For Travaglini Gattinara 2016 er den beste utgaven av denne vinen noensinne med sin herlig parfymerte frukt i retning søte og kjøttfulle kirsebær, deilige munnfølelse og myke men stofflige tanniner. En vin som smaker fortreffelig nå og som tåler 8-10 år til.
Forklaringen er så enkel at 2016 er en super årgang i Gattinara - og i Piemonte som sådan. Men Gattinara er enda mer utsatt gitt beliggenheten.
Det vises blant annet gjennom alkoholprosenten som er 13,5, altså én prosentgrad lavere enn det meste av nebbiolo fra sentrale og mer lavereliggende deler av Piemonte.
Gattinara ligger ikke bare høyere i landskapet, men også nærmere Alpene og har monumentale Monte Rosa som bakgrunn. Det gjør at forskjellen mellom dag og nattemperatur er større her hvilket sikrer god syre og aromautvikling. Gattinara 2016 er derfor ekstra aromatisk med det karakteristiske urtepreget og innslaget av bakt rød paprika som nebbiolo fra den nordlige delen av Piemonte (og Lombardia) kan ha.
Høyden gjør at området ikke har særlig mye tåke (som har gitt navn til druen nebbiolo), men mer nedbør enn sør i Piemonte. Den større mengden nedbør kompenseres av den veldig gode dreneringen i det steinete sammensatt jordsmonnet med stedvise innslag av vulkanske elementer. Jordsmonnet har altså mye mindre leire (og kalk) enn eksempelvis i Barolo.
2016 kunne blitt et vanskelig år med haglbyger i mai, etterfulgt av mye regn under blomstringen i mai og juni som til sammen reduserte avlingen med minst 30 prosent. Så kom august og september kom med praktfullt vær som da innhøstingen kunne starte i andre uke av oktober, ga veldig små druer, hvilket har resultert i ekstra god konsentrasjon. Så enden på visa ble altså veldig god.
Denne vinen lanseres i henhold til loven 1. oktober tre år etter vinhøsten og tilbringer tiden etter gjæringen i ståltanker, i store fat av slavonsk eik og 10 prosent brukte barrique (fransk eik). Cinzia Travaglini, tredje generasjon i familiebedriften, mener den alltid trenger noen måneder i flaske for å «komme til rette», og det har den fått nå.
Og den «rare» flaskeformen var det bestefaren Giancarlo Travaglini som skapte i 1958. Den har faktisk en spesiell funksjon, og det er å samtidig fungere som en karaffel all den tid bunnfallet som akkumuleres over tid forhindres fra å følge med vinen når den skjenkes fra flasken.
Travaglini-flasken var lenge et symbol på Gattinara. Og barnebarnet har skjøttet arven godt siden de i dag med sine 52 hektar kontrollerer 50 prosent av hele Gattinara DOCG. Conterno-familiens overtakelse av Nervi for et par år siden har gjort at prisene på Gattinara-druer har økt samtidig som prisen på eiendom innen DOCG-et har skutt fart.
Les mer om denne utviklingen i Gattinara her
Det tar Cinzia med knusende ro. Livet i Nord-Piemonte er langt fra like glamorøst som lenger sør, i Barolo, og det til tider ustabile klimaet gjør at hvert år har sine utfordringer. Men innimellom skjer det mirakler.
Cinzias ektemann Massimo Collauto overtok som familiens vinmaker etter svigerfaren Arturo, men kan ikke finne noen årganger fra sin tid å sammenligne druekvaliteten i 2016 med. Den er den beste de har opplevd, ifølge Cinzia, og de har derfor store forventinger til riservautgaven når den kommer høsten 2021.
Men 2008 var ikke så ulik hva utfordringer angår
Nå er det 2013-årgangen som er i salg av denne, og den er en fyldig og fløyelsmyk gattinara som bak alt det myke har en solid konsentrasjon som borger for et langt liv.
For riservaen velges ut høytliggende parseller mellom 320 og 420 m.o.h. med 45-75 år gamle planter for maks konsentrasjon og syrefriskhet og ikke minst aroma. 2013 er i tillegg en kjølig årgang, men som likevel hadde tilstrekkelig solvarme i juli og august.
