Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Bordeauxelskerne kan deles inn i flere leire. For det første er det en til tider dyp og uoverkommelig grøft mellom dem som har forelsket seg i den myke merlotdominerte stilen i Libourne, les St. Emilion og Pomerol. Og de som forlanger at en bordeaux skal være noe helt annet enn forførende og deilig. De er ikke interessert i annet en Médoc hvor cabernet er konge. Men også her er det store forskjeller i preferansene. Noen tviholder på de mørke seriøse og svært lagringsdyktige vinene fra den midtre delen av Médoc. Stikkord er Pauillac og St. Estephe. Andre liker naboen St. Juliens uttalte stallaromaer som gir et enda mer maskulint uttrykk. I utkanten av denne testosteronsonen finner vi Margaux som danner et velkomment pustehull for de som ikke helt føler seg hjemme her. Margaux er som navnet gir et bilde av, raffinementets og elegansens høyborg.

Alle disse forskjellene til tross, er de fleste enige om at Graves, eller helst Pessac-Léognan som siden 1987 har samlet områdets beste produsenter, er noe for seg. Graves fikk ikke være med den gang de store naboene i nord fordelte medaljene seg i mellom, altså den berømte 1855-klassifikasjonen som ble revidert i 1973, og som mange mener er moden for nok en revisjon. Graves fikk sin først i 1953 og teller i alt 16 slott. Helt på topp, ikke bare i Graves men også i Bordeaux som sådan, er Haut-Brion som har en nærmest magisk tiltrekningskraft.

Klassisk

Domaine de Chevalier har under Bernard Oliviers 22-årige styre etablert seg i et klart nummer to-sjikt. Den store forskjellen er imidlertid at Domaine de Chevalier er tilgjengelig for vanlige lønnsmottakere, mens Haut-Brion krever en investering tilsvarende en hel ukes matbudsjett - minst. Stilen er også forskjellig, Haut-Brion ligner mer på sine kolleger i nord, mens Domaine de Chevalier er mykere og mer parfymert. Men sku ikke hunden på hårene, for selv om den virker aldri så innsmigrende, har den alltid mye å gå på.

Nå er 2001-årgangen tilgjengelig av både den "store" Domaine de Chevalier 2001 (37509) og av annenvinen, L'Esprit de Chevalier 2001 (44654), som er nyhet i novemberlisten for bestillingsutvalget. For Bordeaux kom 2001 helt i skyggen av 2000 som ble en stor hype, ikke bare på grunn av det runde tallet men også fordi det ble en svært rik årgang med mye av alt. 2001 ble rent kvalitetsmessig oppfattet som noe mer ujevn. Avlingene var lavere på grunn av problemer under blomstringen. Sommeren var kjølig og regnfylt. Det hele ble reddet av en lang og varm høst. Derfor viser 2001 seg å være en flott og svært klassisk årgang, spesielt i Médoc og Graves, med et veldig godt terroiruttrykk og middels til god lagringskapasitet (minst ti år). Den avventende interessen hos det internasjonale publikum gjør at prisene har holdt seg relativt gunstige. Så altså også for Domaine de Chevalier som trolig takket være en gunstig eurokurs er endog blitt tjue kroner billigere i løpet av høsten.

Den store Chevalier 2001 er duftmessig rik og ganske robust duft med tydelig preg av å være en cabernetdominert vin for her er mye solbær i tillegg til mokka/kaffe, fat, cedertre og røyk. Anslaget er usedvanlig flott på grunn av sin kjølige fylde, den er silkemyk samtidig som den har gode syrer og tanniner og konsentrasjon. Likevel er den overraskende tilgjengelig allerede nå, frisk og svært lang ettersmak med nydelig solbærpreg, en del jordsmonn, røyk og cedertre. Den store fordelen sammenlignet med andre store unge bordeauxer er at den kan nytes allerede nå - til rike og elegante retter med rødt kjøtt, særlig hjort og elg - samtidig som den holder i minst ti år til.

L'Esprit 2001 er noe søtere i tonene og har dessuten et snev av animalskhet. Den er forførende myk med overraskende kjølig frukt i smaken, også her er stoffligheten påtakelig men syrene og tanninene er langt bløtere. Ettersmaken er lang og god med de samme tonene som i duften. En usedvanlig innsmigrende vin til lettere vilt, men særlig lam og okse. Den er nydelig nå og de neste fem årene.

Bernard var, som en kontrast til alle andre store Bordeaux-slott, egentlig kjent for å ikke lage mer enn én rød vin. Som har uttalte en gang: "Vår annenvin er druene som ligger igjen på bakken etter innhøstningen". Men etter at han startet en omfattende nyplanting i 1986 meldte etter hvert behovet seg for et bruksområde for druene fra de yngste vinplantene. Derfor så L'Esprit de Chevalier dagens lys i 1993. Mens drueblandingen og lengden på fatlagringen er omtrent lik for begge vinene, får L'Esprit en mindre andel nye fat.

1998 vs 2001

Forklaringen på Domaine de Chevaliers raffinerte stil for de røde (deres strålende hvitvin er enda mer ettertraktet og koster vesentlig mer) er å finne i det unike terroiret på eiendommen. De 15 hektarene er omringet av en furuskog som både beskytter og samtidig utsetter vinstokkene for fare (frost). Jordsmonnet er et tykt lag på 80-90 cm med grus blandet med svart sand over veldrenerende leire og grus med innslag av alios som normalt er en svært kompakt og ugjennomtrengelig underjordtype men som hos Domaine de Chevalier lar røttene passere.

De spesielt gunstige forholdene kombinert med stor grad av omsorg, vinmarkansvarlig Rémi Edange pleier visstnok hver vinstokk som små barn, gjør at Domaine de Chevalier kan lage gode viner selv i vanskelige årganger. Den største forskjellen er at volum blir langt mindre. Domaine de Chevalier finnes også tilgjengelig i 1998-årgang, Domaine de Chevalier 1998 (45556), som er noe mer massiv i stilen enn 2001 grunnet en langt varmere vekstsesong. Den vesentlig høyere prisen er et uttrykk for den større interessen denne årgangen ble viet på det internasjonale markedet. Du får altså like mye Chevalier om enn i en liten annen stil i 2001, og det til en mindre penge.

w MMS:

Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.