Prisene for vinene fra de høyest klassifiserte Bordeaux-slottene har økt fra gjennomsnittlig 60 euro på begynnelsen av 1990-tallet til 1000 euro for 2010-årgangen. Dette har ikke uventet ført til at mange tradisjonelle kunder og salgskanaler har snudd ryggen til Bordeaux’ beste viner. Og nå som Parker har pensjonert seg og den globale settingen er forandret, er samtidig starten på en ny æra. Hvordan påvirker denne situasjonen Bordeaux-eliten og hvordan takler de den?
For det første virker det som om grådighet samt finansielle og økonomiske interesser i enkelte tilfeller har tatt over for fornuften. Prisstyring er for de mest etterspurte slottenes viner et verktøy som tradisjonelt har vært brukt til å markere forskjeller i kvaliteten på årgangene. Det er dessverre ikke lenger tilfellet.
Overprising av svake årganger
For at «Place de Bordeaux», markedsplassen som inkluderer produsenter, meglere og negocianter, skal få troverdighet, må de redusere «en primeur»-prisen i svakere årganger. Det er tilfellet i et år som 2013 hvor bare noen få toppslott lot være å lansere sin «Grand vin» til tross for at det ikke er en «Grand vin»-årgang.
François Lévêque, innehaver av meglerfirmaet Courtage de Vins, forventet en redusert nettopris for 2013, men mange slott argumenterte med at siden produksjonsnivåene var lavere enn i et gjennomsnittsår, måtte det kompenseres med høyere priser – noe som er et klart feilgrep. Resultatet ble at 2013-vinene ble solgt til 30 prosent høyere pris enn 2008, som også var en drikkevennlig, men relativt gjennomsnittlig årgang.
Som følge av den kinesiske spekulasjonsbølgen i de siste årene, har Bordeaux’ toppslott problemer med å komme tilbake til virkeligheten. Typisk klassiske årganger som 2011 og 2012 er overpriset og en betydelig andel av vinene ble ikke solgt, noe som førte til at slottenes og negociantenes lagerbeholdning økte.
Skaper skiller
Et annet forhold som påvirker prisstyringen er den konstante forskjellen mellom Premier Crand Cru Classé-slottene og resten. Eksempelvis ble andrecru-slottet i St. Estephe Cos d’Estournel sin 2011 solgt for 100 euro flasken, mens Lafite-Rothschild 2011 som altså er et førstecru-slott i Pauillac, gikk for 450 euro.
Denne prisspiralen har ført til at negociantene nå bruker en firedel av sine «en primeur»-budsjetter til å kjøpe førstecruene. Disse vinene har nå nådd en annen dimensjon. Et avslørende fakta er at nesten alle førstecru-slottene har forlatt Union des Grands Crus de Bordeaux, foreningen som samler alle de klassifiserte slottene i Bordeaux. Det er bare Cheval Blanc, Yquem og Mouton-Rothschild som er igjen, men de har på sin side forlangt en spesiell status i foreningen. Et annet signal til markedet er at førstecruene organiserer sine egne «hjemme hos»-smakinger under «en primeur»-uken – og ikke sammen med alle de andre.
Ikke bare åpner det seg en dyp kløft mellom de klassifiserte slottene, men også blant andre aktører innen «Place de Bordeaux» er det splittelser.
Slutten for toppbordeaux i vinkartet?
Flere slottseiere er lei av å dele overskuddet med spekulanter og negocianter, og vil ha en større del av kaken selv. Latour, et førstecru-slott i Pauillac, bestemte seg i 2012 å selge vinene sine direkte. De valgte bort både meglersystemet og «en primeur».
Slottdirektør Frédéric Engerer mener at det er måten å få kontroll med spekulasjoner og at de på den måten vil kunne tilby markedet viner som er drikkeklare. Så lenge vinen lagres på slottet, unngås også svindel. Det han unnlater å si er selvsagt at i stedet for å selge vinen for 200 euro «en primeur», så kan han oppnå fire ganger denne prisen noen få år senere.
Bordeaux-markedet reagerte raskt. Negociantene ble rasende over at en viktig del av deres inntekter ble borte. En av de mektigste distributørene, Millesima in France, hvis eier er i familie med et medlem i Union des Grands Crus, proklamerte at de har fjernet Latour fra sin portefølje for all framtid.
Spekulasjoner og den vanvittige prisøkningen for toppslottene har også en annen konsekvens. De har nemlig priset seg helt ut av restaurantmarkedet. For å begynne med Frankrike, så har de beste Michelin-restaurantene sluttet å kjøpe toppbordeauxer, rett og slett fordi disse vinene ikke er mulig å selge med påslagene en restaurant må ha. I stedet fylles vinmenyer opp med rimeligere viner fra andre regioner.
Gérard Margeon som er sjef for vininnkjøp for alle Alain Ducasses Michelin-restauranter, var den første som gikk ut og fortalte om hva de ville gjøre. Tendensen har nå spredd seg til Michelin-restauranter over hele verden.
Prisøkningen åpner for svindel
Alle disse forholdene gjør at vin i økende grad er et finansielt produkt. Utviklingen for den franske børsen, kalt CAC 40, mellom 2007 og 2015, viser at mens det franske markedet generelt har falt med 23 prosent i verdi, har de 40 beste bordeauxslottene økt med 102 prosent.
Siden etterspørselen er høyere enn tilbudet, er det større fare for spekulasjoner. Siden antall personer med stor kjøpekraft øker mer enn tilbudet av «fine wine», øker også presset på verdens vinauksjoner. Fra 2000 til 2012 økte auksjonsverdien fra 92 til 478 millioner dollar.
Dette forholdet tiltrekker seg igjen svindlere. Selv om det er vanskelig å beregne omfanget av svindel siden vin er innom så mange ledd på veien, så er det ingen tvil om at den er betydelig.
Vinmaker Frankie Zhao har sammenlignet hvor mye som produseres av Lafite og hvor mye som selges i Kina. Han kom fram til at 70 prosent av det som selges i Kina alene er «fake». Hver gang en falsk vinflaske fra et gitt slott selges i markedet, vil det ha en negativ effekt på dette slottet. For det første medfører det et inntektstap. Dernest er det ødeleggende for merkevaren. Og til sist påfører svindelen et ansvar på produsenten som blir svindlet.
Framtiden for Bordeaux avgjøres av evnen til toppslottene til å ta tilbake markedet – både vinhandlere, restauranter og sluttbrukeren. Grossistene og spesielt de som leverer til restauranter, må igjen kunne tilby bordeauxvin til fornuftige priser slik at de blir tilgjengelig for framtidige vinelskere. Dermed får også detaljhandelen mulighet til å overføre sin kunnskap til sine kunder om den unike historiske kulturen som bordeauxvin representerer.