Uer - ufisken som ble delikatesse
Uer er en nydelig dypvannsfisk med en karakteristisk vakker rød farge. Derfor kalles den da også rødfisk. Fiskekjøttet derimot er hvitt, delikat og smakfullt. Her får du oppskrifter og vite mer om ufisken som ble delikatesse.
Redaksjonen
10 Mars 2001 - 14:00
Ueren har tradisjonelt delt skjebne med fisker som steinbit, breiflabb og makrell og blitt sett på som ufisk og ikke matfisk. Det er ikke lenge siden engelske trålere kastet all uer som de fanget ut igjen i Barentshavet, fordi de ikke regnet den som matfisk.
En utmerket matfisk
Ueren er fast og delikat, en av våre fineste matfisker. Det er en fet fisk
som holder seg lenge fersk. Den er også velsmakende skarpsaltet. Dette er en av de tradisjonelle måtene å anvende fisken på, og det blir alltid kamp om hodene blant de som skjønner seg på delikatessen. Filet av uer er velegnet til mange retter, de kan både kokes, stekes og brukes i gryter og ovnsretter. Uerfilét er også en delikatesse på grillen.
Mange er redd for å bruke uer og tror den er vanskeligere å rense fordi den har så mange skjell og skarpe ben. Fersk uer selges derimot ofte som filet uten skinn og bein. Spør etter det i butikken din, og du vil sikkert få det. Lettsaltet uer selges hel og som filet med skinnet på. Har fisken skinn må det skrapes fritt for skjell før fisken kokes eller stekes, de skarpe finnene kan klippes bort. Uer hører til de fete fiskene og gir et godt tilskudd av vitamin A og D og omega-3-fettsyrer.
Les mer om Uer etter oppskriftene
Sprøstekt uerfilét
(4 porsjoner)
600 g fersk uerfilét uten skinn og bein
1 bunt reddiker
1 slangeagurk
salt & pepper
griljermel
smør/olje til steking
persille og sitron
Tilbehør:
Kokte poteter eller pasta.
Dryss salt og pepper på fiskefileten og vend den i griljermel. Stek fisken 2-3 minutter på hver side i lett brunet smør. Legg den på fat og hold den varm. Strimle agurken med ostehøvel og del reddikene i to. Surres i lett brunt smør til de er godt gjennomvarme. Server til fisken sammen med kokte poteter eller pasta.
Vinforslag: En lett rødvin med god friskhet servert svakt avkjølt: Les Bateaux Grenache Syrah kr 79 (basis, varenr 13665). Hvitvin er enda mer passende sålenge den er middels fyldig men med god friskhet, som Rudesheimer Berg Rottland Riesling Kabinett 1997 kr 129,90 (varenr. 5696).
Gravet uer
Uerfilét graves på samme måte som laks, men kan også graves med andre krydder og smakstilsettinger med godt resultat.
(4-6 porsjoner)
ca 1 kg uerfilét
100 g salt
100 g sukker
1 ts hvit pepper
1 ts karve
2 ss akevitt
Slik gjør du:
Fjern alle ben fra fiskefilétene, la skinnet være på, skrap bort alle skjellene, vask og tørk filetene godt. Bland salt, sukker, karve og pepper. Strø litt krydderblanding i bunnen av en form eller et fat. Legg halvparten av fiskefilétene med skinnsiden ned. Strø salt/krydderblanding over filétene og drypp akevitt over. Legg neste filét over med kjøttsiden ned og strø over resten av salt/krydderblandingen og akevitten. La fisken stå kaldt i 1 døgn, snu den et par ganger. Legg gjerne et press på ca 1 kg over filétene. Skjær fisken i tynne skiver og server den med stuede grønnsaker og ristet loff. Akevitt kan sløyfes uten at resultatet blir noe dårligere.
Vinforslag: Mange vil like en akevitt til, da må det bli en ren karvebasert som Simers Taffel til kroner 301 (varenr 4, basis) eller Aalborg Taffel til kroner 309 (varenr 13, basis). I denne sammenheng kan du servere akevitten iskald for å dempe karvepreget. Men hvitvin går naturlig nok utmerket særlig av det krydrete slaget som Ronchi di Manzano Tocai Friulano 1999 til kroner 149,90 (varenr. 45322, bestillingsutvalget). En vin som Cuvée Leon Beyer 1999 er også utmerket til. Den koster kroner 124,60 (varenr. 31452, bestillingsutvalget).
Farlig?
Ueren lever på dypt vann og det bærer den ofte preg av når den dras til overflaten. Trykkforskjellen gir seg utslag i at øynene blir store og utstående og magen kraftig bulende. Den ser slett ikke fin ut! Dette er nok en av grunnene til at den tilhører de fiskene som er omspunnet med en del myter og fordommer. Ueren har også ryggfinner med spisse tagger og disse kan gi smertefulle sår dersom man stikker seg på dem. Det er blitt fortalt at hvis uhellet skulle være ute kan man stikke hull på ueren''s øye og smøre såret inn med væsken. Det påstås at dette vil lindre smerten.
Ulkefisk
Uer tilhører ulkefiskene. Disse kjennetegnes med beinplater på store deler av hodet, og forbeininger av hud og kammer/tagger kan også forekomme ellers på kroppen. Det er mange arter av uer og det hersker fortsatt usikkerhet om hvor mange som fiskes i det nordlige Atlanterhav. Vanligvis er det to arter som omtales i norske farvann; vanlig uer og snabeluer. Artene er vanskelig å skille og går under fellesnavnet uer. Ueren fins utbredt langs kontinentalskråningen på 100 - 400 meters dyp, men den er tatt helt ned til 900 meter. I tillegg til de to nevnte artene finnes lusueren som trives på grunnere farvann. Lusueren forekommer lengre inn i fjordene og nærmere kysten enn den vanlige ueren. Det er dokumentert at ueren foretar vandringer, særlig om sommeren, men disse er lite kjent.
Kjønnsmoden uer har sitt næringsområde i Barentshavet, hvor paringen foregår i august - oktober. Om vinteren begynner en vandring sørover mot gyteområdene, som ligger utenfor Vesterålen. Alle uerfisker føder levende unger. Antall yngel varierer fra ca 20 000 unger hos de yngste kjønnsmodne hunner til 300 000 hos de eldste. Veksten til uer er langsom. En uer på 25 cm kan være hele 10 år gammel. Ueren kan bli opp til 1 meter lang og veie 60 kg, men bare et fåtall blir over 60 cm. Ueren kan trolig oppnå en alder av 60 år gammel. Ueren lever av krepsdyr, muslinger og småfisk.
Fangst og forbruk
Det fanges mest uer i perioden april til juni. Det er en av grunnene til at vi velger uer i april. Fra nå av (april) og utover er det store sjanser for å finne uer i butikkene. De største fangstene av uer tas med trål i Nord-Norge. Her foregår et direkte fiske etter uer langs eggakanten nord til Bjørnøya om våren. Bifangst av uer tas hele året over store deler av norsk økonomisk sone og i Svalbardsonen. Forbruket av uer utgjør en liten del av det totale fiskekonsum og tall fra Gfk-Norge viser at konsumet av uer utgjør ca 0,4 kg pr. person pr. år (1998). Sammenligner vi med forbruket i 1997 har vi faktisk en økning på ca 30 prosent.
Kilde: Eksportutvalget for fisk.
Vinforslag: Aase E. Jacobsen
Forsiden akkurat nå