Og her snakker jeg ikke om at rødvin er godt for hjertet, men at Aulente Rubicone Rosso 2014 er blitt til under helt spesielle forhold. Den er nemlig laget av unge mennesker du normalt ikke forventer skal få til noe som helst, som stort sett blir sett på som en belastning for samfunnet.
15 årganger bak seg
På kollektivet San Patrignano som huser 1500 tidligere rusmisbrukere, er mestring og stolthet gjennom arbeid og opplæring, ikke almisser, målet. Med det som lages av håndverksprodukter av svært høy kvalitet er kollektivet 50 prosent selvfinansiert. Resten er bidrag fra venner av huset (og ikke en cent kommer fra statlige midler). Jeg besøkte kollektivet den gang vinproduksjonen fortsatt var under planlegging. Med den 15. årgangen av denne vinen viser de at også vinframstilling er noe som mestres til fulle.
Les mer om hvordan de jobber på San Patrignano
Aulente er nemlig en super sangiovese med saftig kirsebærkarakter og god friskhet samt fint bitt. En utmerket matvin som fungerer til alt fra hverdagslige retter som pasta eller gryter og grillmat til søndagsmiddag med lam.
Det er faktisk den samme vinen som det serveres 1500 glass av hver dag når hele kollektivet spiser lunsj sammen. Hvis noe slikt hadde skjedd i et norsk rehabiliteringsopplegg, ville det blitt ramaskrik. Det som imidlertid skiller San Patrignano fra norske rehabløsninger er at kaffe begrenses til en espresso om dagen og at det er totalforbud mot røyking (og snus). Her er det altså noen som har skjønt at vin (i moderate mengder) til mat ikke er rus, men oppdragelse i kultur.
Konkurrerer også prismessig
Siden starten er 25.000 ungdommer rehabilitert gjennom San Patrignano, og klargjort for samfunnet. Mange av dem har bidratt både i vinmarkene og i vinkjelleren til at San Patrignano er der de er i dag kvalitetsmessig – under kyndig (og gratis) veiledning av vinmakerstjernen Riccardo Cottarella.
Her kan lese mer om Riccardo Cottarella
Aulente er imidlertid ikke bare god fordi den er laget med hjertet. Den hever seg også godt over øvrige viner av samme drue i dette prissjiktet. Prisen er forresten omtrent den samme som da den ble lansert første gang i Norge for ti år siden. Og nåværende importør legger ikke skjul på at pris brukes som et virkemiddel for å få innpass på det konkurranseutsatte norske markedet.
Kvalitetsøkning på toppvin
Men også en av San Patrignanos toppviner, Montepirolo 2011, er veldig godt priset, gitt hva du får for pengene. Og denne vinen har vært et virkelig langt lerret å bleke for kollektivet. For mens kvaliteten på Aulente satt ganske godt fra starten, strevde de en stund med å få på plass de mer påkostete vinene. Først og fremst var eikebruken for tøff etter min vurdering. Men nå har også fått kontroll på den, for 2011-årgangen er imponerende konsentrert. En super vin for kjelleren og en utfordrer for mang en bordeaux og supertoscaner. Det er all grunn til å se fram til at resten av porteføljen til San Patrignano kommer på polet.
Også ost og spekemat i toppklasse
Fra 4. mars er Aulente Bianco 2015 på plass samt musserende Avenir. Men det er spesielt toppvinen Avi som representerer det ypperste av sangiovese fra denne delen av Italia, som blir spennende å smake i ny årgang.
San Patrignano ligger i Emilia-Romagna – i de såkalte Colli di Rimini – som fram til kollektivet kom på banen ikke hadde så mye å vise til vinmessig. Nå tar de også opp konkurransen på ost- og kjøttfronten gjennom sine premierte oster og spekematprodukter. Akkurat dette siste kunne vi faktisk klart å kopiere også her til lands – om det er tilstrekkelig politisk vilje og mot. Tar du utfordringen, Bent Høie?
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev