Siden det ble åpnet opp for individuell eksport i 1986 har mye forandret seg i Douro. Det er ca 32.000 vinbønder i området, og når regionen til sammen teller 40.000 hektar, sier det seg selv at mange ikke har store parsellene. Et nært samarbeid er derfor høyst nødvendig, både av produksjonshensyn og for å promotere vinene.
Eller de gjør som Jorge Moreira. Han jobber full tid som vinmaker hos Quinta de la Rosa, og tar samtidig vare på sin egen lille vingård hvor han lager den prisbelønte vinen Poeira. Samtidig jobber hans kone hos Lavradores de Feitoria, en sammenslåing eller et lite kooperativ av små vinbønder.
Uenige om mye
Så har vi Douro Boys som virkelig har satt regionen på kartet når det gjelder å vise hva Douro kan innen bordvintoppen. Det som begynte som frokostmøter og prat om hvilken vei man skulle gå for å vise verden hvilket mangfold regionen har, har nå fem år senere vist seg som en suksess fra ende til annen.
Blant annet støtter de hverandre når nye kjellere skal bygges og ved å låne ut plass i vinkjellerne når vinhøsten står for døren. De er uenige om mye, deriblant hvilke portugisiske druer som er de beste for Douro og hvor langt skal man gå angående turisme. Men uansett er alle fem personligheter som virkelig gløder for sitt område.
• Quinta de ValladoQuintaen ligger ikke så langt fra byen Regua og eies i dag av Francisco Spratley Ferreira og hans fetter João Ferreira Álvares Ribeiro. Vinmakeren er Francisco (Xito) Olazabal som også eier Quinta do Vale Meao. Quintaen har alltid tilhørt familien Ferreira og produserte tidligere mest portvin. Men selve vingården ble skilt ut. De to fetterne tok over i 1990 og begynte samtidig restaurasjonen av først og fremst vinmarkene. De beholdt 17 hektar med de beste og eldste parsellene som er såkalt fieldblends, men ca 55 hektar ble nyplantet i 1994 og da i vertikale enkeltrekker med én druesort i hver parsell.
De planter gress og strå mellom rekkene for å skape stress eller konkurranse i vinmarken.
Totalt eier de nå 70 hektar og kontrollerer 20 hektar til, i tillegg til at de har begynt å kjøpe druer fra Douro Superiore. De har også restaurert selve quintaen og har kommet etter egen mening halvveis i sine prosjekter. Et nydelig lite agriturismo er i hvert fall klart for bruk!
• Quinta do Vale Meao
Vingården ligger i Upper Douro, og vinmarkene dekker det som nesten ligner på en halvøy.
Francisco (Vito) Javier de Olazabal var tidligere president for gruppen Ferreira, men sluttet for å ha et mer bedagelig liv da sønnen hans, også kalt Francisco (Xito), overtalte ham til å kjøpe eiendommen sammen i 1998. I dag produseres både portvin og bordvin. Her er jordsmonnet annerledes med mye granitt (som de mener gir en bedre syrestruktur i vinene) og litt skifer. De har 67 hektar med vinmark, og her likeså er druene plantet endruevis i parseller.
De har mest touriga nacional, men også 30 prosent tinta roriz, 15 prosent touriga franca og 5 prosent tinta amarela.
• Quinta do CrastoMidt mellom byene Regua og Pinhão ligger quintaen, høyt over elven og midt på en topp med 360 graders utsikt. Navnet crasto betyr for øvrig fort på latin. Den ble kjøpt av familien Roquette i 1994, og fra da av har de vært helt selvstendige produsenter som hovedsakelig har solgt druene sine til portvinsfirmaer. De har ca 130 hektar hvorav 70 tilhører noen av de beste vinmarkene i området. Tomas Roquette har modernisert vinmarker og vinkjeller, og et flott anlegg i stål er nå ferdig for bruk.
Deres eldste vinmarker er fieldblend med en alder på 90 år og mer og ligger rett ved gården.
