Pennsylvania var det første området i Amerika der brennevinsproduksjon fikk et visst omfang. Det var nybyggere av tysk avstamning som hadde med seg tradisjonen fra Europa, og så snart de hadde bygget seg tak over hodet ble destillasjonsapparatet satt sammen.
Lenger sør, i Virginia, var «kjendisene» George Washington og Thomas Jefferson, to herrer som satte sitt betydelige preg på utviklingen av Amerika, involvert i brennevinsproduksjon. Ettersom landet ble befolket vestover, fulgte whiskeyproduksjonen bokstavelig talt med på lasset, og rundt 1800 var Kentucky-whiskey blitt en populær handelsvare. Dessuten var det lettere å transportere en kagge whiskey enn et lass med kornsekker.
Rundt 1790 ble det faktum at whiskey som fikk et aldri så lite opphold på eikefat ble både rundere, fyldigere og mer smaksrik, kjent. Oppdagelsen var nok en tilfeldighet, i og med at trefat ble brukt som lagrings- og transportmedium - uansett vare.
Sju år gammel destillatør
Den offisielle historien om Jack Daniel's whiskey startet i 1866 da 17-åringen Jasper Newton Daniel, bedre kjent som Jack Daniel, etablerte det som i dag er Amerikas eldste destilleri. Jack som ble født i 1849 eller 1850, kom fra en barnerik familie og alt som sjuåring måtte han begynne å arbeide.
Arbeidsgiveren het Dan Call, en predikant som solgte whiskey fra eget destilleri ved Louse-elven. Det var spesielt produksjonen som appellerte til den unge arbeideren, og etter hvert ble ynglingen fullverdig partner. Etter en tid følte herr Call at han burde følge kallet - ikke minst fordi en del av sognebarna ikke var helt begeistret for kombinasjonen, og i 1863 solgte han like godt hele whiskeyprosjektet til Jack.
Den kortvokste karen på en meter og noen og seksti centimeter satte seg høye mål: Han skulle lage den beste whiskeyen på markedet, og fra første dag var rettesnoren «every day we make it, we'll make it the best we can».
Han tok også i bruk en gammel filtreringsprosess som hadde vært brukt i Lincoln County i årtier, og det tok mellom ti og tolv dager for whiskeyen å komme seg gjennom beholderen som var pakket med trekull.
Produktene fra Jack Daniel fikk snart et godt ry, og geskjeften måtte utvides. Han hadde for lengst lært seg at vannkvaliteten hadde mye å si for det ferdige resultatet, og etter litt leting fant han det han lette etter i en grotte i utkanten av den lille byen Lynchburg. Det gode vannet og filtreringsprosessen gjorde Jack Daniel's Tennessee Whiskey til noe spesielt.
Tidlig på 1860-tallet fant de amerikanske myndighetene ut at det var gode skattekroner i whiskeyproduksjonen, og i 1866 begynte registreringen av destilleriene der altså Jack Daniel kunne smykke seg med å være den første som ble registrert.
En herre med hatt
Jack Daniel feiret 21-årsdagen med å dra til byen for å kjøpe seg nye klær. Han kom tilbake med en knelang frakk og en bredbremmet hatt, noe som ble Jacks «uniform» så lenge han levde. Jack Daniel sies å ha vært en dandy, tross sin noe beskjedne høyde.
I 1904 tok Jack Daniel med seg sin Old No. 7 Tennessee sipping whiskey til verdensutstillingen i St. Louis, Missouri. Blant de 20 merkene som deltok, var det kun Jack Daniel's som ble hedret med gullmedalje og tittelen verdens beste whiskey.
Siden whiskeyprodusenten aldri giftet seg og heller ikke hadde noen barn, tok han favorittnevøen Lem Motlow under sine vinger. Lem hadde hode for tall og tok snart over regnskapsbøkene i destilleriet. Jacks helse begynte å skrante og i 1907 ga han destilleriet til Lem og søskenbarnet Dick Daniel.
