemala og El Salvador og i sør til Nicaragua. Honduras har to kystlinjer; i øst det Karibiske hav og i vest Stillehavet. Subtropisk klima, høye fjell, dype daler, rik jord og stabilt regn gjør at landet er som spesialdesignet for kaffeproduksjon, og selvfølgelig en del andre tropiske vekster.
Kaffe ble dyrket allerede på slutten av 1800-tallet, men det var først på slutten av 1900-tallet det ble volumer av det. Med mangel på det meste og da spesielt kunnskap og organisasjon, var dette kaffe av en kvalitet som ikke ble betalt spesielt bra.
Så kom Mitch
Men så inntraff flere revolusjonerende ting samtidig. Kaffeprisene steg og da spesielt på kvalitetskaffe. Alt drevet fram av endringer i etterspørselsmønster først i USA, så i Europa – hvor Norge faktisk var foregangsland. Derfor ble det plantet mye nytt og til tross for en periode med alvorlige «voksesmerter» var kaffe plutselig på god vei til å bli landets største «cash crop» og eksportvare.
Orkanen Mitch rev i 1998med seg store deler av landets infrastruktur og 80 prosent av landbruket inklusive kaffen. Det ble en humanitær og senere også økonomisk katastrofe. Men det inviterte paradoksalt nok til en vellykket omstart for kaffeproduksjonen. Med god jord og litt flaks med sol og nedbør, kan et kaffetre høstes litt etter et år, en del året etter og rikelig året etter det igjen. Det er i all hovedsak manuelt arbeide og gjør man de riktige tingene gir det gode inntekter.
Kunnskapsbasert revolusjon
I 2000 ble Instituto Hondureno del Cafe (IHCAFE) etablert. De tok straks rollen som entusiastisk pådriver for forandring godt hjulpet av ny teknologi i metodisk opplæring og motivering. Lokal kursvirksomhet ble tungt støttet og forenklet ved hjelp av media og ikke minst ved bruk av sosiale medier. Kunnskap om hva som bør plantes og hvordan det bør plantes, pleies, høstes og behandles for å oppnå gode priser. En revolusjon så god som noen og dette betydde en vesentlig økning i volum.
Vekst og volumøkning betyr oftest også utfordringer. Så også for kaffe. Det regner mye i Honduras, og ferdig høstet og behandlet kaffe må tørkes ned til et bestemt fuktighetsnivå. Gjør den ikke det, kan det bli uønsket fermentering og i verste fall mugg. Men det lar seg løse med teknologi, kunnskap og samarbeid. Det enkleste er å ikke tørke kaffen direkte på bakken og i stedet benytte «senger» og «telt» for å beskytte mot fuktighet. Det har vist seg å være et svært lønnsomt manuelt arbeid for småfarmere. Blir volumene større, kan kaffen tørkes mekanisk kontrollert i varmluft. Kunnskap og teknologi ble innført og ved at flere gikk sammen ble også det svært lønnsomt.
