Marqués de Cáceres-sjefen Cristina Forner Vives er gitt sin oppvekst i Frankrike, like fransk som hun er spansk. Derfor er Excellens-roséen et uttrykk for hennes favorittstil i denne kuløren. Den er laget i Provence-tradisjonen og er derfor en langt lysere rosé enn hva som forbindes med klassisk spansk rosé.

Lager en ny kategori

Roséen som altså koster 135 kroner, er en lekkerbisken som skapt for matbordet. Snart kommer 2014 på markedet. Det er et veldig godt år i Cenicero, Rioja Alta, hvor Marqués de Cáceres holder til, med noe bedre struktur enn 2013.

Den røde Excellens er parfymert med et kjøttfullt preg av mørke sødmefylte kirsebær. En forførende vin som ikke direkte gir assosiasjoner til Rioja Alta, men som like fullt er en fullblods tempranillovin. Den får sine druer fra 35-40 år gamle vinstokker i vinmarker i Cenicero. Det er snakk om parseller med forskjellige eksponeringer og høyder, hvilket gjør Excellens til en form for «kommunevin». Og altså et uttrykk for tempranillo fra en spesiell del av Rioja Alta, som en kontrast til det som er tradisjonen i området, nemlig å blande vin fra flere steder.

Rent benevnelsesteknisk er den litt mer enn en crianza, med 14 måneder i fat og 12 måneders flaskemodning. Men den lages i langt mindre volum, rundt 180.000 flasker, mot drøyt to millioner for Marqués de Cáceres crianza som ubestridt er bodegaens viktigste vin. I år hvor Cristina beslutter å ikke lage reserva eller gran reserva, inngår druene i crianzaen som derved får ekstra tyngde. Men i 2011 som for øvrig er et veldig godt år, ble det nok kvalitetsdruer til alle nivåer.

Kjører skrukork

Og crianzaen framstår som ekstra vellykket med sødmefylt frukt, leskende karakter, integrert eik og fin fasthet. Den har nå fått skrukork, noe som for bare kort tid tilbake var ulovlig innen Rioja DO (og bag-in-box er det fortsatt). Vinframstillingen er imidlertid den samme med en god porsjon amerikansk eik (40 prosent) hvilket skiller den fra Excellens som er «helfransk».

– Med Excellens ønsket jeg et helt annet utseende og ikke minst en annen stil, forklarer Cristina. Og hun er sikker på at faren Enrique som døde i 2011 etter noen års sykdom, ville applaudert nyvinningen. Enrique Forner er nemlig mest kjent for å ha revolusjonert Rioja da han i 1970 kom tilbake etter mange år i Bordeaux.

Den gangen var Rioja ekstremt tradisjonsbundet med lyse mursteinsfargete rødviner som hadde lange år i velbrukte amerikanske fat bak seg. Enrique introduserte Bordeaux’ praksis med lengre skallkontakt og uttrekkstid og selvsagt fransk eik i stedet for amerikansk. Ikke minst var hans introduksjon av fruktige hvit- og roséviner uten fatmodning nok et revolusjonært trekk i en region som lagret sine hvitviner like lenge som de røde.

Men han sørget også for å sikre god tilgang på råvarer. Han fikk tak i en del parseller med eldre plantemateriale hvilket fortsatt er grunnpilaren i Marqués de Cáceres’ filosofi.

Siden de to nye Rioja-produktene er resultater av omstilling, er det lett å konkludere med at Excellens er produkter i Enriques ånd.

Satser på hvitvin

Hun valgte derfor en mer offensiv tilnærming – nemlig å diversifisere eller «få flere bein å stå på». Det gjorde hun ved å investere i andre områder som i Rias Baixas, nærmere bestemt O Rosal, hvor de som en joint venture med en lokal aktør, lager 80.000 flasker albariño under navnet Deusa Nai. Dette er som kjent en vinstil som er sterkt etterspurt og som selges unna kort tid etter at vinen er tappet, og dermed er en drøm for økonomiavdelingen. I hvert fall når man sammenligner med det som er Marqués de Cáceres’ hovedgeskjeft, rødviner som modnes i flere år i egne kjellere før de er klare for markedet.

Et enda større prosjekt er Rueda-satsingen. «Alle» spanske vinprodusenter har kastet seg på Rueda-bølgen, men det virker samtidig som om kilden til gode og prisgunstige verdejodruer er uuttømmelig. Så teller området da også 13.000 hektar. Selv fikk Cristina has på 125 hektar mellom landsbyene La Seca og Serrada, et lite stykke sør for Valladolid. Her strekker vinmarkene seg i alle retninger så langt øyet rekker. Og mye av plantematerialet er riktig gammelt.

