De erfarne hjemmebryggerne Jens Maudal, Arne Eide, Rune Eriksen og Egil Hilde, har som mange andre ekte ølhunder irritert seg over ølutvalget i Norge. Men i stedet for å fortsette klagekoret, valgte de å gjøre noe med det. Haandbryggeriet var plutselig en realitet. I noe større skala enn hva hjemmebryggingen hadde foregått, men ikke så mye. For det i øyeblikket minste bryggeriet i Norge lager øl etter hands on-prinsippet, eller håndverksmetoden som står mer i stil med navnet.
Det gjør også det faktum at prosjektet fortsatt i stor grad er dugnads- og hobbybasert selv om Maudal ofrer seg på fulltid for å fylle ut øltilbudet i Norge.Når det gjelder råvarene, er Haandbryggeriet like kompromissløst som sin kollega i Grimstad. - Vi kjøper kun den beste malten, og den er dyr, understreker Maudal. Det er såkalt floormalt som altså er tørket på gamlemåten. - Vi knuser malten selv i egen mølle slik at den blir akkurat slik vi vil ha den, ikke for fin og ikke for grov, forklarer han.
Gjæren velges også ut med omhu. - Gjæren er utrolig viktig for det endelige resultatet. Siden vi hadde testet ut det meste på forhånd etter mange år som hjemmebryggere, endte vi opp med tre ulike gjærtyper, en for ale, en for hvete og en for belgisk øl, sier Maudal som har brygget øl på hobbybasis i 14 år. Han ser med blandete følelser frem til brygging med sistnevnte gjærsort siden den inneholder noe villgjær som kan forårsake ettergjæring i flasken og de problemer det må medføre. Men ølbrygging skal være spennende og litt uforutsigbart, skal vi tro de nyslåtte bryggerimesterne. Siden Haandbryggeriet ikke har eget laboratorium, må gjæren fornyes jevnlig for å gi optimal smak.
Det første brygget ble satt i mai 2005 og i løpet av forsommeren var i alt fem ulike øltyper klare for tapping. I tillegg til dette grunnsortimentet vil Haandbryggeriet også ha en håndfull sesongøl. - Finner vi noe spennende, lager vi det, ler Maudal. Foreløpig gjenspeiler sortimentet gründernes egen smak. Hveteøl er en relativt lite kjent ølsmak for nordmenn og det ønsker Maudal & co å gjøre noe med.
Derfor byr Haandbryggeriet på et lyst og et mørkt hveteøl, en hvetebock, et lyst belgisk øl med hveteinnslag i tillegg til klassikere som india pale ale, porter og juleøl. - Til hveteølbryggingen bruker vi en gjær som gir minimalt med banansmak, først og fremst fordi vi selv ikke liker den stilen, men også fordi smaken blir mye renere og mer klassisk. Gjæren vi har valgt gir mer sitruskarakter og det understreker friskheten i ølet, påpeker Maudal.
Dunkel Weizen er den modne utgaven rent aromamessig, med toner av eplekjeller, mokka og brødbakst. Smaken er fruktig med mokka og sjokolade og med fint balansert maltbitterhet, overraskende frisk finish. Et øl som passer fint som tørsteslukker i den mørke årstid eller til grillet lyst kjøtt. Den spesielle karakteren oppnås ved hjelp av sjokolademalt.
Maudal har store forventninger til belgiskinspirerte Ardenne blond som han håper skal slå an blant kvinner og de som ikke er så glad i humlebitterheten. Ved siden av at det er brygget med lite humle, er det brukt hovedsakelig lagermalt, og litt koriander setter en ekstra spiss. Duften er svært innbydende med tropisk frukt, krydder og brødbakst. Smaken er frisk og fyldig med flott fruktighet og god lengde. Et øl for vinelskeren som er et godt alternativ til rike rieslinger. Nydelig til krydret mat, lyst kjøtt eller skalldyr, gjerne med fet saus.
Mer av alt er det i Porter som er brygget med flere maltsorter. Det er svært mørkt med en vinøs duft av mokka og nybakt brød. Smaken er maltpreget med god bitterhet, en del røyk og ganske liten sødme. Dette er derfor ikke et dessertøl, men mer til kraftige viltretter som rype med tradisjonell viltsaus.
Foreløpig på eksperimentsstadiet er planene om et belgisk surøl à la Rodenbach som har fått arbeidstittelen Haandbach. Aromaene er særpreget i retning gammel bringebærssaft og lagrete frukter. Anslaget er syrlig med innslag av bringebæreddik, animalske toner kommer inn mot slutten. Ettersmaken er svært lang. Et øl med en imponerende syrestruktur som imidlertid krever lang tilvenning, men som ikke finner sin like i den norske ølfloraen. Og da har vi vel plass til den også?
Samtlige ølsorter er smakt etter kun et par ukers lagring, hvilket ikke er ideelt for de mørkeste og sterkeste. Når produksjonen etter hvert går mer på skinner, vil de ulike øltypene først sendes ut på markedet når de har oppnådd et minimum av modning.
Siden ølet overhodet ikke er filtrert, gjøres det oppmerksom på dette forholdet på etikettene. - Nordmenn er ikke vant med grumsete øl, men vi synes det er viktig å lære opp forbrukerne til å sette pris på den ekstra smaksfylden bunnfallet gir, understreker Maudal og fortsetter:- Norge er det siste land i Europa til å oppdage ølets mangfold, og siden vi tror at tiden nå er moden, er vi svært optimistiske til at vårt bidrag til den norske ølfloraen skal bli godt mottatt. Dessuten håper vi at flere følger etter slik at vi kan få et tilbud på linje med det som har utviklet seg i Danmark i løpet av de siste årene hvor det i dag finnes nærmere 50 småbryggerier, sier han.
Ølbryggerne valgte å kjøpe alt nytt i stedet for å mekke på brukt utstyr. Investeringen er ikke på mer enn en halv million, og mesteparten gikk med til å tilfredsstille kravene som stilles til lokaler for næringsmiddelproduksjon. Bryggeriet har nemlig inntatt en tidligere strømpefabrikk som ligger idyllisk til i en hage i et eldre boligkvartal i Drammen sentrum, for øvrig rett bak Aass Bryggerier som distribuerer for Haandbryggeriet. Siden alle øltypene fra Haandbryggeriet er av sterkøltype, er distribusjonsspørsmålet til privatmarkedet løst, det er det Vinmonopolet som tar seg av. Men serveringsbransjen er det aller viktigste utstillingsvinduet for ølentusiastene i Drammen.
Foto: Jan H. Amundsen, Rune Guneriussen
