Navnet *ism på en bar, krever en forklaring, og ideen bak er å tolke ulike ismer slik at det ender opp i en drinkmeny. Da baren åpnet i 2017, var det humanisme som var tema, året etter hedonisme. Høsten 2022 er turen kommet til antirasisme, og bareier Chris Grøtvedt peker på drapet på George Floyd som var dråpen som fikk begeret til å renne over og samtidig satte fingeren på all den systemiske rasismen i verden.
Chris mener at dette er menyen som er den mest personlige *ism har lansert. Han har selv erfaringer all den tid han er vokst opp i en multikulturell familie. – Det er kanskje ikke så lett å se, men min farmor er mørk og kommer fra Guatemala. Jeg har derfor levd med alt det negative hun opplevde på grunn av sin gebrokne norsk og «ikke-norske» utseende, sier Chris.
Han mener at etter hvert som han blir eldre, så blir det stadig viktigere å lage en
drinkmeny med en mening utover at drinker skal smake godt. – Når jeg først har denne kanalen og forumet som en bar er, ønsker jeg å bruke den til å formidle et større budskap, og det mener jeg alle som kan, bør gjøre, slår han fast.
Allerede før lansering av den nye menyen fikk Chis og kollegene på *ism mye positiv tilbakemelding på at de tar et så sterkt tema som rasisme inn i en drinkmeny.
Det var pandemien som skapte tid for å dypdykke i historien for å finne personer med ulik tilknytning til bekjempelse av rasisme og diskriminering, og da bredt definert. – Det handler ikke om å finne noen som er hellige, men mennesker av kjøtt og blod som er like lite feilfrie som oss alle, forklarer Chris.
Læring inkludert
Menyen er sammensatt av 10 ulike drinker knyttet til like mange personer som har satt spor etter seg i historien og skapt et momentum. Uten dem er det ikke sikkert vi hadde kommet dit vi er i dag. Chris trekker fram Abraham Lincoln som avskaffet slaveriet gjennom Emancipation Proclamation i 1863 og Mahatma Gandhis kamp for indisk selvstendighet som har inspirert borgerrettsforkjempere over hele verden.
- Vi liker å si at når du kommer på en bar, skal du ikke bare drikke, men du skal også lære noe, sier Chris.
Derfor er menyen utformet som en brosjyre med en forklaring på hva de 10 utvalgte har bidratt med til en bedre verden. Men også hvilke sider ved den enkeltes personlighet og opprinnelse som har gitt inspirasjon til drinken. Mahatma Gandhi har fått en brambleinspirert drink, altså en vaskeekte britisk drink, men med tillegg av frukter og urter som gir en indisk touch. I dette tilfelle er det snakk om Fords gin, Bombay Premier Cru, Chambord og Acqua Bianca – bartenderlegenden Salvatore Calabreses likør med peppermynte, rose, sitron og bergamott.
Nelson Mandela har fått en drink med sin favorittvin Klein de Constantia Vin de Contance, en søtvin laget av muscatdruer. Som har fått følge av Discarded Banana-romlikør, Amarula-likør og toppet med Pongracz Brut. Menyens mest juicy drink og samtidig dens lavalkohol-alibi, siden Mandela aldri rørte sterkere saker.
Oskar Schindler som de fleste kjenner fra filmen Schindler’s liste, som beskriver innsatsen han gjorde for å redde jøder fra gasskamrene, er dedikert en drink basert på Blood and Sand. Årsaken er at industrimagnaten Oskar Schindler i sine memoarer forteller om en opplevelse hvor han i fylla gikk med blod på føttene på en sandstrand ved Svartehavet, og slik fikk en vekker som sørget for å gi ham en plass i historiebøkene.
Denne drinken består opprinnelig av skotsk whisky og vermut, og som her er en miks av Smokey Monkey, Cherry Heering og Luxardo Antico. – Selv er jeg ikke fan av Blood and Sand, siden jeg synes den er ubalansert, men vi har finpusset ideen og brakt inn mer frukt, så jeg er faktisk veldig godt fornøyd med resultatet, sier Chris.
Popart blir til merch
Drinken Martin Luther King jr er basert på en sazerac (rugwhiskey, Peychaud’s og absint) – all den tid han var fra Georgia, men i drinken trekkes det også veksler på en whisky sour ved å bringe inn fruktighet og friskhet med Galliano Vanilla, Leonor Palo Cortado og Nixta maislikør (og en dusj med appelsin). Bareksten Illsint Absint markerer seg sterkt i ettersmaken i denne drinken som er en av menyens fyldigste.
William Wallace er en omarbeiding av klassikeren Penicillin – siden han ble kalt «kuren for Skottland», og her kombinerer den Naked Malt Whisky med Iseple, Umeshu og ingefærvin.
Folkene på *ism er altså ikke er redde for å bruke de virkemidlene de har. – At noen blir provosert, forteller at folk bryr seg. Det er bra, for da blir temaet også snakket om, mener Chris.
Smaksmessig er det ikke meningen å provosere. Men Chris forteller at det har kommet kommentarer om at Angela Davis er representert med en kaffedrink og Nelson Mandela med noe som inneholder bananer.
Bartendere derimot kan bli provosert av Abraham Lincoln, all den tid den kombinerer Southern Comfort – som er hatobjekt nummer ett der i gården – med Grönstedts Flaggpunch og toppet med Askim Ferskensider. Old Fashioned møter Bellini med andre ord. Blant gjestene ble den imidlertid raskt etter lansering, en av favorittene sammen med Mahatma Gandhi og Oskar Schindler.
