Niepoort Late Bottled Vintage 2009 (32225) er 70 kroner rimeligere på flyplassen enn på polet. Altså 125 kroner. Men det er først og fremst den høye kvaliteten som gjør at den er et must i handlekurven ved din neste utenlandsreise.
Gamle vinstokker
Produsenten Dirk Niepoort kaller selv sin LBV for lillebroren til den store vintage-versjonen, den du skal drikke mens du venter på at den andre skal bli moden, og det tar som kjent noen tiår.
Den er derfor laget med like stor grad av omsorg som den andre. Druene kommer fra 70 år gamle vinstokker, av typene touriga nacional, touriga franca, tinto cão, tinta francisca, tinta amarela, sousão, tinta roriz og andre enda mer lokale arter. Druene fottråkkes i store sementbasseng, såkalte lagares, hvor også gjæringen finner sted. Når tilstrekkelig mengde sukker er konvertert til alkohol, tilsettes nøytral druesprit til 20 prosent slik at gjæringen stopper. Modningen foregår i store brukte fat.
Ranciopreget
Mens vintage-utgaven tappes etter to år på fat, ligger LBV fire år. Den er da drikkeklar og skal ikke lagres. Selv om den absolutt tåler det gitt at det er en sterkvin. Men den har ikke utviklingspotensialet til en vintage.
Foretrekker du den lagrete oksidative portvinskarakteren fra en tawny, er detNiepoort Tawny 10 Years Old (13921) (for 37,5 cl) du skal satse på til 249 kroner for en helflaske.Og Niepoortkan også denne stilen, mye takket være José Nogueira, husets kjellermester, som er en mester med å blande vellagret portvin. Når det står ti år på etiketten, betyr det at gjennomsnittsalderen på innholdet er minst 10 år. Modningen finner sted i 550 liters fat som utsetter vinen for betydelig oksygenpåvirkning. Over tid utvikles de karakteristiske tonene av nøtter, lær og tørket frukt, som på fagspråket kalles rancio. 10-åringen er ikke helt der ennå, men overbeviser sterkt med sin uttalte fruktige karakter.
Koreanske Jiho Kim foretrekker å beskrive sitt kjøkken som globalt. Som også er veldig representativt for smeltedigelen New York. På toppen av det hele bruker han betegnelsen omakase, men følger ingen sushi-regler, og bruker knapt ris.
Koreanske Jiho Kim foretrekker å beskrive sitt kjøkken som globalt. Som også er veldig representativt for smeltedigelen New York. På toppen av det hele bruker han betegnelsen omakase, men følger ingen sushi-regler, og bruker knapt ris.
