Makan til tullete utspill som forsvarskampanjen for Grandiosa som Stabbur-sjefen, Jan O. Rivenes serverer i dagens Aftenposten, har vi knapt sett.
Irritert over Matmerks reklamekampanje hvor Grandiosa brukes som eksempel på det motsatte av matkultur, skjeller han ut alle som ikke viser respekt for Grandiosa og dens mange tilhengere for fisefine matsnobber.
Dessuten frykter han at Grandiosa-sjikanen kan ødelegge for utviklingen innen næringsmiddelsektoren. Hvis han med det mener å ødelegge for at Stabburet skal bruke FoU-ressurser på enda flere medlemmer i Grandiosa-familien, er kritikken fra fagmiljøene (les: matsnobbene) berettiget.
En bunn av hvetemel (sannsynligvis ikke norsk), salt og vegetabilsk olje, forhåpentligvis ikke billig transfett, over dette tomatpuré, altså ikke noen saus laget med kjærlighet som på en ekte pizza. På toppen noen tørre strimler av såkalt pizzakjøtt som er utspedd storfekjøtt. Det hele stivet opp med smaksforsterker (MSG) og konserveringsmidler. Til slutt Grandiosas eneste stolthet: Nemlig Jarlsbergost.
Hvis dette skal være en del av den norske matkulturen, er det all grunn til å søke om å ny nasjonalitetsbetegnelse (hva med "nordmann med smak") for alle som ikke vil vedkjenne seg slik helligbrøde.
Og Matmerk som fra før av sliter med å skille mellom ekte og uekte matkultur. Førstnevnte omfatter matprodukter ikke bare laget på tradisjonelt vis men også med utgangspunkt i råvarer med en helt spesiell smaksprofil og fremstilling. Mat vi kan slå oss på brystet av og være stolte av. Det er bare slike produkter som burde får den høythengende utmerkelsen Beskyttede betegnelser. Den uekte kulturmaten er gjennom rasjonell produksjon tilpasset et marked som etterspør lav pris og hurtig tilberedning. Det blir det aldri skikkelig god smak av.