Fra 1994 har de jobbet sammen med Dominic Morris fra Australia og Manuel Lobo fra Frankrike som jobber heltid på quintaen. De produserer fortsatt druer til portvin, og beholder det beste selv, som utgjør om lag 5 prosent, resten går til en portvinsprodusent. De er fantastisk opptatt av touriga nacional som de lager en egen vin av. Jeg har nylig smakt årganger ti år tilbake i tid, og konkluderer med at det vi smaker som en ung, potent og kraftig vin forvandles til en saftig og balansert vin med fylde og rikhet!
• Quinta do Vale D. MariaDette er den minste quintaen i Douro Boys-gruppen. Cristiano Van Zeller var tidligere en av eierne av Quinta do Noval og også direktør. Han sluttet i 1993 da AXA Millésimes overtok. I 1995 kjøpte han Quinta do Vale Mina og et år senere sin kones familiegård Quinta do Vale D. Maria.
Den årlige produksjonen er på 50.000 flasker i året, og de eier nå 21 hektar, noe nyplantet, og enda en gammel vinmark på 6 hektar er kjøpt inn. Han påtok seg et enormt arbeid. Vingårdene var helt nedslitte, men gullkornene var der i form av fantastiske vinmarker med en alder på over 70 år.
Hans første årgang var 1996, og med en flott respons fra markedet satte han i gang renoveringen av vinkjelleren. Men hadde det ikke vært for Quinta do Crasto som måtte bistå med kjeller, hadde det ikke blitt noen vin i starten. Han jobber tett sammen med Sandra Tavares. Hun er en fantastisk ønolog og hans høyre hånd i alt som angår deres viner.
Å se de to sammen når de prater og diskuterer vin er en sann glede, to like ydmyke og dedikerte mennesker til hva Douro og deres egne vinmarker kan gi, skal du lete lenge etter.
Sandra Tavares er en opptatt vinmaker, i tillegg driver hun og hennes mann Wine & Soul i Douro. Navnet kommer fra den tid da det eneste de hadde var sin dedikasjon til vin og vinmark, og seg selv som vinprodusenter. Hennes familiegård Quinta de Chocapalha ligger i Estremadura og er godt kjent i Norge!
• NiepoortDet er nok få som ikke har smakt enten vinene eller portvinene til Dirk Niepoort her i Norge.
Fra han reiste til Sveits for å studere og få litt avstand til Douro, og til hva han gjør og har gjort de siste 20 årene, er det en evighet. Det må være få enkeltmennesker som har satt Douro og svakvin på kartet til de grader som Dirk har gjort.
Fra 1987 da han kjøpte Quinta do Napoles som var en veldig gammel vingård med noen fantastiske vinmarker, har verden fått øynene opp for Douro og Niepoort. Hans første vin Robustus kom i 1990 og var laget avdruer fra gamle stokker og med en litt annerledes drueblanding enn hva som var vanlig. Den ble mottatt av hans far med ordene "It´s just shit". Sterke ord fra en far, men ikke nok til å få Dirk til å vakle, for troen på at han var på riktig spor var så sterk at han bare fortsatte.
Han har etter den tid stadig overrasket markedet med nye skapninger med både tradisjonelle og utradisjonelle druer. Han åpnet i 2007 sin nye vinkjeller, og Quinta do Napoles ser ut som et fort nedenfra elven. Men er like fullt et utrolig flott anlegg hvor alt selvfølgelig er bygget opp for å utnytte tyngdekraften og hvor skifervegger naturlig kjøler ned kjelleren.
Han eksperimenterer hele tiden, bruker kun naturlig gjær og ingen enzymer. Fra 2007 prøver han seg frem biodynamisk for én av vinmarkene. Han prøver å få frem et typeriktig preg for Douro i sine viner, men ikke nødvendigvis mest mulig eleganse. Når det er sagt, så er han usikker på touriga nacional sin betydning for Douro, han tror heller på tinta roriz, syrah og tinta amarela.
Uansett hvem du snakker med i Douro, er Dirk Niepoort en person som samler mange rundt seg, enten det er nye små vinprodusenter eller elever. Og en person mange kommer tilbake til.
Dette er Douro
Verdens eldste klassifiserte vinområde er hva Douro er. Tenk å ha en historie som går 250 år tilbake i tid, til 1756 da Douro fikk sin klassifisering for portvin, og hva det gjør med et områdes tradisjoner?
