En brunspettet islandsku presser mulen mot vinduet og avsetter et fuktig avtrykk. Alle gjestene klapper i hendene og en kanonade av blitzer avfyres. Dette er dagligdags på Vogafjos ku-cafe. Her kan de besøkende kikke på kyrne som gir restauranten melk gjennom vinduene i cafeen. Melkingen skjer punktlig klokken sju om morgenen og seks om kvelden, slik at cafeens gjester ikke skal gå glipp av underholdningen.
Cafeen som ligger ti mil fra Akureyri, nord i Island, ble etablert for noen år siden av Ólöf Hallgrimsdottir. Familiens hennes har bebodd og brukt jorden her i mer enn 150 år.
– Vi måtte finne en måte å forene bondelivet med turismen og fikk ideen å starte en ku-cafe hvor alt er hjemmelaget og kommer fra gården, forteller cafe-vertinnen.
Egen røykoppskrift
Vi setter oss ned ved et hjørnebord i det lyse lokalet. Gjennom vinduet skimtes fjell som ser ut som hvite marengstopper. Vogafjos har en vakker beliggenhet rett ved det populære naturområdet Myvatn. Her finnes ikke et eneste tre, bare stein og mosekledd lava ikledd Atlanterhavskystens morgendis. Det er som på en annen planet. Så var det også her NASA trente sine astronauter før månelandingen i 1969.
Ólöf setter fram en tallerken med Vogafjos spesial. Hun forteller at all maten er laget på gården med ferske lokale ingredienser. Menyen er tilegnet islandsk råvarefundamentalisme som blant annet betyr økologisk skyr, mozzarella fra egne kyr og miniburgere av lundefugl. Smakssensasjonen framfor alle er det islandsk lam som er blitt mørt av å gå i motvind. Å skjære i lammet er som å skjære i smør og smaken er herlig røykaktig siden Ólöf har røykt kjøttet i flere uker.
– Metoden jeg bruker er tradisjonell i denne delen av Nord-Island. Det er ingen ild, bare røyk. Jeg er nede ved røykeriet tre ganger om dagen for å legge på brensel slik at det så vidt holder liv i røyken. Kjøttet salter jeg omtrent en uke, innimellom lengre, før jeg henger det i røykeriet der det blir i tre uker. Når det er ferdigrøykt, lar jeg det ligge i to måneder slik at smakene kan fortsette å utvikles mens det tørker. Jeg har gjort det på samme måten i mer enn 25 år, forklarer hun.
Islandske spesialiteter
En annen delikatesse er «geysirbrød» som bakes i den geotermisk oppvarmete «jordovnen».
– Alle i Myvatn har sin egen brødoppskrift, og alle synes selvsagt at deres egen er den beste. Vi er også veldig fornøyd med vårt brød, sier Ólöf med et stort smil og legger til:
– Vi lager deigen og tar den med til jordovnen der vi legger det i spesielle plastbokser. Brødet bakes på noen få timer i ovnen som er en halvmeter under overflaten.
Hun frister også med en annen av Islands helt særegne spesialiteter, hákarl, altså surhai. Den tilberedes ved at haifileter graves i flere måneder for så å henges til tørk. Den spesielle syrlige smaken kommer av at haien ikke har noen urinblære, men «svetter» urinen ut gjennom huden.
Svartadaudir hjelper
Retten ble kjent over hele verden etter en episode av matprogrammet «The F Word» der Gordon Ramsay prøversmaker hákarl, men klarer bare å beholde biten i munnen i fem sekunder før han spytter det ut.
– Visste du at de islandske Mount Everest-bestigerne hadde tørket fisk med seg i oppakningen under sin ekspedisjon, spør Ólöf entusiastisk.
– Den smaker aller best om du har litt smør på den først.
Med en viss skepsis prøvesmaker jeg surhaien som i det minste smaker bedre enn den lukter, omtrent som godt moden camembert, med et lett anstrøk av ammoniakk.
Best hadde det nok vært om jeg hadde hatt noen dråper av det islandske brennevinet Svartadaudir å skylle ned med.
Bondekvinnenettverk
En annen av gårdens spesialiteter er slátur. Ordet betyr slakt, og du tar rett og slett vare på alt som blir igjen etter saueslaktingen. Det som i de fleste andre (vestlige) land kastes, stappes her inn i en sauetarm og tilberedes.
Hos Vogafjos finnes også andre islandske delikatesser som torskekjake, marinert hvalkjhøtt og tørket kolje. Titusentalls turister har passert Vogafjos på sin vei til de varme kildene i Myvatn og vulkanen Krafla som ligger i nærheten.
Mange av dem har smakt på Ólöfs hjemmelagete varer. Nylig åpnet hun en restaurant i tilknytning til ku-cafeen og har til og med en gårdsbutikk.
– Jeg kjemper for at vi bondekvinner over hele Island skal skape et nettverk og selge våre lokale produkter, sier Ólöf entusiastisk.
I år har hun utvidet med et titalls gjestehytter som leies ut til turistene som strømmer til Myvatn fra hele verden.
Verdens beste melk?
Alle hyttene er fullbooket under mitt besøk og det snakkes på så vel tysk som taiwanesisk i cafeen. Vanligvis er det Ólöf som melker hver morgen, men i sommerhalvåret, når det er høysesong for turismen, får hun hjelp av sin 19-årige sønn Skarphedinn og Andri, en av gårdens tre ansatte.
Bak et stort vindu i fjøsets kortende føres islandskyrne inn i melkekammerne, fire av gangen. De stilles opp to og to, og Skarphedinn og Andri fester sugekoppene på hver spene. Snart renner melken gjennom en slange til en stor tank.
– Å melke hver morgen er som en treningstime, og det er helt gratis, ler Skarphedinn.
I dag er det rolig i fjøset. Noen kyr har lagt seg ned for å hvile. Andre bruker tungene for å få i seg hvert eneste ett av de friske gresstråene. Her er det ikke noe kraftfor, nei. Melken smaker derfor slik melk smakte i gamle dager. På den andre siden av vinduet nyter gjestene den ferskeste latten de har fått noen gang. Melken går omtrent rett fra kua til espressomaskinens steamer. Mer kortreist blir det knapt. Men kaffen kommer selvsagt ikke fra Myvatn.
Tekst: Jennie Dehlén
Foto: Alexandre Gelineo, Bjorn Arnason
Vogafjos ligger ved innsjøen Myvatn mellom Reykjahlid og Dimmuborgir. Stedet er åpent fra midten av mai til midten av september. På menyen finns alltid dagens suppe, røykt lam og røykt ørret i tillegg til mozzarellaost fra Ólöf Hallgrimsdottirs egne kyr. All mat lages på gården og alle råvarene kommer fra lokale produsenter.Her finner du Vogafjos