Rueda var en ettertraktet kilde for hvitvin på 1700-tallet. På den tiden var området dekket med vinmarker enda større enn i dag. Men så kom phylloxera, og Rueda klarte aldri å komme seg etter vinluskatastrofen. Ikke før riojabodegaen Marqués de Riscal gjenoppdaget regionen på 1970-tallet og Rueda DO ble opprettet i 1980.

– Jeg er veldig fornøyd med utviklingen i Rueda hvor vi har en egen vinkjeller og ønolog som samarbeider med vår sjefsønolog i Cenicero. Så langt har vi produsert to årganger, men 2014 blir første årgang basert på egne druer, og det gleder jeg meg til, sier en stolt Cristina.

Imens kan vi nyte 2013 som er et veldig godt uttrykk for druen og området, selv om året altså ikke var det beste. Ifølge Cristina er derimot 2014 en ideell årgang. Like fullt er 2013-utgaven en frisk og mineralsk hvitvin med kjøttfull frukt, og et funn til prisen.

Økologisk dyrking kommer

Selv bruker hun kun druer fra 30 år gamle viurastokker i sin hvite rioja. Og siden potensialet for Marqués de Cáceres’ satsing i Rueda er større enn det som utnyttes i dag, er det grunn til å tro at det vil komme flere hvite Marqués de Cáceres-viner i årene framover. De lager fortsatt den fatlagrete Antea av druer fra de aller eldste viurastokkene, men denne vinen er ikke lenger i salg i Norge.

Marqués de Cáceres er også i startgropen når det gjelder økologisk drift, men foreløpig er det bare snakk om en vinmark på 14 hektar. Druene brukes til en ung rødvin, såkalt joven, som foreløpig er mer et nisjeprodukt, men på sikt vil omfanget øke.

– Da jeg overtok måtte jeg reorganisere bedriften for å stå sterkere foran utfordringene finanskrisen skapte. Jeg møtte selvsagt motstand internt, spesielt når det gjaldt omfanget av investeringene. Mange mente tidspunktet var feil og at det beste var å vente til det hele var over, men jeg er veldig glad for at jeg fikk gjennomført alle planene og at de har vist seg suksessfulle, forteller Cristina som kan se tilbake på noen svært hektiske første år som toppsjef for familiebedriften.

Kjøper alt

Den nye tidsregningen hos Marqués de Cáceres startet med Gaudium i 1994. Den er nå å få som 2008. En smaksrik og konsentrert vin med god kompleksitet og et stort lagringspotensial. Det er Marqués de Cáceres’ dyreste vin, men samtidig langt rimeligere enn andre spanske toppviner.

Druematerialet kommer fra 120 år gamle vinplanter fra en liten parsell, Los Palettos, på 1,5 hektar som ligger veldig vakkert, men utilgjengelig til ved 600 m.o.h. Det er snakk om et skikkelig brattheng, med hele 35 prosent helling, hvilket er unikt i dagens Rioja. De fleste av de høyest beliggende vinmarkene forsvant en etter en ut av produksjon gitt det nærmest umulige prosjektet å drifte dem etter dagens metoder.

I Los Palettos ligger avlingen på 16 hl/ha. Og for at vinbøndene som eier slike parseller skal fortsette å pleie de eldgamle plantene, må Marqués de Cáceres betale en bonus utover vanlig kilopris. Ellers ville det lønne seg å plante dem på ny.

Marqués de Cáceres har ikke egne vinmarker og kjøper druer fra til sammen 700 hektar. Det er snakk om langtidskontrakter med vinbønder som også har aksjeposter i selskapet. Dette sikrer langsiktigheten.

Godsaker fra biblioteket

MC var Marqués de Cáceres’ første forsøk med å lage en ren tempranillovin. 10 år etter første forsøk er det MC 2012 du kan teste. Denne utgaven nyter godt av dette årets gode struktur og ikke minst utgangspunktet for råvaren. Det er nemlig snakk om 70 år gamle vinstokker med avlinger ned mot 20 hl/ha fra Cenicero og Elciego, som har terrasserte vinmarker opp mot 600 m.o.h.

De kommer fra et lite bibliotek med eldre årganger – i øyeblikket er den eldste fra 1981. Alle spesialcuvéer som jubileumsutgaver og selvsagt toppvinene MC og Gaudium, legges til side i et gitt antall til glede for framtidige vinopplevelser

Foto: Marqués de Cáceres