Sheperd's pie er like kjært for engelskmenn som lapskaus er det her til lands. Men på samme måte som for vår hjemlige rett (som egentlig ikke er norsk) syndes det mye mot denne paien som slett ikke er en pai i ordinær forstand siden den ikke innebærer noen form for paideig. Konseptet er nemlig en kjøttgryte med et lokk av potetmos som gratineres. Franskmennene ville kalt den "parmentier" oppkalt etter mannen, Antoine-Auguste Parmentier, som introduserte dem for poteten på 1700-tallet.
Glem kjøttdeigen
Selv om retten har et romantisk navn - gjeterens pai - og mange briter har den som sin klare favoritt forbundet med sentimentale barndomsminner, har den som så mye annet gjennomgått en forenkling og demokratisering som har tatt fra den mye av karakteren og den gode smaken. Etterkrigstidens krav til husmoreffektivitet og -rasjonalitet har kuttet ned på tilberedningstiden og dermed introdusert mindre smaksgivende ingredienser. I dag finnes det knapt en oppskrift på sheperd's pie som ikke inkluderer ferdig kjøttdeig eller for den saks skyld rester etter så vel kjøtt som grønnsaker fra dagen før. Ikke noe galt med å bruke rester, og mang en brite mener at denne retten må lages av kjøtt som allerede er kokt, men det blir definitivt ikke det samme - og med hånden på hjertet ikke spesielt godt.
En sheperd's pie blir nemlig ikke et festmåltid med mindre du velger litt mer tidkrevende kjøtt enn anonym og smakløs kjøttdeig fra kjøledisken. Så selv om det egentlig er å bryte med konseptet å bruke annen enn grovhakket eller malt kjøtt, vil renskåret oksebog av beste kvalitet gjøre susen. Da behøver du ikke annet tilbehør enn en annen meget tradisjonell brite, nemlig HP-sausen. Denne sausen har fått navn etter engelskmennenes storting, House of Parliament, fordi sausens opphavsmann hadde klart å få den inn på menyen til parlamentsrestauranten.
Statsministerketchup
Selv om statsminister Harold Wilson etter sigende brukte å dekke maten med et lag HP-saus, og mange briter elsker å dyppe pommes frites'en i sausen, er den noe helt annet enn ketchup. Ingredienslisten er lang og eksotisk med så vel dadler, tamarind og soya som krydder. Det sies at denne type saus ble så populær fordi den ga vanlige folk en smak av den store verden som frem til da var forbeholdt de rike. HP-saus er mildere enn eksempelvis worcestersaus som inneholder chili og derfor oftere brukes som krydder enn som tilbehør.
HP-saus er nok ikke barnas favoritt, til det er den for syrlig og krydret. Paien klarer seg imidlertid helt fint uten denne sausen. Den klarer seg også uten den foreslåtte rødkålsalaten som er en moderne variant av cole slaw (surkål uten karve). Sheperd's pie er derfor utmerket feriemat eller hyttemat - forutsatt at hytta har steikeovn. Men ikke for det. Sheperd's pie kan deles opp i sine komponenter og serveres i en forenklet versjon som slett ikke er å forakte - server rett og slett potetmosen à part (ved siden av) for å bruke enda et fransk kjøkkenuttrykk.
Norsk øl leder
Godt blir det uansett og til et slikt herremåltid passer det med noe ganske smaksrikt i glasset. Tatt rettens opprinnelse i betraktning er øl nærmest en selvfølge - også fordi vi har inkludert øl i oppskriften. Blant de engelskproduserte øltypene som ble testet til denne paien, var det kun Guinness som kunne hevde seg. De andre var enten for bløte, lette og drikkevennlige eller rett og slett for bitre uten den nødvendige komplementære sødmen til at det ble suksess.
Guinness derimot er svart som natten med et mykt nærmest fløyelsaktig skum, behagelig friskhet og god bitterhet. Slett ikke verst til. Noe mer friskhet men mer dempet bitterhet er det i Frydenlund Bayer som også er en ok partner. Mer av alt er det i Aass Bayerøl, men det kunne vært enda mer for perfeksjon. Det oppnås først med Frydenlund Bokkøl (2637) (33 cl) som du altså må på polet for å få tak i.
Det må du også for å få kjøpt vinen til paien. Og vin som følge går nok ølet en høy gang - i denne forbindelse. I hvert fall så lenge vi treffer riktig både hva angår fylde, syre og tanniner. For vinen skal ikke være for kraftig. Retten er nemlig ikke spesielt fet, og det fettet som finnes stammer fra melkeprodukter som melk, ost og smør. Derfor er syrene viktigere enn tanninene. Og vi må for all del være på vakt overfor et uttalt fatpreg.
Forfriskende kontrast
Siden oksekjøtt er glad i druer som cabernet sauvignon, fungerer franske Elegant Frog Cabernet Sauvignon 2008 (15669) meget godt til kjøttpaien. En ung og spenstig og samtidig svært allsidig matvin.
Toscanske Selvapiana Chianti Rufina 2011 (33169) gjør også en veldig god jobb sammen med maten takket være sitt parfymerte kirsebærpreg og gode friskhet som skaper en flott kontrast til kjøtt- og potetblandingen.
