Muligens var det jordskjelvet i 1939 som rammet provinsen Maule sør i Chile så hardt som førte til at carignan ble plantet og dermed ga næring til det unike prosjektet VIGNO. Staten ga nemlig støtte til slike nyplantinger den gang. Eller muligens var det den voksende interessen internasjonalt for viner med mer særpreg som inspirerte de 12 produsentene til å lage noe nytt og unikt. Uansett startet det hele så smått sommeren 2009 med idéen om å lage en egen kategori for carignanviner fra Maule der druene skulle komme fra de gamle vinstokkene på egen rot dyrket uten vanning.

Første møte ble holdt på Miguel Torres’ restaurant Toro Macho i Santiago. Alle produsentene hadde tatt med seg en flaske av sin beste

carignan og diskusjonen gikk livlig rundt vinenes rikhet og fylde i frukten og hvilke aromaer som var mest fremtredende i disse vinene. Uten å være for mye eiket har de preg av syrlige kirsebær, bitter sjokolade og en del kryddertoner.

Gamle vinstokker

Alle var raskt enig om at en egen kategori for carignan kunne skape ny interesse for området Maule som vinmessig egentlig ikke hadde noe spesielt særpreg eller kjent vinstil.

Det dyrkes ca 500 hektar men carignan i området Maule og her gir denne druetypen fantastisk konsentrerte viner med topp kvalitet og potensial samt bedre priser enn hoveddruen for området, den uinteressante pais, som gir mye avkastning og volum, men altså langt mindre spennende viner.

De 12 produsentene hadde til dels ganske ulike meninger om kategorien kun skulle omfatte viner laget utelukkende av carignan eller om viner iblandet andre druer også skulle tillates. Tilslutt ble det enighet om at vinen skal ha minst 65 prosent carignan. Druene skal komme fra minst 30 år gamle vinstokker med buskbeskjæring (bush viners/goblet). Vinplantene må være på egne carignan rotstokker eller podet på gamle pais rotstokker.

Nye planter fra andre druetyper enn carignan som skal brukes som blandingsdruer for vinene må podes på gamle originale carignanvinstokker.

Må holdes i ørene

Dessuten skal vinene lagres i 24 måneder i kombinasjon av fat, flaske eller amfora. Akkurat dette punktet diskuteres nå videre siden det er kommet innsigelser om at det er for lenge.

Avtalen ble tilslutt signert av de 12 produsentene under navnet Vignadores de Carignan, 25. februar 2010. Paradoksalt nok, to dager etter ble igjen Chile og området Maule rammet av et kraftig jordskjelv som ødela bygninger og vingårder og gjorde de allerede fattige vinbøndene enda fattigere. 

Det ble nå viktigere å få prosjektet i gang raskt og myndighetene ga støtte til internasjonal markedsføring av den nye kategorien. Gruppen møttes på ulike steder og under etter møte hos norskeide Vinã Odfjell, ble både navn og logo diskutert og tegnet sammen med en markedskonsulent som samordnet alle ideene og navnet VIGNO ble til. Logo ble laget og offisielt presentert i oktober 2011.

Druen carignan er antakelig opprinnelig fra Aragon i Spania hvor den fortsatt dyrkes, men den er mest utbredt i Sør-Frankrike. Det var tidligere også mye plantinger av denne i Nord-Afrika, i deler av California og i ulike områder i Sør-Amerika. Drueplanten kan lett bygge et veldig stort bladsystem med mange drueklaser. Derfor er kontroll og trimming av plantene svært viktig for å produsere kvalitetsdruer. Det passer derfor best å dyrke carignan i varme, tørre klimaer med mager, skrinn jord som i Maule.

Mye av alt

Når plantene ikke får kunstig vanning, må de slite for næringen. Dette kontrollerer planteveksten naturlig slik at antall drueklaser plantene klarer å bære begrenses. I tillegg modnes carignandruer sent og trenger derfor et klima med lange, varme sommere og ikke minst varme høstdager helst uten nedbør. Plantene blir lett angrepet av muggsopp hvis det er fuktig og druene vil da råtne raskt.

