Krásná Hora Pinot Noir 2017 koster det samme som enkleste nivå av Burgund-pinot noir, men har alle kvalitetene pinotfansen leter etter. Det betyr eleganse, saftighet, fine tanniner og delikat eikebruk. Når den i tillegg er laget med minst mulig inngripen, gjæret med druenes egne gjærsopper, ingen klaring eller filtrering får du maks pinotkarakter for pengene. Druen er dessuten dyrket biodynamisk, noe som kjennetegner også de aller fremste produsentene i Burgund for tiden.

Bak denne vinen står den sympatiske tidligere dataprogrammereren Ondřej Dubas som ved en tilfeldighet lager vin. Årsaken er å finne i familiehistorien. Vingården som ble overtatt av onkelen i 2003 og nå teller 7,5 hektar, ble etablert av oldefaren før kommunismens inntog. Han hadde 2 hektar vinplanter og drev også med andre jordbruksprodukter som tradisjonen var og fortsatt er i Tsjekkia. Som alle andre bønder fikk han bare beholde 0,5 hektar «for eget bruk». - Hans beste vin var alltid de to fatene som inneholdt pinot noir og gewürztraminer, sier Ondřej. At det er noe han jobber videre med, er pinot noir-en et godt bevis på.

Han lager også en litt mer påkostet pinot noir

Pinot noir fra Tsjekkia høres muligens ut som en feilkobling for noen. Men det er altså en veldig gammel tradisjon. For å ta en rask geografisk recap: Vinområdet er Moravia som er den største av de to vinområdene i Tsjekkia, med 19.000 hektar fordelt på fem underområder.  

Les mer om vinproduksjon i Tsjekkia her

Krásná Hora som er navnet på vingården, ligger i sørøstre delen av underområdet Slovatska. Som navnet antyder ligger det nært Slovakia, og bare halvannen times kjøring unna eksempelvis Wachau i Østerrike. – Selv om vi har en vinhistorie som går tilbake til 1000-tallet da franske cisterciensermunker begynte med druedyrking, og er så nær de mer kjente områdene i Sentral-Europa, ser alle på Tsjekkia som eksotisk, ler Ondřej. 

Slovatska ligger på 49. breddegrad og har samme klima som eksempelvis Champagne. Derfor trives druer som pinot noir og chardonnay så godt. Men dette er nygamle druer for området, følge Ondřej.

For med kommunismen ble det satset på mer produktive druesorter som müller-thurgau, grüner veltliner, welschriesling, riesling, st laurent, zweigelt og blaufränkisch, som står for 57 prosent av landets vinareal, og den «franske» delen av vinhistorien gikk nesten tapt.

Det er hva Ondřej og hans kolleger nå bøter på ved å satse på franske druer.

Denne produsenten fra Moravia er også verd å prøve

Slovatska er et veldig stort underområde – fra den ene til den andre enden er det 80 kilometer, så forskjellene er betydelige. De beste for pinot noir er hvor Ondřej holder til. Her er landskapet kupert med et jordsmonn bestående av sand, leire og litt kalkstein.

Krásná Hora betyr da også «vakkert åslandskap», og det var ikke tilfeldig at det var her de franske munkene anla vinmarkene for 1000 år siden. – De valgte de sørvestvendte skråningene som ikke blir angrepet av frost om våren samtidig som de gir nok sol til å modne druene, forteller Ondřej og legger til:

- Siden klimaendringene har nådd oss også med mindre nedbør om vinteren som gir mindre fuktighet i grunnen, var fjorårets varme utfordrende, men dette jordsmonnet sørger for å holde på den lille fuktigheten som fantes, så det er helt tydelig at munkene visste nøyaktig hva de gjorde, og for oss er den kunnskapen av uvurderlig betydning.

Takket være klimaendringene dyrker de også cabernet og merlot med stort hell, Krásná Hora Bernety 2014 er med 12 prosent alkohol og en leskende og myk munnfølelse, en interessant avstikker med disse druene.

