Den klassiske druemiksen for Châteauneuf-du-pape er noe alle som har pugget vinkunnskap har gremmet seg over. Til liten nytte siden den i praksis får stadig mindre betydning. Den aktuelle blandingen for den røde utgaven blir mer og mer grenachedominert, og stort sett bare mourvèdre, syrah og cinsault fra den opprinnelige listen over de 13 sortene bidrar. De hvite druene, clairette, roussanne, bourboulenc, 
picardin og picpoul som alle er tillatt i den røde blandingen, finner i økende grad veien inn i hvite utgaver.
Châteauneuf-du-pape skiller seg ut fra andre franske regioner ved at lovgivningen kun åpner for buskbeskjæring av vinstokkene. Oppbinding er imidlertid tillatt for syrah siden denne sorten med sine lange skudd ikke ville gi nok frukt med buskbeskjæring. Dessuten er beplantningstettheten strengt regulert. Det er ikke lov å øke tettheten utover 3400-3800 planter pr hektar. Maksimalt utbytte på 35 hl/ha er lavt siden det betyr mindre enn to flasker vin pr plante. De aller beste vinene ligger imidlertid på et langt lavere nivå.
I 2004 er den ikke mindre enn sublim med elegant sødme fra masse mørke og røde skogsbær som gir en deilig saftighet kombinert med veldig fine tanniner. En svært ærlig vin som demonstrerer grenaches potensial til fulle. Og som gjør det i enda større grad i 2005 - i hvert fall hvis et av elementene i den endelige blandingen er representativt. En enorm vin som oppi all stoffligheten er både fløyelsmyk og saftig.Den vanlige cuvéen ligger ikke langt tilbake og bidrar til at Pierre Usseglios viner med sine lave priser sannsynligvis er de aller beste kjøpene i Châteauneuf-du-pape i dag. 2004 er dessuten et veldig godt grenacheår siden det byr på både god syrlighet og frukt samtidig som druens eleganse kommer godt frem. Denne vinen som nå består av 90 prosent grenache, er likevel svært representativ for regionen. Den er nemlig en blanding av druer fra 17 ulike parseller fordelt over absolutt hele den 3200 hektar store appellasjonen. Det betyr at alle hovedtypene av jordsmonn i regionen er representert: Sand, leire og grus samt det berømte dekket av rullesteiner.
Utbyttet ble delt like mellom eieren og arbeideren, og de mest arbeidsomme og dyktigste - som Francis - ble etter hvert mer etterspurte. Opp gjennom årene fikk han en god samling av vinmarker som sønnen Pierre overtok, mens broren Raymond (også en anerkjent produsent) valgte å forlate familiesamarbeidet. Pierre fikk etter hvert muligheten til å kjøpe de forpaktete vinmarkene. Dagens 22 hektar, hvor 60 prosent er over seksti år, skjøttes av sønnene Jean-Pierre og Thierry.Som har videreført farens og bestefarens tette oppfølging av vinmarkene. Jean-Pierre er av den oppfatning at 80 prosent av vinen lages før den kommer i vinkjelleren. Det er lite new winemaking i Usseglios kjeller. Det eneste bruddet med tradisjonen i Châteauneuf-du-pape er at alle druene avstilkes. Ellers foregår gjæringen i store betongtanker og den 12-14 måneders modningen i de klassiske 2500 liter velbrukte eikefatene (foudres). Det er for øvrig dette som i følge Jean-Pierre gir Usseglio-vinene deres karakteristiske krydderkarakter.
I dag heter den Cuvée reservée og lages i et antall av 75.000 flasker. Pegaüs 18 hektar vinmarker ligger spredt mellom Courthézon og Bédarrides i det som kalles Crau, øst i appellasjonen. Jordsmonnpaletten er stor. 
De 60-70 år gamle grenachevinstokker i rullesteinsjord bidrar med høy alkohol og kraft, sandjorden med alle 13 sortene (hvorav kun grenache, syrah og mourvèdre brukes) gir mer eleganse og til slutt 10-12 år gamle grenache- og mourvèdreplanter i leirjord med innslag av jernoksid som gir kraft og lakris. Laurence kunne aldri tenke seg å isolere enkelte jordsmonn. - Det gir ikke den rette balansen, hevder hun.
Ingen av disse jordsmonnene gir imidlertid det kokte preget som ofte assosieres med châteauneuf-du-pape, selv ikke i de varmeste årgangene. Leirjorden med jernoksid kalles for øvrig Coste Froide (kald skråning) og er sørøstvendt. 
Det er forklaringen på at Da Capo i 2003 har slik nydelig rik mørk frukt akkompagnert av eksotisk krydderog gode tanniner. Den hadde en trang fødsel siden druene hadde et alkoholpotensial på 17 da de ble plukket den 14. september som var noe senere enn "røkla". - Druene hadde rett og slett ikke nok smak da de var teknisk modne. Derfor ventet vi i det lengste. Jeg måtte tilsette gjær siden det høye sukkerinnholdet gjorde gjæringen vanskelig, og gjæringen varte seks måneder lenger enn normalt, forklarer hun.
- Det som bekymrer meg mest er at vinene ikke holder det de lover, og at kundene blir skuffet. En god châteauneuf-du-pape kan leve i 50 år. Nå foretrekker de fleste å nyte den mens den er helt ung. Derfor må også vinen lages for å tilfredsstille dette behovet. Problemet oppstår for de som smaker vinen etter noen år. En châteauneuf-du-pape lukker seg nemlig etter de første årenes store sjarm og forblir i en ganske så uinteressant fase i 8-10 år, forklarer hun.
Viner med personlighetPersonlighet har også vinene til Domaine de la Janasse nok av. Christophe Sabon er en magiker med grenache i en stil hvor alkoholen er godt pakket inn i frukt. Raffinementet til druen er hans mål, og han etterstreber samme elegansenivå som de beste burgundere. Spesielt er det hans cuvée Chaupin som har disse ambisjonene. Denne rene grenachevinen kommer fra vinmarken Chapoin (nabo til Beaucastel) som kjennetegnes av et kjølig jordsmonn av sand med innslag av leire som gir sent modne druer.
I 2004 er den som en superkonsentrert pinot noir på den mørke siden med stor eleganse oppi all stoffligheten. I 2005 øker alt på, også bærsødmen, og frister til gjensyn om to år - og de neste 20-30. I et varmt år som 2003 må selv kjølige Chapoin gi tapt. Den mørke bærfrukten erstattes av varme bær, samt svisker og fiken.
Christophe er imidlertid mest opptatt av de andre vinene sine: - Det viktigste er å lage en meget god côte-du-rhône og châteauneuf-du-pape, sier han. Og det gjør han til gangs.
Trenger oksygen- Fordelen er at siden vinen er beskyttet i denne reduktive fasen, kan vi bruke mindre svovel samtidig som den mikroskopiske tilførselen av oksygen gjennom fatet får frem maksimalt med frukt. Dessuten unngås tørre tanniner og fatet blir bedre integrert, påpeker han.
Men teknikkene tar aldri overhånd. - Under vinfikasjonen smaker vi på vinen hver dag. Det er umulig å binde seg til en fast oppskrift på samme måte som alle store chef'er behandler hver råvare forskjellig fra dag til dag, sier Christophe Sabon til slutt.
