-Vi har vært litt tøff i trynet og sagt at bodøværinger kan lage godt øl, ler Andreas Myrvold, daglig leder og oppvasker ifølge egen stillingsbeskrivelse.
Det har bryggeriet nå grundig dokumentert. For Bådin gjorde nesten rent bord i årets Bryggeribråk og slo ut fire andre bryggerier på veien til finalen. Der møtte de ramsalt konkurranse fra vikingene fra Borg Brugghus og Reykjavik. Enden på visa ble at islendingene overbeviste gjestene hårfint mer. Men det er ingen sure miner å spore hos verken brygger Steinar Andersen eller oppvasker Andreas. -Vi er overveldet over å komme så langt. Andreplassen betyr utrolig mye for oss, smiler begge bredt.
Nye lokaler – nye muligheter
Andreas er en av de seks investorene bak bryggerisnakkisen Bådin. Og den eneste av dem som nå kan hente ut lønn. Dermed er behovet for dugnadsinnsatsen fra gjengen bestående av en ingeniør, en lege, en designer, en økonom, en bibliotekar og en filosof, alle med røtter i Bodø, redusert. Men Bådin er fortsatt et lite bryggeri med bare én heltidsansatt brygger, en bryggerassistent på deltid i tillegg til Andreas.
-Vi vil være sikre på å kunne være leveringsdyktige overfor de kundene vi allerede har, og valgte derfor å vokse organisk, sier Steinar som forteller at rundt halvparten av produksjonen nå selges utenfor Bodø. Særlig på fat. Det er ikke like lett å få innpass på utelivets tappelinjer i Bodø. Derfor er det så å si utelukkende flaskeutgaven av Bådin du møter på byen lokalt.
-Det vi mangler nå er bryggetanker, forteller Andreas og legger til at de er snart på plass. Dermed blir kapasiteten 3000 liter i uka.
For etter at de i sommer flyttet til nye og svært romslige lokaler i det tidligere vaierverkstedet til fiskegrossisten Løvold, har de omsider fått ekspansjonsmuligheter. Men høsten og vinteren blir hektisk for å ta igjen det tapte og følge opp den økte interessen, også i kjølvannet av Bryggeribråk.
Interessen for bodøbryggerne har nemlig spredt seg som ild i tørt gress det siste året. Utenfor bygrensene er det kvaliteten som har gitt det gode ryktet. På hjemmebane er det de lokale referansene. Alle ølene har nemlig et eller annet stedsnavn knyttet til Bodø. Dette er koder som først og fremst betyr noe for bodøværingene. Derfor er det en nærmere forklaring på navnevalget på alle etiketter.
-Vi synes det er viktig å fortelle historier for hvert øl, sier Thomas Strøm som er mannen bak ordene, bibliotekar som han er til daglig, men som jobber med salg og markedsføring av ølet på si.
Brunostøl?
Et av de aller første ølene som ble brygget var Rensåsen, en pale ale med mosaic-humle som de selv lett ironisk omtaler som hipsterhumlen. Men bakgrunnen for å bruke den er også fordi den er «født» i samme år som Bådin, nemlig i 2012.
Rensåsen er navnet på et friområde som ofte brukes til utendørskonserter. Kompisgjengen bak Bådin vokste nærmest opp i skateparken på Rensåsen som har 8011 som postnummer. Det er også navnet på Bådins dipa med 84 ibu. En solid munnfull med veldig god balanse mellom malt og humle, god fruktfylde i retning svisker som gjør at den gir assosiasjoner til en belgisk dubbel.
Det er derfor bare postnummeret det har til felles med Rensåsen-ipa-en. Den brukes i sin tur til å lage remixer, som Rensåsen Remix 05 med bjørkeskudd. Det er for øvrig det eneste ølet så langt som nyttiggjør seg lokale ingredienser. Rent bortsett fra vannet som i Bodø er veldig godt egnet til brygging, mineralsvakt, bløtt og rent, ifølge brygger Steinar.
Han fabulerer imidlertid om å lage et øl med møsbrøm, som er det lokale ordet for gomme/prim, eller kanskje brunost? Utenfor Bodø ligger nemlig Misvær som en gang var hjemsted for en av landets mest kjente geitoster. Men som nå bare er et fattig minne som et av mange ostebrands i Tine-porteføljen.