Angela Davis (toppbildet) er menyens kalde kaffedrink, med Stolichnaya Caramel, Malibu, Jägermeister Cold Brew og Havana Club 7.
Hun var i Norge i august for første gang, men misset akkurat muligheten til å bli presentert for konseptet. – Jeg skulle gjerne møtte henne, gitt henne en drink og ikke minst et bilde, sier Chris.
For alle personene har fått et bilde laget av popartkunstneren Jonathan Varcoe. Disse bildene som alu-trykk vil også være tilgjengelig for salg, samtidig som det skal lages ulike typer «merch» for salg i baren. Deler av overskuddet skal doneres til Amnesty International.
Provoserer med følelser
Alle drinkene er laget av ferdige produkter, enten det er snakk om sprit eller likør, med mindre grad av «selvlagde» elementer. Denne menyen gjelder kun baren på gatenivå, som kombinerer hurtighet med kvalitet. I underetasjen ligger Hidden – siden gjestene må gå gjennom en fotoboks for å komme til baren. Her det et helt annet konsept som gjelder.
Menyen er basert på den amerikanske psykologen Robert Plutchiks Wheel of Emotion som han utviklet for å hjelpe pasientene til å identifisere og beskrive sine åtte hovedfølelser: Glede, tristhet, frykt, sinne, forventning/håp, overraskelse, avsky og tillit.
Menyen er derfor utformet som dette verktøyet. Den er derfor ikke mindre provoserende. Det er ikke naturlig å be om en drink som heter avsky (Disgust), men like fullt er det en av drinkene som mange kan bli begeistret for. – Vi komponerte nemlig en av de mest drikkevennlige og leskende drinkene for denne følelsen – som et plaster på såret, ler Chris.
Tristhet (Sadness) på sin side kombinerer whisky, eple og furunål, hvor glasset er formet som et eple som kommer på en trestokk. Bakgrunnen er rett og slett den gunstige effekten en tur i skogen har på nedstemthet.
Sinne (Anger) får uttrykk gjennom destillert habanero og tequila, som mildnes med vannmelon og grapefrukt, omtrent som i en paloma. Drinken serveres i et oksehorn, og smaken utvikler seg i en mildere retning etter hvert som den vannes ut i hornet. Den siste slurken er altså den mildeste.
Den skremmende drinken (Fear) er basert på følelsen når du som liten gikk på skøyter på isen og var engstelig for å gå gjennom. Her er det smaker som assosieres med kulde, som eukalyptus og mynte.
For gjester som ikke klarer å bestemme seg for hvilken sinnsstemning som frister mest, er det satt ut ruletter som kan hjelpe til i prosessen. Ikke uventet et populært innslag.
Mens drinkene i hovedbaren er enkle og uten garnityr, er de det motsatte i underetasjen.
Det som Chris Grøtvedt startet på The Thief videreføres altså her, og i en enda mer spektakulær innpakning.
– Denne menyen skulle egentlig lanseres høsten 2019, men siden flere bartendere flyttet til Amerikalinjen da det åpnet, og ikke minst at nedstengningen satte en stopper for det meste, ble den utsatt. Jeg er egentlig veldig glad for det, for da har vi fått mer tid til å gå gjennom hvert element, sier han.
Vintagedrinker
Mens drinkene i Wheel of Emotions-menyen koster 275 kroner, finnes det også en ekstra meny med unike og høyere prisede vintage cocktails, som tar utgangspunkt i sprit og likører kjøpt på auksjon.
– Det er også veldig lærerikt å smake en cocktail basert på så gamle ingredienser, en negroni laget av campari, vermut og gin fra 1960-tallet, ingredienser som til sammen er 180 år gamle, og sammenligne med dagens utgaver, sier Chris.
Vintage cocktailene lages på en annen måte, eksempelvis kommer negronien uten appelsinskall, for å ikke forkludre aromaene, forklarer Chris.
Denne menyen varieres ukentlig og inkluderer også utvalgte vintage flasker, samt ikke minst «martini-fontenen» for ekstra showeffekt. Den klassiske utgaven av Grey Goose Vodka, Tio Pepe Fino en Rama og Cocchi Extra Dry serveres med oliven, parmesan sølvløk og litt kaviar på tommelleddet. Espresso Martini-versjonen som er klaret, altså transparent, serveres med sjokolade.
I hovedbaren er det fullt mulig å få klassiske drinker, men på *ism kommer de alltid med en egen signatur. Negroni lages med to ulike typer gin for mer karakter, og Espresso Martini lages med whisky, mørk rom og en Guinness-reduksjon (i stedet for vodka) for mer fylde.
- Jeg er ferdig med å lage obskure drinker for andre bartendere som den redestillerte Fernet Branca-en servert som en old fashioned med tequila og mezcal. En slik drink selger vi kanskje 30 av i året, mens en pasjonsfruktdrink servert som slush, kan selge 15.000 av i samme perioden, forklarer han og legger til: - Det er viktig å se gjestene og passe på at de har nok å velge mellom slik at de ikke ender opp med å drikke det samme hver gang de kommer, fordi det andre er for spesielt.
Den mest populære drinken siden *ism åpnet dørene og som det går 100 stykk av i uka, er Threesome Sour som kombinerer amaretto sour, whisky sour og new york sour. Den gjør akkurat det som er målet til Chris Grøtvedt, nemlig å utdanne folks smak.
