Réserve de l'Obédience er navnet på Laroches super-grand cru. 2000-versjonen (med naturkork) er svært lukket i øyeblikket men de karakteristiske mineraltonene anes under et lett lokk av eik. Smaken er svært fyldig med moden gul frukt, flotte syrer og svært god lengde. En solid munnfull som lover godt for de neste 15 år - minst.
Og 2002-utgaven (med skrukork) som i dag er det reneste barnerovet, er enda bedre og med enda mindre bruk av eik. Noe av det beste fra hele Chablis når raffinement er målet. Duften er rikere og mer elegant med mye frukt, også snev av tropisk, men særlig sitrus, og spesielt en intens limekarakter samt blomster. Mineralpreget er ikke mindre intenst og eiken er helt smeltet inn i de øvrige aromaene. Den elegante fruktigheten og mineraliteten fortsetter i smaken som er svært fyldig med nydelige syrer og svært god lengde. Ettersmaken er en drøm av epler og lime. Den vanlige Blanchot'en i 2002 (også med skrukork) står ikke så veldig langt tilbake med den flotte limepregete frukten og mineralpreget i rikt monn.
Laroche eier hele 4,5 hektar av Blanchot knappe 13 hektar. Og er en av forklaringene på hvorfor kvaliteten blir så høy på spesialcuvéen. Denne vinmarken som ligger i den østligste enden av grand cru-åsen, med selveste Les Clos som nabo, har fått sitt navn etter jordsmonnet som er ekstra hvitt, altså kalkholdig og ren kimmeridgekalk helt inn til beinet. Den er i tillegg sørøstvendt og oppnår ikke samme solmengde som Les Clos som for øvrig har noe mer leire i jordsmonnet, i hvert fall i de nedre deler av cru'et. Den noe kjøligere profilen gjør at Blanchot regnes som den mest elegante og forfinete av grand cru'ene. Den feminine motsatsen til Les Clos.
Laroches grand cru-vinmarker (samt noe premier cru) håndplukkes hvilket utrolig nok er unntaket i Chablis. Selv hevder Laroche at de ikke kan spore noen forskjeller i kvaliteten med den ene eller andre metoden. Uansett får grand cru-vinmarkene spesialbehandling, og det skulle jo bare mangle. Laroche er kjent for å plukke druene senere enn resten av Chablis, men for grand cru plukkes det tidlig, men aldri før den offisielle startdatoen (ban de vendange). Hvilket er naturlig siden grand cru-åsen er den mest solutsatte delen av Chablis med sin hovedsakelig sørvendte eksponering.
Bruken av ny eik for grand cru har vært et diskusjonstema lenge, og Laroche har redusert sin dose. Derfor får Réserve de l'Obédience en svært liten andel ny eik til både gjæring og modning (10 måneder), mesteparten er 3-4 år gamle fat.
Fra og med 2003 gis deler av den endelige blandingen for Joyau fatbehandling. Men som alltid hos J. Moreau omgås fat også her med stor varsomhet. Det eneste for formålet med fatene, som er 3-6 år gamle, er mikro-oksygenifisering, altså at vinen tilføres en mikroskopisk mengde oksygen under modningen. Eikesmak er ikke ønsket da den kamuflerer den delikate mineralkarakteren som er chablis' styrke. Batonnage (oppvirvling av bunnfallet) gjennomføres heller ikke siden det vil øke fedmen og redusere friskheten og dermed ha samme negative effekt.
Foto: Laroche, Moreau m.fl.