Carignandruen har mye av alt: høy syre, mye tannin og farge, ofte en svak bitterhet i finish, men kan gi rike, konsentrerte og sjarmerende viner. På grunn av vinene sitt høye tannininnhold passer de ikke til å drikkes unge, men har godt av en modningsperiode i fat. I Maule brukes en del nye og brukte amerikanske eikefat i kombinasjon med franske som gir mindre dominerende eikeduft og smak.

Carignan er egentlig ikke en spesielt aromatisk drue og mangler kanskje litt særpreg. Den er derfor mest brukt som en blandingsdrue sammen med andre som har mindre tannin og som kan bidra med mer aroma og kompleksitet til blandingen. Med begrenset avkasting gir plantene rike, søte druer med godt potensial for høyere alkohol.

Konsentrerte og smaksrike

Området Maule er Chiles største vinproduserende region med over 50.000 hektar vinmarker. Selv om jordsmonnet domineres av granitt og vulkanske steinarter, er området som et mosaikkbilde av ulike jordtyper. Det dyrkes derfor også mange ulike druetyper selv om pais dominerer. Carignan dyrkes mest i innlandet som har høyere dagtemperaturer enn ut mot kysten. Men forskjellen til nattemperaturen er stor siden bris fra havet kjøler ned når solen har gått ned. Temperaturen kan lett variere fra over 30 grader på dagen til rundt 11-12 om natten i modningsmåneden januar.

Flere av de mindre produsentene bruker fortsatt hest i vinmarkene. Francisco Gillmore har kjøpt sin «norske» fjording av Odfjell som har et tjuetalls fjordinger og driver med avl av disse på vingården. Drueplanten carignan passer dårlig til maskinell innhøstning, både fordi klasene henger veldig fast på stammen og fordi de passer best å dyrkes som buskplanter siden treverket ikke er så lett å trimme på vaiere. Derfor må stort sett alt arbeid med pløying, trimming og innhøstning foregå manuelt der hester er ideelle å bruke.

Jeg smakte alle vinene da jeg var dommer for Chile Wine Awards 2012 i Santiago. Vinene har alle som fellestrekk at de er smaksrike, konsentrerte med aroma av moden frukt i retning av kirsebær og har alle fra 14 til 15,5 prosent alkohol. Men de er videre ganske ulike i stil både på grunn av blandingsforholdet og ulik bruk av fat og lengde på modning.

God omtale

Gillmores vin var klart den best balanserte med kraftig, konsentrert fruktaroma som balanserte med svært flott, frisk syre. Bravado sin carignan hadde mer krydder og vaniljearoma fra eik, De Martino mer ren fruktaroma, Garage, Meli og Morandé mer konsentrerte og med mer fruktsødme. Alle representerer en kategori av smaksrike, konsentrerte rike viner selv om et par var for dominert av eik etter fatlagring på inntil 30 måneder og kunne med fordel hatt mindre eikepreg. Men de fleste hadde ikke vært lagret mer enn 12-20 måneder på fat.

Alle bruker VIGNO-logoen med tillegg av vinhuset sin egen «logo» eller signatur og alle etikettene er forskjellige, men flott designet. Garage Wines sin flaske skiller seg litt fra de andre der den minner om en mer slankere portvinsflaske, og noen er tappet i «bordeauxflasker» mens andre i «burgundflasker».

Prosjektet har fått stor internasjonal interesse og vinene flott omtale. Og idéen om å gi Maule noe eget og særpreget har vært vellykket siden flere viktige vinjournalister har omtalt VIGNO-vinene som en suksessfull «gjenoppdaging» av carignandruen – langt vekk fra sin opprinnelse i Sør-Europa - men som virkelig har funnet seg til rette i Maule, Chile.