-Tanken er å bruke mysen fra et av de lokale ysteriene, som det på Kjerringøy, forteller Steinar som ennå ikke har bestemt seg for hvilken type øl dette skal bli.
Samarbeid med lokale produsenter er allerede innledet ved at restene etter bryggingen leveres til bønder i nærområdet som er glade for å få litt smaksrikt tilskudd til dyreforet. Dessuten får Craig Alibone – Bodøs eneste rendyrkete sjokoladekonditor - noe av vørteren etter bryggingen av Mørkved-stouten. - Han bruker den i en sjokoladetrøffel, og vi har planer om å brygge et sjokoladeøl med hans ingredienser, sier Steinar.
Slukker kaffetørsten
Mørkved, et forsted til Bodø, er selvsagt som skapt for å navngi Bådins stout. Den er en svært balansert utgave av sorten med stor munnfølelse, kremaktig skum og overraskende leskende avslutning i tillegg til den forventete tørrheten. Den har mye mer smak enn hva som kan påregnes for et øl med 5,2 prosent alkohol.
Selv om det på etiketten loves at dette er «en passe bredbeint stout som slukker kaffetørst og søtsug», leker Steinar med ideen om å remikse Mørkved med kaffe. Bodø har jo sitt eget kaffebrenneri, må vite, Bønner i byen, som er en selvsagt samarbeidspartner.
En ølserie som er under utvikling – og som ingen vet hvor ender ennå – er gjestebryggserien.
Det hele startet med at den lokale hjemmebryggerlegenden Erlann Eldorsen ble invitert inn i bryggerivarmen. Hans bidrag er Still Smokin' Rauchbier, dernest Espen Lothe med Beer & Lothing In Bodø Belgian Dubbel og Kjetil Jikiun med en Independent Imperial Stout.
-Den første har vi brygget flere batcher av og kommer til å fortsette med det. Målet er å få et helt fotballag av gjestebryggere, forteller Steinar.
Designet skiller seg ut ved at det er inspirert av vintage fotballkort. Gjestebryggerne velger favorittlag og avbildes iført dette lagets drakt. Den kreative kraften bak Bådin-designet er Morten Iveland, altså en av de seks gründerne, som til daglig jobber i designbyrået By North.
Lukter på fatlagring
Øl og fotball hører sammen, uansett hvor politisk betent det er. Og Bodø Glimts hjemmebane Aspmyra pryder selvsagt en av Bådin-flaskene. Det er imidlertid ikke en øltype som gulpes ned foran tv-en, derimot en Golden strong ale med relativt kraftig humlepreg (hallertau) og Bådins svar på en fyldig hvitvin. Dessuten er det Steinars favoritt til reker og majones samt fruktige ostetyper, også rødkittost.
-Om den vil bli et fast innslag i sortimentet er ennå ikke sikkert. Siden den er så vidt humlepreget, har den ikke veldig stort lagringspotensial, påpeker Steinar og legger til: - Vi prøver å ha et bra utvalg, med et ikke for snevert spekter. Likevel er det de lyse ølene, særlig i butikkstyrke, som dominerer.
Det forhindrer ikke Bådin fra å se på nye mer komplekse øltyper. Steinar forteller at han jobber sammen med eierne om produktutvikling og at de for tiden lukter litt på fatlagring, men har ennå ikke besluttet noe.
-Er vi usikker på om noe funker, testbrygger vi først, forteller han. Det er det gamle 20 liters hjemmebryggerutstyret som brukes til testbryggingen.
-Som hjemmebrygger laget jeg noe nytt hele tiden. Ulempen er at det ikke blir systematikk i læringen, du vet egentlig ikke hvorfor ting ble som de ble. Nå forandrer jeg bare en ting av gangen, og det gir en helt annen kunnskap, innrømmer Steinar som har vært hjemmebrygger i en tiårs tid, men som egentlig er utdannet kokk. Før Bådin jobbet han tre år på Arresten Pub og Brygghus i Andenes før han flyttet tilbake til Bodø.
-Jeg jobber med øl slik jeg jobber med mat, smaken er veldig viktig, avslutter Steinar Andresen.