Den amerikanske ølindustrien er totalt dominert av gigantene Budweiser, Miller og Coors. Deres masseproduserte øl har mer eller mindre hatt monopol på amerikanske ølkonsumenters smaksløker siden 50-tallet. For tjue år siden var så å si samtlige små bryggerier utkonkurrert, 
og de eneste andre ølmerkene som fantes i butikkhyllene var lavprismerker som smakte enda verre, eller mindre, enn de store merkene.
I dag er situasjonen endret. Selv om de tre store fortsatt dominerer markedet, er kategorien kvalitetsøl den eneste som er i vekst. Du kan derfor finne mye spennende øl, både europeisk og amerikansk, i så godt som en hver velassortert butikk landet over.
Riktig øl trendy
1983 fantes det bare 60 aktive bryggerier i USA. I desember 2005 er det 1368 hvorav 1334 såkalte "craft breweries" som vil si bittesmå til middels store håndverksbryggerier.
De aller fleste er etablert og drives av folk med et lidenskapelig forhold til øl. Det har ført til at merker som Magic Hat, Sierra Nevada, Dogfish og Anchor Steam sakte men sikkert har spredt seg utover USA og til og med utenlands.
Et av bryggeriene som kan ta en stor del av æren for dette er Brooklyn Brewery.
Eier og direktør Steve Hindy forklarer hvorfor: - I begynnelsen hadde vi store problemer med å få en distributør for ølet vårt siden de store bryggeriene og grossistene ikke var interessert i et lite, og i deres øyne dyrt amerikansk merke. Derfor startet vi vårt eget distribusjonsselskap, og da var vi naturligvis nødt til å ta med også andre merker for å få lønnsomhet. Vi fikk etter hvert renommeet som grossisten med alle kvalitetsølene, både amerikanske og importerte. På nittitallet ble det veldig trendy å drikke "riktig" øl i New York, og da var vi den viktigste leverandøren.
Hindy mener at siden Boston Brewery hadde en nøkkelrolle i det å introdusere øl av høy kvalitet i New York, USAs mest trendskapende by, så har bryggeriet også en del av æren for at det i dag er mulig å finne minst et par amerikanske kvalitetsøl selv på bensinstasjoner i Midtvesten.
I dag er Brooklyn Brewery så veletablert at distribusjonsselskapet nylig ble solgt for å kunne konsentrere alt om selve bryggingen.
Populært barøl
Bryggeriet ble etablert av Hindy og hans gode venn og nabo, Tom Potter, i 1987. Hindy var ildsjelen bak prosjektet med en fortid som energisk hjemmebrygger. Han har bakgrunn som journalist, og det var i tiden som AP-korrespondent i Midtøsten at han fikk interesse for å brygge sitt eget øl. Siden alkohol var forbudt, var det ikke uvanlig at vestlige gjestearbeidere brygget sitt eget øl og Steve ble etter hvert imponert over hvor godt det ble.
For å gjøre en lang historie kort, Brooklyn Brewery ble raskt en lokal favoritt i New York, og i dag er det riktigere å betegne virksomheten som et stort "mikrobryggeri" med håndverksfølelsen i behold. Det er noe bryggerimester, Garret Oliver, er nøye med å understreke:
- Vi er i prinsippet fortsatt hjemmebryggere, bare i større skala.
Oliver som er blitt en kjent foregangsmann for kvalitetsøl i amerikanske medier forteller med innlevelse om prosessen og viser stolt frem bryggeriet. Lokalene er et tidligere støperi i det nå så hippe Williamsburg i Brooklyn, et stopp med tunnelbanen fra Manhattan.
- Vi arbeider nøyaktig slik øl er blitt laget i tusen år, selvsagt har vi moderne utstyr men ellers er det lite som skiller, forklarer Oliver.
Storselgeren er Brooklyn Lager, et halvmørkt øl med en svært fyldig smak som er blitt en populær variant på tappetårnene i New Yorks barer.
Mer utadvendte amerikanere
- Vi har alltid omtrent ett dusin ulike sorter øl i produksjon. Siden vi kan omstille produksjonslinjen raskt,
er det ingen problemer forbundet med å brygge sesongøl. Vi laget for eksempel nylig et juleøl som var spesialdesignet for det danske markedet.
Både Garret og Steve blir litt brydde når de svarer på hva som skjedde med ølkulturen i USA i forrige århundre. Steve mener det var markedskreftene som styrte etter andre verdenskrig og at det gikk utover hele mat- og drikkeindustrien:
- Konsolideringer av industrien førte til stadig mindre utvalg samtidig som markedsføringen ble mer og mer sofistikert og overbeviste forbrukerne om at deres produkter var best. Det gjelder ikke bare øl, bare se på hvor dominerende Wonderbread og Velveeta ost er.
Garret legger til at forbudstiden tok knekken på en stor del av de mindre bryggeriene i USA og at helt fram til nærmere årtusenskiftet, var vanlige amerikanere ikke vant til å reise utenlands. Derfor var de stort sett fornøyde med sine nasjonale ølmerker, de hadde jo ikke noe å sammenligne med. Han fortsetter:
- I dag er alt helt annerledes. Trenden med mikrobryggerier og kvalitetsøl hører med i samme kulturelle sammenheng som fører til at vi nå kan kjøpe ti ulike typer olivenolje og et titall forskjellige oster i helt vanlige butikker på den amerikanske landsbygda.
Stor optimismeGarret ser på yrket som bryggerimester som nært beslektet med kokekunsten.
- Å brygge øl er en prosess som raskt gir resultater. Du kan endre på oppskrifter og få helt andre smaker fra de samme råvarene. Det handler om teknikk og fingerspissfølelse - akkurat som i kjøkkenet.
Brooklyn Brewerys omsetning økte med 20 prosent i fjor mens de store bryggeriene tapte terreng. Det er kun håndverksbryggeriene som kan vise til vekst i et stagnerende marked. Som markedssegment utgjør småbryggeriene fortsatt bare 3,2 prosent, men denne delen av "ølindustrien" vokste med 7 prosent i 2005. Selv om det høres ut som en uinteressant nisje, er det ikke tilfellet siden det representerer 3,7 milliarder dollar. Da er det lett å regne ut hvor store de tre store er.
Steve Hindy ser ingen hindre for at ikke fremtiden skal gi ytterligere vekst for amerikansk kvalitetsøl.
- Vi mindre lokale bryggere har vokst kontinuerlig i et marked der de store bryggeriene bare stjeler av hverandre eller seg selv, og ingen ekte tilvekst. Vi derimot skaper nye ølforbrukere ved å by på produkter som smaker bedre og samtidig har et mer bevisst forhold til både miljø og samfunn. Derfor kan fremtiden bare bli enda bedre, slår han fast.
Tekst og foto: Johan Olander
.png "Møt over 40 anerkjente vinprodusenter på Taste vinmesse")
