Det er hundretusenvis av kaffefarmer spredd over hele kloden. Avlingen varierer sterkt med vær og vind, og skal du ha det ypperste, må du også sørge for å få dette skipet og brent på det rette tidspunktet etter at avlingen er i hus. Visst er det en del fyr å navigere etter. Men i motsetning til i vinens verden har disse fyrene både en urovekkende tendens til ikke bare å flytte på seg, men de endrer også størrelse og karakter. Det er ikke fritt for at det som i vinverdenen ville ført til skandaler og tap av både ære, retten til å bruke områdebenevnelse og det som verre er, møtes i kaffeverdenen med et skuldertrekk. Dette har gitt to motstridende resultater til stor frustrasjon for både kvalitetsfarmere og kvalitetsbrennerier.
Så blandes det som kunne ha vært verd et bedre liv, og atskillig mer penger for farmeren inn i den store haugen, godt og dårlig om hverandre, til en form for grovhogget standardblanding som kjøpes opp basert på teknisk beskrivelse som komponent til en industriblanding.Det selges også mer "god" kaffe enn det dyrkes. Altså det omvendte. Kaffetyper som av en eller annen grunn har fått ord på seg til å stå ut av mengden, fortjent eller ufortjent nøyaktig som for vin. Men der opphører også likheten, for i motsetning til vin er det ingen lover og regler for hva som kan kalles hva i kaffeverdenen. Det vil si, det er faktisk regler og noen ganger følges de også, og andre ganger ikke. Et godt eksempel er kaffen med betegnelsen Guatemala Antigua. En klassiker for kaffekjennere verden over. Syrlig, kraftfull og samtidig fruktig.
Like vanlig som pils i Norge. Søker du kvalitet av helt andre kalibre fra Colombia, må du nok ned på enkeltfarmnivå. Men nå høres jo Excelso bra ut, kanskje det står for excellent, tenker du, så da må det jo være bra. Nå er dette en alminnelig god kaffe, men noen høydare er det så visst ikke.Noen kaffeprodusenter har imidlertid allerede begynt å følge i vindyrkerenes fotspor,og i enkelte tilfell har de til og med gått ut av dem og enda lengre. Jamaica Blue Mountain i forseglede tretønner er et etablert begrep, og nå har det neste kommet, Guatemala Antigua. Området er behørig registrert og definert, ikke ut fra gamle kommunegrenser, men ut fra jordsmonn, vekstmuligheter, og sist men ikke minst kvalitetskontrollert høsting, bearbeiding sortering og lagring. Med et anerkjent sertifiseringsbyrå som den som setter standarder og godkjenner dem.
Alle farmerne i områder har gått sammen om prosjektet som også har fått statlig støtte med henblikk på sertifiseringen av flere distrikter. Ordningen er nettopp trådt i kraft, men resultatene vil neppe vise seg på priser og kvaliteter før etter neste avling som er i salg fra neste vår. For det blir med dette som med så mye annet bundet til kvalitet: det er gjennomføringen det kommer an på.
Systemet er nå i sitt tredje år og omfatter denne sesongen Brasil, Guatemala og Nicaragua. Neste år regnes det med at El Salvador, Panama, Costa Rica og kanskje India slår følge. Av det vi har sett så langt er et av målene allerede nådd. Det er etablert et system hvor dyktige farmere med enkle midler kan trå ut av de anonymes rekker. 
Og det har de gjort. Og det som er enda bedre er at de har lykkes i å skape nye og varige bånd mellom kvalitetsbrennerier og kvalitetsfarmere.