I 1986 gikk Portugal inn i EU, dette åpnet opp for mye, blant annet at vinprodusenter sto fritt til å eksportere sin vin selv. Noe som igjen gjorde for at mange begynte å produsere sin egen vin som de nå kunne selge til verden.
Lappeteppe
Mens Portugal er kjent for sitt druemangfold, er Douro et veritabelt skattkammer med 80 ulike druesorter. Denne varierte tilgangen til druer er rett og slett unik. Den gamle tradisjonen med å plante mange ulike druesorter sammen i vinmarken eksisterer så absolutt fortsatt. Vinrankene er eldgamle - opp mot 70-80 år er ikke uvanlig. De bærer naturlig nok ikke mest frukt, men de gir en utrolig konsentrasjon.
I tillegg er det ikke alle druesortene som er navngitt ennå, og Cristiano Van Zeller hos Quinta Vale D. Maria har nettopp latt en gammel mann og hans barnebarn identifisere druene i en vinmark. Og de fant 42 ulike druesorter bare i denne ene vinmarken! Den gamle mannen er ikke utdannet på annen måte enn at han har jobbet i vinmarker siden han var en liten gutt, og er nå nærmere 85 år!
Douro er uutsigelig vakkert, uansett tid på døgnet er det et dramatisk scenario. Enten du står på toppen av en vinmark, kjører langs elven med tog eller kjører båt på elven, blir du overalt møtt med vinmarkkledde skråninger. Enten i form av terrasserte gamle vinmarker hvor rankene gjerne står i doble rader eller i nyere beplantninger hvor de står i enkle rader i terrassene. Men det finnes også vinmarker uten terrasser som er vertikalt anlagt. Sammen skaper de et komplisert lappeteppe og et syn som kan ta pusten av hvem som helst.
Det er lett å forstå at Douro-befolkningen gløder for sin region og at de vil ta vare på sin arv, men samtidig ser de ikke områdets historie som en sovepute, men brenner heller for å vise oss hvilket potensial alle disse uvanlige druene er. De føler seg aldeles ikke underlegne mer kjente vinområder i verden!
Douro har 40.000 hektar vinmarker i skråninger som til tider har mer enn 35 prosent helling. Området som ligger langs elven Douro og tilstøtende mindre elver, deles inn i tre ulike deler. I vest finner vi Baixa Corgo som fra byen Peso da Regua går østover. Dette er det arealmessig minste området, men det er likevel til sammen 14.000 hektar vinmark her. Det var likeså her de første vinmarkene ble anlagt.
Kjøligere i høydenDet andre området kalles Cima Corgo og regnes som det ypperste området. Det er her den største delen av portvinen blir produsert. Det er også her vi finner mange av de beste vinmarkene. Ergo lages også noen av beste rødvinene i Cima Corgo. Området omkranser byen Pinhão og teller ca 17.000 hektar.
Videre østover langs elven kommer vi til Douro Superiore eller Upper Douro. Tar du toget, får du et veldig godt blikk over hvordan terrenget skifter fra skrinne skiferbelagte skråninger til skråninger av ren granitt. Douro Superiore er også det minste med skarve 8.000 hektar. Jordsmonnet inneholder mye granitt, men er noen steder også skiferholdig.
Naturen er en fantastisk medspiller, for mens nedbøren i Minho i nordvest er på 1200-800 mm/år, stoppes regnet i Douro av fjellene Serra de Avão, Serra de Padrela og Serra de Bornes i nord. Likeså stoppes nedbør og lavere temperaturer fra Atlanterhavet av fjellene Serra de Marão rett nordvest for byen Peso de Regua. Nedbøren i Douro varierer fra maks 850-900 mm lengst vest til ca 500 mm/år i Douro Superiore, hvor det kan være utrolig varmt midtsommers. Aller varmest er det nede langs ved elven. Av den grunn ligger mange av vinmarkene så høyt oppe i skråningene som mulig.
Tekst: Marianne Johnsen
Foto: Marianne Johnsen, Douro Boys
