I 2018 var Faouzi Issa fra Dom. des Tourelles på besøk i Norge, og det er en mann du ikke kan ta lett på. I den forstand at en smaking med en liten håndfull viner tar to timer og ikke 20 minutter. Og samtalen dreier seg mindre om vin enn andre forhold, deriblant politikk, hvilket er uunngåelig når du vet at utsikten fra vingården siden 2011 har vært dominert av røykskyene fra bomber som falt på den syriske siden av grensen 12 kilometer unna.
Faouiza glemmer imidlertid ikke sitt oppdrag, for han er like energisk når han snakker om vinene han lager, og energien preger også disse. Toppcuveen Dom. des Tourelles Marquis des Beys 2013 er en svært konsentrert vin som gir løfter om et godt lagringspotensial. Druemiksen av cabernet og syrah gir seg uttrykk i rik sødmefylt mørk frukt, bakket opp av fin syre og godt tanninbitt. En vin som tenger smaksrik mat, gjerne en biff med kraftig tilbehør, vilt eller norsk tradisjonsmat som pinnekjøtt.
- Den viser kraften og energien i Bekaa-dalen, slår han ubeskjedent fast.
Mens Marquis des Beys er laget av druer fra planter som er eldre enn 30 år, gir de yngre plantene innmat til den «vanlige» Dom. des Tourelles som står for halvparten av deres totale produksjon på 300.000 flasker. Disse plantene vokser dessuten i et mer sandholdig kalkjordsmonn, som gir en mer delikat struktur enn kraftpakkene fra den steinete kalkjorden. Men like fullt et veldig godt og ikke minst prisgunstig smaksinntrykk av Libanon.
Faouiza er imidlertid aller mest engasjert når det kommer til hans Dom. des Tourelles Cinsault Vieilles Vignes 2016. Libanons første rene cinsault. I 2008 da han overtok som vinmaker, hadde han ikke selvtillit nok til å satse på en ren cinsault, men i 2014 var han klar. – Jeg fortalte ingen, ikke en gang familien, hva jeg hadde gjort, jeg bare ba søsteren min om å lage etiketten til en ny vin, skratter han.
I ettertid er den blitt hans passerseddel inn i mange nye markeder. Sammenlignet med cinsault fra Sør-Afrika har Bekaa-cinsault mer farge og høyere syre. Tourelles’ utgave som er laget av utvalgte druer fra mer enn 50 år gamle vinstokker, har en Volnay-aktig kirsebærkarakter, men også røyk og salt lakris. En herlig vin som gir en litt annen smak av Libanon, og som passer perfekt til Midøsten-kjøkkenet.
Se alle vinene fra Libanon på polet
Libanon har klare skiller mellom sesongene, men også her ser man at klimaendringene gjør seg gjeldende, men ikke i like stor grad som ellers i vinverdenen. – Vi har ennå ikke hatt regn i sommermånedene, bare litt i september, oktober og november, så vi bruker å si at Gud har gitt oss dårlige politikere, mye korrupsjon, men fantastisk vær, ler Faouzi.
Årsaken til det stabile været er den spesielle beliggenheten ved 1050 m.o.h, på et platå med sterkt kalkholdig jordsmonn. Antall soldager er 240 og fraværet av fuktighet gjør det også enkelt å jobbe økologisk. Så selv om breddegraden skulle tilsi noe annet, er Bekaa-dalen beskyttet fra Middelhavsklimaet av en fjellrekke og fra Syria av en annen. Bekaa er som en 30 kilometer bred og 120 kilometer lang korridor.
Dom. Des Tourelles består av 40 hektar vinmarker i det vestre Bekaa – noen kilometer unna Kefrayas vingård i den samme delen av denne langstrakte (120 km) dalen, hvor også Musar har sine berømte vinmarker.
Tourelles er som navnet antyder av fransk avstamning. Det var Brun-familien som dro det hele i gang i 1868. Men da Pierre Brun, tredje generasjon på gården, døde i 1998, kjøpte to familier eiendommen, og Faouzi Issa tilhører en av dem. I dag er det han, to søstre og en fetter som driver vingården med Faouiza som vinmaker hvilket gjør at Tourelles skiller seg fra de andre Bekaa-produsentene som er eid av investorgrupper.
Det Tourelles imidlertid har til felles med alle er en dominans av franske druer, som syrah, cinsault, cabernet sauvignon, carigna, viognier og chardonnay, men også tempranillo (for roseen) og den lokale obeidi som brukes i hvitvinen (lanseres i mars) og til arakframstilling.