Nå skulle du kanskje tro at Jack Daniel døde av for store doser av eget produkt, men så er slett ikke tilfelle. Noen år tidligere hadde Jack mistet besinnelsen og sparket til et pengeskap der døren hadde blitt kranglete. Til å begynne med haltet han bare en smule, men til slutt gikk det koldbrann i stortåa og Jack Daniel døde, 62 år gammel.
Charcoal mellowing
Whiskey fra Tennessee er alene om ett trinn i produksjonsprosessen, nemlig filtreringen av destillatet gjennom beholdere pakket med trekull fra sukkerlønn. Prosessen kalles Charcoal Mellowing - trekullmodning direkte oversatt.
For å få trekull av riktig kvalitet, benyttes sukkerlønn fra høytliggende områder i Tennessee. Etter et år med tørking, kappes stammene i lengder på en og en halv meter og kløyves til en tykkelse på rundt ti centimeter. Treverket stables så med to planker den ene veien, de neste i 90 grader og så videre. Så brennes stablene til trekull. Ved hjelp av vann begrenses flammene slik at resultatet ikke blir aske.
Trekullet blir så pelletert før det fylles i fire meter høye beholdere. Til slutt filtreres destillatet gjennom trekullet, og denne filtreringen gir sammen med fatlagring i fire til seks år gir den karakteristiske, søtlige smaken som blant andre Jack Daniel's er kjent for.
Tørt som i Sahara
På åsene rundt Lynchburg ligger lagerhusene på rekke og rad. Her er det whiskeyfat så langt øyet ser, men skal du smake på byens spesialitet nummer en må du dra et helt annet sted.
Paradoksalt nok har Lynchburg med sine 361 innbyggere værttørrlagt siden 1913. Området, Moore County, er det amerikanerne kaller «dry county», og selv om alkoholen renner i strie strømmer gjennom filtrene med trekull, er det altså forbudt å teste varene innenfor kommunegrensen.
De statlige myndighetens kontroll med produksjonen er faktisk så streng at alle lagerhus er utstyrt med to hengelåser. For å komme inn må både destilleriets og myndighetene representant være tilstede - med hver sin nøkkel. Også lagerhuset som inngår i destilleriets turopplegg for besøkende kontrolleres på samme måte.
Old No. 7
Jack Daniel's Old No. 7 Tennessee sipping whiskey er den av de amerikanske whiskeymerkene som har størst innslag av fusel, noe som gir en helt egen karakter til drikken. Duftbildet er kraftig med søtlige og brente toner.
Dette gjenfinnes også i smaken sammen med tydelig vaniljepreg. Ettersmaken er ganske kort med litt bitre nyanser. Old No. 7 lagres på eikefat i fire til seks år og har en drikkestyrke på 43 volumprosent. Old No. 7 finnes også under navnet «Green Label» med drikkestyrke på 40 volumprosent.
I motsetning til andre whiskyer med og uten e, er Jack Daniel's en spesiell whiskey.
Noen ganger smaker den helt fortreffelig, mens den andre ganger ikke føles behagelig i det hele tatt. Når vi derfor kan tillate oss å kalle Jack Daniel's en stemningswhiskey, tenkes det mer på egen sinnsstemning enn på hvordan omgivelsene opptrer.
Ett fat
Da Jack Daniel registrerte destilleriet i 1866 ble whiskey modnet, lagret og solgt fatvis. Siden ble whiskeyen blandet, men nå har destillatør Jimmy Bedford, den sjette i rekken siden unge Daniel fant ut at han skulle slå seg på destillasjon, tatt opp igjen tradisjonen.
Jack Daniel's Single Barrel Tennessee Whiskey legges på fat av ny, hvit eik etter filtrering gjennom hardpakket trekull av sukkerlønn.
Single Barrel har en intens, frisk og fruktig duft med innslag av sitron, appelsin krydder og smørmalt. Smaken er kompleks, krydret og fet med toner av smørmalt, appelsiner og brente fat. Ettersmaken er lang og sammensatt.
