Pierre Lurton (47) foretrekker et stille familieliv på landet med sin kone og seks barn. Han kan sitte i timevis ved klaveret og spille klassisk musikk. I tillegg er han en stor vinkjenner. Etter å ha studert medisin i to år brukte han de neste 11 til å lære alle sider ved vinproduksjon av onkelen. Lurton-familien er imidlertid ingen noviser innen vin siden den besitter to dusin Bordeaux-slott med til sammen 1250 hektar vinmarker. Deretter bekledde han en rekke ledende stillinger innen Bordeaux' vinverden.

Siste post var administrerende direktør for Cheval-Blanc, som har det til felles med et av Bordeaux' mest berømte vinslott Chateau d`Yquem, at det eies av den franske finansmagnaten Bernard Arnault. Siden han var så fornøyd med den jobben Lurton hadde gjort for Cheval-Blanc, ga han Lurton oppgaven å revolusjonere Chateau d`Yquem samtidig som den verdifulle tradisjonen som en av verdens mest prestisjefylte viner skal videreføres. Første steg var å lansere den fremste av alle sauternes'er for en primeur-salg. Samtidig skal han vurdere mulighetene for at slottet kan produsere en vin til, og da i form av en tørr hvitvin.

- Jeg har fått en enestående sjanse til å skape ny interesse for en gammel prestisjevin - en sjanse jeg simpelthen ikke kunne takke nei til. Jeg har tidligere vært konfrontert med samme utfordring som forvalter av Chateau Cheval-Blanc. Det er samme prinsipp som gjelder for de to slottene, nemlig en plikt om å gjøre mer enn sitt beste!, forklarer Lurton.

Chateau d`Yquem er for vinen det Rolls Royce er for bilen. Det er den eneste av de søte sauternes-vinene som er klassifisert Premier Grand Cru. Ironisk nok er det en parasitt, botrytis cinerea, som bidrar til vinens praktfulle fløyelsbløte særpreg. Som med mange andre epokegjørende oppdagelser ble denne ettertraktede muggsoppen som på fransk kalles pourriture noble (edelråte) oppdaget ved en tilfeldighet. I 1847 vendte slottets daværende svært bereiste eier, Markis de Lur-Saluces, tilbake etter en Russlands-reise. Han hadde vært lengre borte enn planlagt og nådde ikke hjem i tide til vinhøsten. Han oppdaget til sin fortvilelse av druene var overmodne og angrepet av muggsopp.

Han gjennomførte likevel vinhøsten, og en ny stjerne på det internasjonale vinmarkedet var født. Storfyrst Konstantin, den russiske tsarens lillebror, kjøpte likegodt hele 1847-årgangen av Chateau d´Yquem. Siden har vinen holdt seg på toppen som en av verdens fineste viner. Prisnivået for en flaske ligger på mellom 1400 og 20.000 kr avhengig av årgang og alder.

De nordvendte skråningene i Graves, hvor Chateau d´Yquem kommer fra, har et særegent mikroklima, som er av stor betydning for vinen. Luften er fuktigere enn i resten av Graves og i det nærliggende Médoc. Når den høstlige morgendisen brytes av solen, oppstår ideelle forhold for den edle muggsoppen. Den formerer seg på druenes skall, og konsekvensen er at vanninnholdet i druene reduseres. Druene høstes først når de er godt angrepet. Før hver drue høstes må de gjennom en toleddet prosess. For det første skal de nå et overmodent stadium. Deretter skal edelråten få et godt grep om drueskallet uten at druen råtner helt. Det er snakk om noen nervepirrende dager før det riktige innhøstningstidspunkt kommer. Fuktige morgener fulgt av mye sol midt på dagen er de ideelle klimatiske forholdene i d'Yquems vinmarker.

Resultatet er en hvitvin som alltid er søt siden sukkernivået i druene blir høyt. En uventet regnbyge kan ødelegge en hel høst, og tørke gjør at edelråte ikke utvikles. I løpet av forrige århundre inntrådte disse ugunstige forholdene ni ganger, i 1930, 1951, 1952, 1964 ,1972, 1974 og 1994. Slottets eiere har siden starten i 1847 levd etter prinsippet at det kun lages sauternes når man er sikker på at årgangen blir meget god.