Faouzi kaller vinkjelleren sin møkkete siden den ikke rengjøres. – Det er med på å gjøre vinene mer motstandsdyktige. Det er omtrent som om jeg vasket barna min flere ganger om dagen, da blir de til slutt svake og syke, hevder han. Det er en prosess som tar tid. – Siden vi bygde en helt ny vinkjeller i 1998, var de første ti årene risikofylte. De lokale gjærsoppene var ikke sterke nok, og kunne blitt angrepet av mer aggressive bakterier, men nå har de bygd opp dette immunforsvaret, understreker han.
Alle vinene spontangjæres nå i sementtanker slik tradisjonen var i området. - Da faren min kjøpte vingården i 1998, ansatte han to franske vinmakere, og de brukte det de hadde lært og introduserte kjøpegjær, siden de ikke ville ta noen risker. Jeg kom tilbake til Libanon i 2008 etter å ha jobbet med Paul Pontallier på Ch. Margaux og skrevet en diplomoppgave om biodynamisk druedyrking. Jeg ville gjerne kunne sammenligne de ulike måtene å jobbe på for å erfare hva som passet meg best, forklarer han.
Det første han gjorde var å gå tilbake til den tradisjonelle måten å gjøre ting på med spontangjæring i betong. - De første årene var veldig stressende, men jeg var sikker på at jeg gjorde det riktige, sier han.
Han driver altså ikke biodynamisk, men usertifisert økologisk, og opplever forskjellen som den mellom vegetarisk og vegansk. Svovel er det eneste som tilsettes vinene, og kun etter en lett filtrering og før tapping i flaske.
Beplantingstettheten i vinmarkene er 3500 planter per hektar og 90 prosent er buskbeskjært. - Det er den riktige måten å dyrke på i Bekaa. At det finnes noe guyot, skyldes de franske vinmakerne, ler Faouzi.
Dom. des Tourelles er den eldste vingården i Libanon, men på grunn av borgerkrigen som brøt ut i 1975 og pågikk til 1990 var den stengt i mange år. – Fram til 1975 var Libanon landet i Midt-Østen med den sterkeste økonomiske veksten, sukker Faouzi.
Vinkjellerens innhold var intakt gjennom denne vanskelige perioden. Den aller siste konflikten på libanesisk jord var i 2006, også da ble vingården stengt. – Men vi er vokst opp med krig, det gjør oss veldig hardføre, og det stopper oss ikke i å gjøre forretninger, og aldri mer enn korte perioder av gangen. Vi er forretningsfolk skapt for internasjonal business, de fleste i min generasjon snakker 3-4 språk og har tre ulike pass, sier han og legger til: - Men den forrige generasjonen, som min far, er mye mer forsiktige og preget av historien.
Han fremhever omgivelsene som ubesudlet av det moderne samfunnet i form av forurensning. Men på spørsmål om hva krigen i Syria kan ha skapt, blir han et øyeblikk alvorlig, for den største utfordringen med krigen etter hans mening er en million flyktninger som det i et land med fem millioner innbyggere og et areal på størrelse med Oslo, ikke er infrastruktur til å ta av for. - 85 prosent av vannforurensningen i Libanon skyldes dette forholdet, sier han.
Pragmatismen preger Libanon på flere måter. Befolkningen fordeler seg på 18 ulike religioner. En stor andel er muslimer, og det er sjiamuslimske bønder (som støtter Hizbollah) i Baalbek-området som dyrker obeidi-druene Tourelles lager sin berømte arak av. – Så lenge jeg ikke sier at jeg ikke skal bruke druene til destillasjon, er det greit for dem, ler Faouiza.
Han bruker 9 kilo druer per flaske arak. Dens unike karakter med anissødme, lys frukt og fint saltpreg kommer av det forholdet at det kun brukes druedesstillat og ikke minst anisfrø som de dyrker selv. Opprinnelig kjøpte de anisfrø fra Syria, men det har ikke vært mulig siden krigsutbruddet i 2011. Araken produseres i et antall av 300.000 flasker og er etterspurt over hele Midt-Østen hvor den alltid drikkes med mat. - Eller mens jeg forbereder søndagslunsjen ved grillen i hagen, det gir en vidunderlig søvnighet etter måltidet, ler Faouiza Issa overbevisende.
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....
