En god tysker drikker rundt 150 liter øl i året. I Bayern er gjennomsnittet på 240 liter, og det sier seg selv at bryggeritradisjonene har godt fotfeste i den tyske delstaten. I Kulmbach, 75 kilometer nord for Nürnberg, er en tredjedel av befolkningen på 30.000 direkte eller indirekte knyttet til bryggerivirksomheten. Byen har etter hvert blitt like kjent for sine mange bokkølvarianter som for mer «vanlig» øl. Bryggerigiganten Kulmbacher har ikke mindre enn tre bryggerier i byen, og med tre andre bryggerier og mineralvannprodusenter i det tidligere Øst-Tyskland, er Kulmbacher-gruppen en av de større bryggerigrupperingene i Tyskland.
Selv om de fleste ølbryggere i Tyskland daterer virksomheten sin tilbake til munker og klostre og holder Renhetsloven fra 1516 i hevd, var det ikke før i 1846 at Kulmbacher-gruppens grunnstein ble lagt. Dette skjedde ved åpningen av bryggeriet Reichelbräu.
I dag er produksjonen på to millioner hektoliter øl per år og en imponerende produktportefølje som omfatter varemerkene Kapuziner, Mönchshof, Bad Brambacher, BrauStolz, Sternquell, EKU - og selvsagt - Kulmbacher. Til sammen produseres 28 forskjellige øltyper.
Kulmbachers største ølmerke er Kulmbacher Premium Pils. Ølet har lys gyllen farge med en lett og delikat aroma av malt og bitterhet fra de fire humlesortene som benyttes i brygget. Ettersmaken er lett bitter. I Norge selges ølet i femliters «partykeg», en liten øltønne i aluminium.
Som så mange andre produksjonsmetoder, var heller ikke denne et resultat av god forskning. Det sies at et fat med bokkøl ble gjenglemt utomhus midtvinters - med det selvsagte resultat at det bortimot bunnfrøs. Da fatet ble reddet inn i varmen, ble det åpnet i håp om at noe kunne drikkes. Fatet inneholdt et rikere og mer konsentrert øl med høyere alkoholinnhold. Om historien er sann, vites ikke, men metoden benyttes i alle fall den dag i dag - dog under mer kontrollerte former enn i et gjenglemt ølfat midtvinters.
Produktet kalles Eisbock og den mest kjente varianten heter Eisbock Bayrish G'frorns. Ølet brygges av Kulmbacher Reichelbräu og holder ti prosent. Det er likevel varianter som er sterkere, og «28» EKU Kuliminator, en Doppelbock, burde ligge godt an til en topplassering. EKU står for Erste Kulmbacher Union og henspeiler på en sammenslåing av to bryggerier i 1872.
Tidlig på 1950-tallet bestemte EKU-bryggerne seg for å lage verdens «tøffeste» øl, noe de gjorde ved å føre bryggerkunsten ut mot det ekstreme. Ved å doble eller tredoble maltinnholdet (mengden malt er en antakelse da oppskriften er en vel bevart hemmelighet), fikk gjæren mer «brennstoff» i arbeidet med å omdanne sukker til alkohol. Ettersom gjæren arbeider langsommere ved økende alkoholkonsentrasjon, måtte ølet gis god tid til gjæringsprosessen. Etter en del prøving og feiling havnet bryggerne på hele ni måneder ved en temperatur som ligger mellom 0 og 2 °C. Før ølet ble tappet på flaske, ble det så frosset slik at en kunne ta ut «overskuddsvann» - med høyere alkoholinnhold som resultat.
Resultatet ble et øl som heller bør nytes etter maten en til måltidet.I Apéritifs test av mørkt øl fikk «28» EKU Kuliminator fire stjerner og følgende karakteristikk: Karamell, brente nøtter, kaffe, soya og madeira i duften. Søtlig og alkoholsterkt, mye skum, tørket frukt i finishen, en smule vel sødmefylt, mest på grunn av høy alkohol.
EKU har for øvrig et stort produktspekter der blant andre EKU Pils er tilgjengelig på det norske markedet. Ølet har lys gyllen farge, fin maltaroma og behagelig bitterhet fra humletypene Hellerdauer Taurus, Perle og Tradition. Pilsnerølet selges også i partykeg på fem liter.
Kapuziner Winter Weissbier brygges på en blanding av hvete- og byggmalt, der byggen kommer fra Oberfranken og Thüringen. Hveteøl er overgjæret og innholdet av hvetemalt må være på minst 50 prosent. Hveteøl har mye kullsyre og du bør derfor holde seg til de tradisjonelle, høye og buede hveteølglassene når ølet skal nytes.
Med opprinnelse i et gammelt kloster som ble grunnlagt i 1349, burde et annet Kulmbacher-øl, Mönchshof Weihnachtsbier, ha de beste tradisjoner å bygge på. Ølet er brygget på en kombinasjon av lyst og mørkt malt, og det holder 5,6 prosent. Juleølet har en lys gyllen farge og aromaen er preget av malt og bitterhet fra humlen. Smaken er behagelig med en lett bitter ettersmak.
For den som synes at «28» EKU Kuliminator blir et hakk for tøff, har Kulmbacher også en annen variant å by på, Kulmbacher Eisbock. Her er ikke alkoholinnholdet på mer enn 9,2 prosent (!), og produksjonsmetoden er som for Kuliminatoren. Denne er dessverre ikke lengre å få tak i, men i Apéritifs test fikk ølet følgende karakteristikk: Veldig rik duft av mokka, malt og buljong. Stor sødme i anslaget, veldig godt skum, god bitterhet, søtlig finish.
Til slutt må det nevnes en annen spesialitet fra Bayern - schwarzbier. Mönchshof Schwarzbier er i følge øllegenden Michael Jackson en klassiker - og ett av de beste eksemplene på denne typen øl. Lokalt er ølet kjent som «svart pils». Selv om det er mettet på mørke malttoner med en anelse sjokolade, er ølet lettdrikkelig med en ganske tørr stil til å være et mørkt lagerøl.
