Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Når du gir en vinflaske i gave er det imidlertid lurt å "safe". Med andre ord å velge en vin som enten kommer fra et kjent område og et kjent hus eller å velge en vin som "alle" liker. Det første er som gave det mest interessante.

Bordeaux, Burgund, Champagne, Barolo og Chianti er kanskje de aller mest kjente og dermed mest statuspregete vintypene. Velger du gaver herfra er du på trygg grunn. Den eneste faren, og den er ikke ubetydelig, er at vinen er ødelagt av kork eller oksidasjon. Det er likevel en stor trygghet i at de aller fleste er klar over at hvis vinen både lukter og smaker vondt, så er det full mulighet til å bytte den/få pengene i retur. Den sjansen er absolutt verd å ta.

Sannsynligheten for at en dyr vin har en dårlig kork er mindre, i alle fall teoretisk, siden de beste korkene koster vesentlig mer. Betalingsviljen er klart større hos en som får ti euro for vinen sin mot en som får én euro. De fleste kvalitetsprodusenter er smertelig klar over dette forholdet.

Det er sikkert også burgundprodusenten Sylvie Esmonin, selv om jeg til dags dato ikke har opplevd dårlig kork med noen av hennes viner (men det er ikke noe endelig bevis for at problemet ikke eksisterer). Hennes Esmonin Gevrey-Chambertin Vielle Vignes 2002 (47984) er som navnet antyder laget av druer fra gamle og dermed lavtytende vinstokker. Hvilket forklarer den fantastiske konsentrasjonen til en gevrey i denne prisklassen å være. Dessverre har prisen krøpet over tre hundrelapper siden forrige årgang, men de 18 ekstra kronene er absolutt verd å legge i julegaven.

Selv om den er signert en kvinne, er dette ingen feminin vin i vanlig forstand. Den har nemlig en kraft og et aromabilde som heller peker i motsatt retning med toner av viltkjøtt, krydder og fat i tillegg til en aldeles uimotståelig kirsebærkarakter. Raffinementet er i behold i rikt monn hvilket gjør dette til en vin som er veldig umiddelbar selv for burgundernovisen. Dens ungdommelige karakter bør imidlertid dempes gjennom dekantering, eller ved at den legges til side et år, i første omgang. Da har den heldige eier mye godt å se frem til.

En stor viltvin er også toscaneren Poliziano Vino Nobile di Montepulciano Asinone 2003 (33092). Riktignok ikke en chianti men vino nobile høres ikke bare gjevt ut, det er også en av de beste kildene til en topp toscaner, særlig når avsender er Poliziano. Mens 2002 var et strålende år i Burgund, var det tilsvarende dårlig i Montepulciano. Der er det imidlertid 2001 som gjelder. Og Asinone er rett og slett fantastisk i denne årgangen. Stor rikdom, i en tett og kompakt stil som holdes oppe av friske syrer og meget fine tanniner. En drøm til de virkelig rike viltrettene.

Bare barolo er barolo, men prisen er ofte avskrekkende. Det finnes imidlertid håp under tre hundre kroner som i tillegg gir mye barolo for pengene. Costa di Bussia Barolo 2001 (44672) fra Tenuta Arnulfo henter sine druer fra en av de mest ettertraktete barolovinmarkene, nemlig Bussia, som kjennetegnes av et veldig godt jordsmonn for nebbiolo, nemlig hvit kalkholdig mergel med innslag av sand og noe leire. I kombinasjon med en gunstig eksponering får druene mye sol.

2001 var dessuten en meget god baroloårgang og det skinner gjennom i denne vinen som gir et veldig godt bilde av hva nebbiolo og barolo er - om enn i ungdommen, for denne vinen vil utvikle seg videre i minst fem år. Men allerede i dag er den et deilig følge til gode retter med rødt kjøtt, gjerne med noe fedme i tilbehøret slik at syrene og tanninene får noe å jobbe med.

Aller sikrest er du kanskje med en bordeaux, i hvert fall hvis mottaker ikke bryr seg om høy trendfaktor. Det er nemlig ikke til å komme fra at bordeaux ikke er spesielt hipt, men perfekt til en foretrekker det klassiske, enten det er klær, bil, litteratur eller altså vin. De såkalte østsidebordeaux'ene som har en dominans av merlot i blandingen og derfor er mykere og mer tilgjengelig allerede i ung alder, tas imidlertid imot med et bredt smil av alle. Aller deiligst og forførende er vinene fra den bittelille appellasjonen Pomerol som Ch. la Fleur Maillet 2001 (44747) er en veldig god representant for. Nydelig er et dekkende uttrykk, både hva aromaer og munnfølelse angår. Den krever for øvrig forseggjorte viltretter, gjerne filet av reinsdyr. Og blir den ikke drukket i år, så vil den skape glede når som helst eller si løpet av de 8-10 nærmeste årene.

Den kanskje aller mest bejublete vintypen i gaveform er champagne. En vin som mange ikke unner seg ofte nok, som regel blir det billigere kopier. Ikke det at det nødvendigvis er en dårlig erstatning, men 200 + oppleves av mange som vel råflott. Men når bobler skal gis som gave, bør det være the real thing. De fleste champagner, de såkalte non vintage - uten årgang, er drikkeklare når de lanseres. De med årgangsbetegnelse har i tillegg et utviklingspotensial i flasken. Årsaken er at produsentene gjerne plukker ut de beste druene til årgangsutgavene samtidig som den tredje og minst lagringsdyktig druen, pinot meunier, ikke benyttes. Dermed er det pinot noir og chardonnay igjen.

Og Palmer Brut 1998 (34679) har to tredel av den første og en tredel av den siste. Mens pinot noir bidrar med frukt og ryggrad, er chardonnays styrke eleganse. Som en skjematisk beskrivelse. Men den stemmer veldig godt for denne champagnen som for øvrig er et i særdeleshet godt kjøp. Øvrige årgangschampagner starter stort sett på godt over tre hundre kroner. 1996 er dessuten er ultraklassisk år for champagne siden både de røde og de hvite druene ble vellykket. God syre er selve nerven i en champagne som vil lide hvis temperaturene blir for høye.

Etter ni år hvorav fire på bunnfallet før omkorking, er denne champagnen fortsatt ungdommelig. Men aromaene vitner om en viss utvikling. Duftbildet er delikat og fruktig med mye epler, både gule og melne rød, snev av tropisk gul frukt, blomster samt bakst og svake toner av lær og mokka. Anslaget er fruktig med fine bobler, veldig gode syrer samt et fint modent preg fra lagringen på bunnfallet, lett fin bitterhet mot slutten, avslutningen er frisk og fruktig og ettersmaken overraskende lang. Den etterlater en svært behagelig fruktig munnfølelse som altså sitter lenge. Derfor er den deilig som en forfriskende aperitiff, men enda mer velegnet på matbordet. For denne champagnen tåler forseggjorte retter av så vel hummer som kalv. Og drikkes den ikke i år, så vil den smake enda mer fortreffelig om fem år.

w MMS:

Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.