Historien bak Reyka-vodkaen kombinerer to antatt ikke-kompatible verdener: Skottland og Island. På den annen side oppstod denne fascinerende ideen om en ny vodka akkurat da skotsk markedsføringskompetanse møtte den unike islandske geologien og geografien.

Varemerket ble skapt da William Grant & Sons fant opp en måte å kombinere renheten til det islandske vannet med den geotermiske energien som pulserer under overflaten.

All denne geotermiske aktiviteten skaper imidlertid en rekke utfordringer. Den vulkanske geologien gjør at det er veldig lite toppjord hvilket vanskeliggjør jordbruk. Det nærmest treløse landskapet vitner om tøffe klimatiske forhold hvor bare mose og lav vokser. Råvarene som vanligvis brukes for vodka som hvete, bygg og mais, er totalt fraværende.

Sjelden destillasjonspanne

Men for Lesley Gracie, selve mannen bak Reyka Vodka, var det enkelt å finne en løsning på. Den nøytrale kornvodkaen ble rett og slett skipet til Island.

Men hvordan gir man så vodkaen et islandsk DNA? Lesley hadde svaret på det også, nemlig det rene vannet, som finnes overalt og lavaen. Ideen er altså å bruke det islandske vannet til å redusere den nøytrale spriten til drikkestyrke. Samt å filtrere det gjennom lava, hvilket ikke gjøres noen andre steder i verden.

Før lansering ble utviklerne fra William Grant overrasket over den ekstreme renheten til det islandske vannet. De registrerte så lite urenheter og mineraler at teamet først trodde det var noe galt med måleapparatene.

Destillasjonspannen som brukes er satt sammen hos Aberlour, et destilleri i William Grant-familien. For å få til en filtrering gjennom lava under destilleringen, måtte Lesley be om en Carter-Head-panne.  Denne pannen som ikke produseres lenger, ble opprinnelig utviklet for å rektifisere sprit som skulle brukes til gin eller vodka. Det er den samme pannetypen som brukes for Hendrick’s gin. Og den eneste hvor man kan legge lavasteiner inn i kondenseringskammeret.

Damp i dobbel forstand

Destilleriet ser ut som en hvilken som helst lagerbygning. Det er lokalisert til Borgarnes, 100 km fra Reykjavik, i et ganske øde område helt uten noen form for forurensing, annet enn fra fiskebåttrafikken. Vannet som brukes filtreres naturlig gjennom 4.000 år gammel lava. De første dråpene kom ut av pannen i august 2005.

Navnet Reyka ble valgt ikke bare fordi det spinner på Reykavik, men også fordi det betyr damp. Og nettopp geotermiske dampturbiner er det som gir destilleriet energien det trenger.

Vodkaen fødes altså i Skottland. Herfra sendes en skipslast to ganger i måneden med nøytral kornsprit laget av hvitbygg. Thordur Sigurdsson, den 37 år gamle destillatøren (som også jobber som politi og brannmann) overtar deretter.

Han vanner først ut 1700 liter av den 96 prosent sterke spriten med vann fra springen til 70 prosent. Dette blandes med 1240 liter 96 prosent og overføres til pannen. Spritdampen passerer gjennom den sju meter høye kolonnen før dampen føres gjennom en beholder fylt med 200 kilo lavasteiner. Deretter kommer spritdampen over i en fire meter høy kondenseringskolonne og til slutt nok et mindre lavasteinfilter.

Avhengig av været og temperaturen som varierer mellom 15 blå om vinteren og opp til 20 røde om sommeren, tar det om lag én time og ti minutter før de første spritdråpene kommer gjennom «spirit safe».

Etter en runde i destillasjonspannen er spriten sterkt forandret rent karaktermessig. Det skyldes både destillasjonsteknikken og ikke minst lavasteinfiltreringen.

Renser og runder av

På samme måte som et aktivt karbonfilter brukes av mange vodkaprodusenter for å forbedre kvaliteten, gir lava en tilsvarende og kanskje enda sterkere effekt. Det skyldes at alle de bittesmå hullene i lavaen gir en veldig stor kontaktflate for spriten.

– Denne kontakten bidrar til å endre smaks- og aromaprofilen ved at skarpheten fra alkoholen reduseres og samtidig gir en svært myk munnfølelse, forklarer Thordur. Vanligvis er den eneste måten å få til noe lignende, å tilsette smak til vodkaen. Prosessen bidrar også med en fint sitruspreg til vodkaen.

Siden utgangspunktet er en helt nøytral og dermed ren sprit, blir det lite avfall i form av «heads’n tails». Thordur forteller at han bare tillater 10-15 liter heads før destillasjonen starter. Og han bruker nesen til å avgjøre når tiden er inne. Rent teknisk er det ved 92 prosent. Destillasjonen går så i fire timer før det kuttes for tails ved rundt 87 prosent. Tails brukes ikke på ny hos Reyka, men fra et miljømessig synspunkt er det snakk om små volum, bare 140 liter per batch på 2940 liter. Hver uke produseres det 25.000 liter Reyka.

Hva smaker så Reyka? I nesen finner du et lett preg av anis og svart pepper samt en kremaktig, nesten melkelignende tone. I munnen er den svært ren med noe sødme, anis/fennikel også her med vanilje og pepper i finish.

Reyka vant Vodka Trophy under International Wine and Spirit Competition (IWSC) i 2011. Juryen uttalte: Nydelig tekstur, perfekt balanse. Lang ettersmak med den reneste avslutning du kan håpe på.

Foto: Reyka