Til tross for sine 47 volumprosent alkohol, gir dette whiskeyen en robust, men likevel behagelig smak. På grunn av forskjeller fra fat til fat, vil ikke to flasker fra to forskjellige fat verken smake likt eller ha helt lik farge. Jack Daniel's Single Barrel Tennessee Whiskey er den eneste single barrel-whiskeyen som filtreres gjennom trekull før lagring.
Gentlemans Jack
Gentlemans Jack Rare Tennessee Whiskey ble introdusert i 1988 og er en såkalt single whiskey, noe som forteller at den ikke er blandet.
Det er også den eneste whiskeyen som er filtrert gjennom trekull av sukkerlønn både før og etter fatlagringen - som varer minimum fire år. Duften byr på tropiske frukter med nyanser av brent sukker.
Whiskeyen har en rik og mild smak med tydelig innslag av eik og sukkerlønn sammen med nyanser av sitrus og kirsebær. Whiskeyen klassifiseres som et super-premium-produkt.
Gentlemans Jack holder 40 volumprosent alkohol. Whiskeyen tappes på en flaske som er kopi av den Jack Daniel fikk produsert for å feire gullmedaljen fra verdensutstillingen i 1904 - for verdens beste whiskey.
Amerikanske whiskeytyper
Det er tre hovedtyper amerikansk whiskey på markedet i dag:
Straight whiskey
Destillert av fermentert mesk som inneholder minimum 51 prosent korn. Destillatet skal ikke ha høyere alkoholstyrke enn 80 volumprosent og det skal lagres på eikefat som er brente innvendig i minst to år. Etter lagringen reduseres alkoholstyken til minimum 40 volumprosent. Den eneste tillatte «tilsetningen» er vann.
Blended whiskey
En blanding av minst 20 prosent Straight whiskey der resten er en blanding av andre whiskeyer og nøytral sprit. For å lage spesielle blends blir det i noen tilfeller benyttet så mange som 75 varianter av Straight whiskey.
Light whiskey
Whiskey der destillatet har en alkoholstyrke mellom 80 og 95 volumprosent. Whiskeyen lagres på store eikebeholdere som er brent innvendig før de har ligget til tørk.
Gjæringsprosesser
Amerikanerne benytter to forskjellige gjærings- eller fermenteringsprosesser ved framstilling av whiskey.
Sweet-mash er en prosess der all eller nesten all gjæren tilsettes mesken mens gjæret mesk fra tidligere destillasjon ikke benyttes.
I Sour-mash-prosessen benyttes minst en fjerdedel av den gjærede mesken fra forrige runde som «starthjelp» for den nye satsen. Både Jack Daniel's og de andre whiskeysortene som produseres i Tennessee benytter sour-mash-prosessen. Derfor er ikke whiskeyen definert som bourbon - selv om maisinnholdet overstiger 51 prosent.
Først males maisen ned til en partikkelstørrelse litt over det du finner i posen med vanlig maismel. Dette blandes med vann og kokes opp. Maismesken kjøles ned til 69 °C (156 °F) før det tilsettes rug. Rugen gir mesken både mer smak og høyere innhold av stivelse. Mesken kjøles så videre ned til 63 °C (146 °F). Nå tilsettes det byggmalt for å omgjøre stivelsen til gjærbart sukker. I Jack Daniel's består mesken av 80 prosent mais, åtte prosent rug og 12 prosent maltet bygg.
Mesken flyttes så til gjæringstankene, og ved romtemperatur tilsettes gjæren. Samtidig tilsettes den gjærede mesken fra forrige runde, og det er denne prosessen som har gitt navnet sour-mash eller sur mesk. Gjæringen tar 72 timer og resultatet er det amerikanerne kaller «destiller's beer». Dette «ølet» har enalkoholstyrke på cirka fem og en halv volumprosent. Så kommer destillasjonen og ut renner det som skal bli til whiskey.