Yquem som den benevnes til vanlig, har en fyldig og nærmest oljeaktig konsistens. Alkoholprosenten er ganske høy, 14-15 prosent. De siste to tiårs beste årganger er 1988, 1989, 1990, 1997, 2001 og 2003. Vinen skal helst serveres avkjølt men ikke kjøleskapskald. I Frankrike er det vanlig å servere Yquem til desserter med frukt. På Ritz i Paris og Savoy i London serveres den til årets første meloner. Noen foretrekker likevel blåmuggoster som roquefort, gorgonzola eller stilton.

Navnet på slottets eier har kun skiftet to ganger i løpet av 600 år. Første gang var i 1885, da Josephine de Sauvage ble gift med L. A. Lur-Saluces. Og neste gang i 1998, da 55 prosent av aksjene ble kjøpt av Bernard Arnault, leder av verdens største luksusindustri, Moët Hennessy Louis Vuitton (LVMH). Til sammen har Arnault investert mer enn 80 millioner euro.

Arnault har et prinsipp og det er at han kun kjøper det han kan tjene penger på. Men spørsmålet er så om han rent bortsett fra god pr-verdi, har gjort et godt kjøp. Det er en kjent sak at Yquem ikke har hentet ut sitt potensial de siste ti år. Den lange striden med de forrige majoritetseierne, familien Lur-Saluces med grev Alexandre i spissen, som da Lurton i mai 2004 overtok roret ble vippet ut av den daglige ledelsen, har gjort at Yquem mistet posisjon gjennom 90-tallet.

Dessuten er vin ikke lenger flytende gull i Frankrike. I løpet av de siste tjue år er salget av fransk vin halvert. Eksporten av Bordeaux-vin falt med ytterligere sju prosent i 2003. Bordeaux-vinslottenes kjellere en fylt med vin samtidig med at prisutviklingen for de aller beste vinene peker nedover. Omlag 1000 vinslott- og gårder i Bordeaux-distriktet er i store økonomiske problemer. Skjerpede regler for produksjon av alkoholholdig drikke og straff for lovovertredelser begått av alkoholpåvirkede personer får vinsalget til å fortsette fallet. Samtidig rammes Frankrike med sine kunstig høye vinpriser av den økende konkurransen fra nye vinproduserende land.

For å få fart i vinsalget satser franske vinfirmaer på å relansere seg på verdensmarkedet. Kvaliteten på vinen beregnet på eksport forbedres. Vinfirmaer i andre land kjøpes opp ellerallianser med utenlandske selskap knyttes for å forbedre markedsandelen til fransk vin i ulike markeder.

Som et ledd i franske viners fremstøt selges Chateau d`Yquem heretter gjennom en primeur-systemet. Lurton forklarer at det allerede i juni 2001 ble gjort forsøk med en primeur-salg av 25.000 flasker av 2000-årgangen til en pris av 1800 kroner. Han tilføyer at han fra 2003-årgangen helt har gått over til denne måten å selge på siden han har registrert at det er lettere å selge en så dyr vin året etter innhøstningen enn når den er klar for markedet som under Lur-Saluces' regime betydde fire-fem år etter innhøstningen. Dessuten er en primeur den etablerte måten å selge topp-bordeaux på. For å komme i rute og for å skape ny og nødvendig blest om Yquem ble 1999-årgangen tilbudt for 75 euro, den laveste prisen på over ti år. Forklaringen er også at 98-årgangen som er omtrent på samme kvalitetsnivå var vanskelig å selge til 100 euro, og prisreduksjonen på 25 prosent var det som skulle til.

2003-utgaven som altså er av en langt høyere kvalitet, ble solgt en primeur for 135 euro sist sommer. Høsten 2003 var imidlertid en av de vanskeligste i vinslottets historie. Etter regnbyger i dagene 5.-10. september fikk man endelig de nødvendige forhold for edelråte natten mellom 11. og 12. september som betyr den tidligste innhøstningsstart siden 1893. Etter ni dagers innhøstning, hvor en og annen regnbyge inntraff, måtte til slutt en god andel av druene oppgis. Men resten ble angrepet av tilstekkelig med botrytis cinerea, og nok til at den vil kunne tre inn i rekken av historiens beste Yquem'er hvilket betyr stort lagringspotensial. Antall flasker er imidlertid halvparten av et normalår. I dag har den en meget lys gullfarge. Den dufter av frukt, krydder og blomster og har stor fylde, masse søt frukt, friskhet og eleganse.