Det mange ikke vet om New York, eller rettere sagt New York State, er at delstaten er USAs nest største vinprodusent. Besøker du byen New York, er det absolutt verd å ta en tog- eller biltur til vinområdet North Fork på Long Island. Fra Central Park midt på Manhattan tar det knapt to timer å kjøre de 16 milene ut til vinmarkene.

Vi reiser fra New York via Queens og ser hvordan landskapet forandres fra skyskrapere til grønne bondegårder, åsrygger og vinmarker. Det myldrer av pittoreske småbyer, som ligger som et perlekjede av identiske hvitmalte husgrupper.

Fra potet til druer

Ytterst på Long Island vider den lille luksuslandsbyen East Hampton seg ut som en vifte. Når du sier Long Island, tenker de fleste på nettopp strandområdet The Hamptons, som er et konsentrat av rikdom og berømmelse. Det vrimler av kjente ansikt. Det perfekte sted om du vil omgi deg med kjendiser når du er i delikatessebutikken eller restauranten. Her støter du på George Lucas (produsenten av Star Wars og Indiana Jones-filmene), Sarah Jessica Parker (som akkurat har kjøpt sitt tredje hus i Hamptons), Jerry Seinfeld (som har 25 biler i garasjen) og Steven Spielberg (om en fyr i baseballcaps bruker ordet «rats» som banneord i nærbutikken, er det han).

Boligene er store som slott, tomtene er fullskalas 18 hulls golfbaner og livet synes utelukkende å handle om hvordan man skal fordrive tiden.

Men bortenfor det champagnesippende jetsetlivet og fester som starter fredag ettermiddag og holder på til søndag, venter roen. Nærmere bestemt på øyas østre del, North Fork, hvor det heller er potetdyrking enn polokamper på agendaen.

Her er dessuten flere av de gamle potetfeltene forvandlet til vingårder. I dag finnes det totalt et femtitalls vingårder på Long Island.

I starten hadde pionerne store problemer med å selge sine viner. Verken vinhandlere eller restauranter hadde noen anelse om at man dyrket vindruer på Long Island, og mange var veldig skeptiske.

Obama liker den

I dag er det annerledes. Å dra ut på Long Island for å smake og kjøpe vin i noen av de sjarmerende og rustikke treskurene er blitt en populær attraksjon for New York-ere. Generelt sett er vinene herfra laget i en folkelig og lettdrikkelig stil, hvilket tiltrekker mange forbrukere.

Stort sett alle vinmarkene på Long Island er beplantet med klassiske franske druesorter hvilket er bakgrunnen for kallenavnet New Yorks Bordeaux. Klimaet påvirkes av det nærliggende havet, Long Island-stredet i nord og en lang og smal vik mot Atlanteren i sør. Mange vinmarker ligger så nært havet at man både ser og kjenner duften av tang og tare.

Vi starter vår smaksrunde hos Paumanok vingård i Aqueboque på den søndre delen av North Fork.

Paumanoks viner er blitt servert i Det hvite hus, de har vunnet flere utmerkelser og en av dem nevnes i boken «1001 viner du må smake før du dør». I et pittoresk trehus med kryssete hvite planker, en tidligere bondegård, ligger Paumanoks smakerom.

Enkelt forklart er alle deres viner utmerkete. De lager en tørr elegant og frisk chenin blanc, en fin tørr riesling, en stram og ganske elegant tankgjæret Festival Chardonnay og en aldeles utsøkt, noe fatpreget, men finstemt og frisk Barrel Fermented Chardonnay. Denne regnes som Long Islands beste i sitt slag. Men det er likevel i kategorien røde viner at Paumanok stråler. Deres Bordeaux-inspirerte røde er veldig gode til siste dråpe.

Fra hobby til heltid

Smakerommet er omgitt av en takterrasse hvorfra man har utsikt over de vidstrakte markene. Omgivelsene er attraktive for utleie til fester og bryllup, og mens vi står der og nyter utsikten, går et ungt par hånd i hånd og planlegger hvor presten skal stå på den store dagen. Innehaveren, den karismatiske og konstant smilende Charles Massoud, tar oss med på en rundtur i vingården. Vinrankene er nesten uvirkelig grønne og Charles er åpenbart stolt av sin velpleide vingård.

- Vi innså raskt at Long Island aldri ville bli et vinområde som kunne konkurrere på det globale markedet rent prismessig. Om vi ville ha suksess, var vi tvungne til å satse på kvalitet, forteller han.

Charles og hans tyskfødte kone Ursula hadde først tenkt å flytte til Tyskland for å dyrke vin, men i stedet gikk flyttelasset til New York. Da de fikk høre at noen vingårder var etablert på Long Island, dro de ut for å se på dem. I 1983 kjøpte paret en gård med potetåker og plantet de første vinstokkene.

- Det var et rent eksperiment i starten. Vi hadde ingen anelse om hva vi gjorde, sier Charles med en påfølgende latter. –Vi laget en del mindre gode viner på den tiden, minnes han.

Fram til 1992 arbeidet Charles som ingeniør hos IBM, men etter hvert vokste produksjonen så mye at hans hobby ble til heltidsjobb. I dag har paret 29 hektar, og vinene serveres også i Det hvite hus.

