Halloween har sneket seg inn blant norske merkedager de siste ti årene. Halloween har det samme utgangspunktet som kirkens allehelgens dag, siste søndag i oktober, hvor de døde minnes. Men det religiøse aspektet ved merkedager er sjelden morsomt, det er derimot halloween med hekser, dødningeskaller og ikke minst gresskaret. Som selvsagt skal være uthult. Og har du ikke prøvd det før, bør du benytte sjansen i år, for akkurat nå er tilbudet av store flotte oransje gresskar større enn noensinne.

Og feirer du ikke halloween selv, er en rykende varm gresskarsuppe en velfortjent avslutning på jobben med å uthule gresskaret, for det krever sin mann eller kvinne. Et passe stort gresskar på rundt 2-2 ½ kilo gir rundt en kilo gresskarkjøtt som gir nok suppe til 8-9 personer. Suppa kan selvsagt serveres i gresskarskallet, og det er faktisk en gammel tradisjon under (den religiøse) høsttakkefesten hvor gresskaret ble tømt for frø og marg men ikke kjøtt og fylt med melk, krydder og honning for så å bakes i ovnen, den opprinnelige gresskarpaien.

Blir dere ikke så mange rundt suppegryta, kan du bruke resten av kjøttet i gresskarpaien nedenfor og servere den som dessert til halloweenfesten. Alternativt kan du koke kjøttet til puré og fryse ned for senere bruk.

Men hva drikker vi så til gresskarsuppe? Suppe er ikke veldig vinvennlig som sådan, men gresskarsuppen blir litt tykk og god og da er det lettere. Dessuten er gresskar svært mildt i smaken. Uansett er det hvitvin vi lander på, og vi vil gjerne ha en rund og fruktig sak men med god friskhet i tillegg. Siden halloween er amerikansk, starter jakten på vinfølge der. Fetzer er det mest solgte vinmerket i Norge. Fetzer Sundial Chardonnay 2012 (5786) heter husets hvite standardvin og den er (selvsagt) chardonnaybasert. Men ingen tung og daff californisk chardonnay. Den er tropisk så det holder, men med behagelig friskhet og ikke minst med avdempet fatpreg. Det tropiskfruktige preget matcher ganske godt suppen og kommer særlig til sin rett hvis du bruker røkt laks til.

Vi fortsetter med en nyklassisk europeer. En fatlagret spanjol. Men langt fra den lett oksiderte ufriske stilen som var kjennetegnet for spanske hvitvin for inntil et par tiår siden. Marqués de Cáceres Barrel Fermented 2005 (7613) er den velkjente Rioja-bodegaen Marques de Cáceres svar på den moderne fatlagrete vinen. Her er det brukt druen viura som for øvrig er den typiske hvite Rioja-druen som gir aromamessige dempete viner med tilsvarende syrer. Antea har imidlertid god friskhet og et tiltalende fruktig aromabilde. Og er en utmerket matvin. Til suppen er den veldig bra og serverer du litt westfalerskinke eller litt serranoskinke til, føler den seg riktig hjemme.

Kveldens høydepunkt er imidlertid en italiensk hvitvin, Feudi di San Gregorio Greco di Tufo 2013 (33109), en ganske sjelden hvitvin som vi her i Norge er så heldige å ha god tilgang på. For produsenten Feudi di San Gregorio er kraftig etterspurt av hele den pengesterke vinverden. Dette relativt unge vinhuset har klart å sette antikkens viner på vinkartet. Greco di Tufo er navnet på druen som har aner tilbake til Hellas og som hellenerne brakte over til det som nå er fylket Campania hvor blant annet Napoli ligger, for 2500 år siden. Og denne druen nekter å trives noen andre steder i verden enn i dette vulkanske jordsmonnet i høydene innenfor Vesuv, nærmere bestemt rundt landsbyen Tufo. Romernes favorittdikter Vergil lovpriste grecodruens evne til å gi viner av høy klasse. Han skulle levd i dag, for hva moderne vinmaking får ut av denne druen er selvsagt hundre ganger bedre enn antikkens viner som både var oksiderte og smakssatte med krydder og urter.

Feudi di San Gregorio Greco di Tufo 2013 (33109) er en utrolig rik hvitvin, med lag på lag med tropiske gule frukter som balanseres elegant av innspill fra det spesielle jordsmonnet og ikke minst nydelige syrer. Og til maten er den usedvanlig deilig enten du har laks eller skinke/spekemat som følge. Denne vinen tåler mye og er elegant nok til å ikke overkjøre maten.