Tre Vigne er en demonstrasjon av tre ulike vinmarker og jordsmonn: For det første Lurghe ved 280 moh og et dypere jordsmonn som ifølge Cinzia bidrar med farge, derneste Permolone som er deres eldste med et tynt jordlag, 30-60 cm, over jernholdig granittstein som sørger for struktur og mineralkarakter, og sist, men ikke minst den laveste delen av Alice ved 220 moh, som er mer vindutsatt og dermed kjøligere hvilket bidrar med parfymert frukt.
- Med Tre Vigne ønsker vi å lage en veldig myk vin som er lett å drikke og som kan drikkes alene, som aperitiff eller til osten, sier Cinzia og legger til: - Ikke fordi den er mindre kompleks, den har tilbrakt fire år i fat og ett ekstra år i flaske, og tåler mange år i kjelleren, men fordi den er så tilgjengelig fra starten.
At dette er en lagringsdyktig vin, bevises av 2006-utgaven som jeg smakte under mitt besøk på vingården for ett år siden. Etter 12 år er den fortsatt konsentrert og lovende med kjøttfull frukt og stor munnfølelse. En vin som virker å ha levd helt uforstyrret de siste 10 årene i flaske sammenlignet med yngre versjoner.
Nå er det 2014 av Tre Vigne som gjelder i Norge, og den er så myk som Cinzia vil ha den, nærmest plommeaktig og kjøttfull i frukten med fint preg av moden kirsebærfrukt, men ikke så konsentrert som 2006 eller 2012.
Så var 2014 en en utfordrende årgang med mye regn i perioden mai til juli – i juli regnet det 26 dager – noe som ville fått selv folk på kysten av Norge til å fortvile, men takket være sol resten av perioden kunne de høste under perfekte forhold fra 12. oktober og ut måneden.
Siden 2014 var et år med 50 prosent lavere avling, laget de ikke riserva, men de beste druene gikk til den vanlige utgaven, derav den gode kvaliteten også i 2014 som kanskje noen fornuftige blant oss har liggende i kjelleren.
Travaglini-enes interesse for nytenkning døde ikke med bestefaren, for sammen har Cinzia og Massimo skapt to nyheter. Il Sogno er en helt spesiell nebbiolo som minner på flere måter om en amarone eller Sforzato di Valtellina som er Lombardias svar på rødvin av tørkede nebbiolodruer. Druene tørker i 100 dager som er lengre enn for sforzato. Vinen gjennomgår deretter en lang gjæring i 26-30 dager til den har 15,5 prosent alkohol og 4 gram restsukker. En ganske så tørr vin hvor sødmen primært stammer fra den søte frukten, men som ikke har like mye alkohol som amarone.
Til tross for den spesielle prosessen er dette også en vin som demonstrerer årgangens karakter. 2014 er en mer elegant versjon mens 2012 er mer hetvinsaktig i frukten.
Il Sogno – som betyr «drømmen» - lages kun i de beste årene. Overraskende nok ikke i 2013 som ellers var et godt år i Gattinara, men ikke for denne type vin på grunn av høy fuktighet etter innhøstningen og dermed fare for botrytis. – Derfor måtte vi avbryte tørkingen og bruke druene i vår bordvin og i den vanlige Gattinaraen, forklarer Cinzia.
Bordvinen som ikke har årgang, er for øvrig kalt opp etter Cinzia, og den er en saftig leskende og frisk vin med fint innslag av urter og syrlig frukt.
Deres foreløpig siste nyvinning er en musserende nebbiolo, Nebolé Metodo Classico Dosaggio Zero, som tilhører en ny vinstil som så dagens lys i 2010 da seks produsenter, deriblant Travaglini, gikk sammen om å lage vin av druene som sitter nederst på nebbioloklasen. Siden de sliter med å oppnå samme modning som den øvre delen, fikk de sammen med ønologen Sergio Molino den geniale ideen å isolere disse umodne druene til en musserende vin laget etter tradisjonell metode.
Prosjektet heter Nebbione og vinene bærer et eget merke. Kravet er dessuten minst 40 måneders modning på bunnfallet. Travaglinis versjon modner i 46 måneder og byr i 2013-årgang på en floral karakter med søtlig lys frukt, bløt kremete smak, god syrefriskhet og lette bittertoner. Et spennende og ikke minst nyskapende prosjekt siden de bruker druer som egentlig reduserer kvaliteten på vinen de normalt ville vært brukt til, nemlig Tre Vigne, men som heretter plukkes i september, to uker før druene normalt plukkes. Vinen er ikke å få i Norge ennå.
Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....