Ringenes Herre-vinen

I blindtest etter blindtest fortsetter vinene fra Long Island å motbevise skeptikerne som mener at det ikke er plass for en verdensby og et vinparadis i én og samme stat. To av USAs viktigste publikasjoner,  Wine Advocate (Robert Parker) og Wine Spectator, kaller Long Island-vinene for «excellent values».

Long Island er det nyeste og hurtigst voksende vinområdet i New York State. Enn så lenge har man lyktes å beholde sin naturlige sjarm og upretensiøse innstilling, hvilket gjør området til en absolutt drøm for den vintørste turisten.

Når du kommer til en vingård på Long Island, er sannsynligheten veldig stor for at det er eieren selv som tar imot deg. Like sannsynlig er det at han eller hun kommer rett fra vinmarken med jord på hendene.

Den som foretrekker det mer sofistikerte, bør ta turen innom vingården Bedell Cellars lengre ut på halvøya. Her puster man inn diskret luksus og det finnes kunst for millioner av dollar. Selskapet ble grunnlagt i 1980 og er en av pionerne på Long Island, men i 2000 ble det kjøpt opp av den pengesterke filmprodusenten Michael Lynne, som blant mye annet står bak trilogien Ringenes Herre.

Pétrus-sammenligning

Å dømme ut fra skiltene i entreen som forklarer at Bedell er et av de ti hotteste vinmerkene i USA, er vin ren business for eieren. Med en ny sjef (en sommelier fra New York) har firmaet løftet så vel kvaliteten som blikket ut mot verden.

Et eksempel på det siste er det vellykkete forsøket på å møte etterspørselen etter tørre, men fruktige og friske tankgjærete viner. Vinene av albariño og grüner veltliner er blitt veldig populære.

Vi fortsetter turen gjennom den søvnige småbyen Cutchogue med sin lave bebyggelse og beplantete gater. Veiene slynger seg videre gjennom en landlig idyll der åser med gyllent korn

avløser rekker på rekker med vinstokker og havner til slutt hos Lenz Winery. Også denne er en av de eldste vingårdene på Long Island. Her bryner man seg mer enn gjerne på klassiske franske toppviner ved å la vinene delta i blindsmakinger.

Deres Old Wine Merlot er bedre enn selveste Château Pétrus fra Pomerol, skal vi tro de mange blindsmakingene som har vært gjennomført for årgangene 2000 og 2001. I de høyere kvalitetsklassene, spesielt av druer fra deres eldre vingårder som nå nærmer seg 30 år, lages det riktig gode, klassisk strukturerte og formodentlig langlivete viner.

Liker det jordnære

Den klassiske og komplekse Old Vines Cabernet Sauvignon har et svært godt lagringspotensial. I følge vinmakeren Eric Fry, som har vært her i drøyt 20 år, er det først med litt alder at vinenes storhet viser seg.

-Historien gjentar seg, vi tar det for gitt at de klassiske vinene fra Frankrike vinner med lagring, mens amerikanske viner helst skal drikkes unge, om i det hele tatt. Ingenting kan være mer feil. Begge påstander bygger på manglende kunnskap. Og fordommer, sier Eric.

Med sin lange hestehale, vinflekkete t-skjorte og fillete jeans minner han mest om en overvintret hippie, men skinnet bedrar: Eric er en av USAs fremste vinkjennere. Det er kanskje best å la sammenligningen med Pétrus bero, men Lenz’ gewürztraminer og musserende vin er definitivt i verdensklasse.

Eric er ikke interessert i å lage endimensjonale viner som er glemt så snart glasset er tømt. I stedet forsøker han å lage viner som stikker seg ut.

-Jeg liker viner som er jordnære og som dufter av gårdsbruk. Det er mer interessant enn bare frisk frukt. Dessuten utvikler slik vin seg bedre over tid og blir enda mer interessant, slår han fast.

Foretrekker kortreist

Hans mål er «å lage vin som er ærlig». Eric er veldig klar over sin rolle: han lager vin, verken mer eller mindre. Han er absolutt ingen markedsfører, ikke er han interessert i å selge sine viner heller. Han vil bare produsere vin som han selv liker, og om folk liker det også, ja, desto bedre.

-Det burde være alle vinmakeres mål, synes nå jeg. Å lage vinen du selv liker, sier han med et

skjevt smil og legger til:

-Om du forsøker å produsere vin som skal forføre forbrukeren eller en vinekspert som Robert Parker, er det dømt til å mislykkes. Mens jeg bare må finne tilstrekkelig mange kunder som er enige i min smak. Jeg skulle gjerne selge alt jeg lager på Long Island, ikke for at jeg ikke vil at folk fra andre deler av landet skal få muligheten å smake den, men at mine naboer vil kjøpe min vin, forteller meg at jeg gjør en god jobb.

Og naboene lar seg unektelig forføre av «villmannens» gewürztraminer og boblevin. I det siste har New Yorks vininteresserte begynt å velge kortreist vin i stedet for den som kommer fra Vestkysten. En av favorittene er nettopp Lenz.

Hva er så hemmeligheten med vinene fra Long Island? Jo, den franske touchen har gjort underverk på halvøya i de siste årene samtidig som det rette klimaet finnes her, viljen og ambisjonene likeså.