Selv om de også dyrker chardonnay med stort hell, er hovedfokuset pinot noir som også gjør at musserende vin er et vekstområde. Den lages i en helt annen stil enn markedsleder Bohemia Sekt som kommer i et antall av 24 millioner flasker, med charmatmetoden og en del restsukker.

Krásná Hora Blanc de Noir Brut Nature 2016 er nemlig helt tørr og er laget med klassisk metode med åtte måneder på bunnfallet i tank og fat før flasketapping og deretter 20 måneder på bunnfallet i flasken før omkorking, og altså uten tilsetting av sukker (dosage). Den er laget av pinot noir alene av druer som plukkes tidlig ved en potensiell alkohol på 18-19 grader for maksimal syrefriskhet. Det kjennes igjen i smaken som er fyldig og preget av moden rød eplefrukt og gjærbakst, godt skum og god friskhet og tørrhet. Et topp følge til fingermaten.

Druene til denne og til Krásná Hora Blanc de Noir 2016, en mellomting mellom en hvitvin og en rosevin, og nok en lekkerbisken, kommer fra andre vinmarker enn de som brukes til rødvinene. Her er klonene nemlig tyske, og ikke så godt egnet til rødvin, ifølge Ondřej.

Til rødvinene er det Dijon-pinot-kloner som brukes. Og det er her veksten kommer framover. – Vi trenger mer areal for å plante, men det er ikke så enkelt å få kjøpe, eller overtale noen til å omplante med noe som gir lavere avling siden de krever at druene dyrkes biodynamisk. – I 2017 fikk vi etter seks års forhandlinger, endelig kjøpe noen hektar for å plante pinot noir, forteller han.

De biodynamiske preparatene får de fra en biodynamisk gård i Bohemia (nord for Praha) som har hjulpet dem mye underveis i konverteringen fra økologisk til biodynami. De har valgt å ikke sertifisere seg siden det er en kostbar prosess all den tid det ikke finnes noen Demeter-representasjon i Tsjekkia.

Siden verken Ondřej eller onkelen har ønolog- eller mikrobiologibakgrunn, får de hjelp av noen som har det. De fleste vinbøndene i området har en annen jobb ved siden av.

Innhøstningen gjøres av landsbyens eldste, og det er en gammel tradisjon.

– Bestemoren min organiserer det hele i vår landsby og samler 300 innhøstere. Alle har veldig lang erfaring, siden de har sin egen lille parsell, så de vet hva de skal gjøre, men for hvert år som går blir det stadig færre plukkere. De unge vil ikke gjøre dette, sukker Ondřej og spekulerer på om det på sikt vil være mulig å robotisere denne prosessen.

Med én fot i tradisjonen og én i det moderne, følger Krásná Hora med på trendene. Sist ut er lavalkoholvinen La Blanca som lanseres i 2018-årgang i Norge i mai. For å sikre 10 prosent alkohol, er druene innhøstet tidlig. Før spontangjæring får mosten 10 dagers skallkontakt i gjennomsnitt, og lengst for gewürztraminer som er en av de fem druene i blandingen. Deretter får vinen et opphold på bunnfallet i ståltank fram til jul.

Vinen som er helt tørr med 0,7 gram sukker og 6 gram syre, tappes ufiltrert og usvovlet. Den vil koste 175 kroner, og spås på grunn av sin karakter stor suksess på det norske markedet.

Den er nemlig fruktig og syrlig på en veldig kul måte. Både artig og seriøs på samme tid. Og derfor like godt egnet til mat som alene.

Dette er ikke den første vinen med skallkontakt fra Krásná Hora, for Krásná Hora Gewürztraminer har tre-fire uker på skallene før pressing. Den kommer i mai i 2018-årgang og nå som ufiltrert og usvovlet. En helt ny take på denne for mange «udrikkelige» druen, aromatisk så det holder men mer i en appelsinaktig retning enn den klassiske litchi og rose-greia, samt ikke minst helt tørr.

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....