The Champaign of teas (feilstavingen er autentisk); det er det teen fra Darjeeling i India ofte omtales som. Den regnes av mange for planetens mest fornemme te og likhetene med champagne er ikke bare metaforiske. Fargen er gyllen som lyst rav og smaken er ikke ulik den vi finner i viner basert på muskatell: Floral og med innslag av fersken. Den ekte Darjeeling har også et betydelig mildere og mer delikat anslag enn sine artsfrender både fra India og andre steder der tebuskene dyrkes.

Den nytes derfor best som den er uten noen form for tilsetninger. Aller helst på sommeren eller utover høsten, for i motsetning til de fleste av våre norske forestillinger om te, er en ren genuin Darjeeling så avgjort en sesongvare. Det er på mange måter en annen drikk en det du får i teposene - selv om den også skulle være merket Darjeeling. Det finnes både dyrere og mer eksklusive tesorter, men det er nå en gang bare Darjeeling som har fått champagne klebet til navnet.

Edens høyfjellshage

Det er mange gode grunner til at Darjeeling er så annerledes, men selve voksestedet Darjeeling får vel ta det meste av æren. For de som ikke er så stødige i geografi ligger altså Darjeeling i Nordøst-India med Kina, Tibet, Nepal, Butan og et snødekket Himalaya som nærmeste naboer. I selve teområdene varierer høydeforskjellen mellom 700 og 2000 meter, og på enkelt av plantasjer er stigningen opptil 70 prosent, omtrent som fjellsidene i en norsk fjordarm.

Darjeeling sett rett ovenfra som på et kart, utgjør ikke store arealet, men med høydeforskjellene og skråningene tatt i betraktning blir kvadratkilometerne betydelig flere om landskapet brettes ut. Vann får temarkene fra Himalaya, og drenering sørger skråningene for. De fanger også opp solvarmen, og temperaturforskjellene gir tåke som i Piemonte. Som kjent har druen nebbiolo fått navn etter dette værfenomenet.

Siden sedimentjordsmonnet er rikt på næring, er dette et ideelt sted å dyrke te. Det høres egentlig mer fornuftig ut at vintre med streng kulde og somre med tilsvarende skarp og direkte sol ikke akkurat fremmet kvaliteten, men det omvendte viser seg altså å være tilfelle.  Tebuskene trives i Darjeeling som ingen andre steder på jorden. Skulle vi dra noen paralleller, måtte det bli kaffen øverst på Jamaicas Blue Mountain eller jordbær fra Kvæfjord.

Litt tilfeldighet og litt flaks

Fra Dr Campbells hage ble tebuskene spredt til sju avgrensede dalføre i Darjeeling-området. De naturlige forutsetningene er i prinsippet de samme i hver dal, men hver dal har sitt eget mikroklima som preger smaksretningen innen Darjeeling-paraplyen - på samme måte som for mange vindistrikter. Den kommersielle tedyrkingen startet på 1850 tallet, ca. 5000 år etter at te i følge legenden ble drukket for første gang ikke så alt for langt unna. Arbeidskraften hentet britene fra Nepal, fra samme område som de hentet sine berømte og fryktede Guhrka-soldater.

Produksjonen er begrenset av et sterkt skrånende terreng, av klimasvingninger, av at tebladene som skal plukkes er mindre enn for andre botaniske arter, og prosesseringen er langt mer omstendelig enn for vanlig teindustri. Produktiviteten ligger da også bare på en firedel av gjennomsnittet for India for øvrig, mens selve prosessen er fem ganger så dyr som gjennomsnittet. I Darjeeling tas ikke dette så tungt.

Det er etterspørselen som bestemmer prisen, og ekte genuin Darjeeling-te er svært etterspurt.

Tehager, ikke plantasjer

Like lite som vi snakker om en vinplantasje, snakkes det i Darjeeling ikke om en teplantasje men en teagarden. Det finnes 86 tehager i området, alle med sine vel definerte grenser og ikke minst smaksprofiler. De drives dessuten på svært så ulike måter. Noen drives etter moderne prinsipper med kunnskap og teknologi hentet fra den mest avanserte delen av vinindustrien, mens andre sverger til biodynamiske jordbruksmetoder.

Mens tehagene opprinnelig var på engelske hender, er landområdene nå statseide og leies ut til dyrkere som i all hovedsak er indiske. 60 prosent av arbeiderne er kvinner, også i ledende stillinger, og samfunnet er faktisk mer matriarkalsk enn patriarkalsk.

Sesongvare og årganger

I Darjeeling har tebuskene en solid og lang vinterdvale, som etterfølges av en intens vår slik vi kan oppleve vår påske om vi har flaks. Så kommer de første ørsmå knopper og blader som høstes umiddelbart. Resultatet blir det som på fagspråket kaller Darjeeling First Flush.  Dette er det ypperste du kommer i teopplevelse etter manges mening. Fansen står i kø verden over for å måle årets First Flush opp mot tidligere årganger. First Flush har en noe gulgrønn farge og faktisk en noe beskjeden kropp.

Men det er med sin delikate vinøse eleganse Darjeeling First Flush vinner. Muskatelltonene skinner igjennom. En strøken teskje pr kopp og 3 minutter i varmt vann, og du er i tehimmelen.

Andre fans stålsetter seg og venter på Second Flush noen uker senere. Fargen går nå mer over i ravgul, smaken blir mer moden med innslag av krydder og ettersmaken er lengre. Dette er te du drikker akkurat som den er. Styr unna sukker, sitron og melk. Det blir både som å banne i kirken og å lage et helt tegneseseriehefte med Muhammed som hovedfigur - på én gang.

Nå er det faktisk ikke fullt så enkelt. Siden den gjennomsnittlige høyden over havetvarierer sterkt fra den ene tehagen til den andre, varierer modningstid og kvalitet på samme måte. Det tar opp til en måned fra Longview nederst i dalen er moden til tehager som Araya, Bannock og Margaret's Hope er modne og klare for vårslipp.

Forfalskninger, blandinger, og etterligninger

Når kvalitetste fra Darjeeling kan oppnå det femdobbelte av prisen for te fra India generelt, er det ikke rart at det er flere som fristes til å ri på berømmelsen. I følge statistikken dyrkes det gjennomsnittlig 10.000 tonn te i Darjeeling-området. Av dette sorteres ca. halvparten bort som mindreverdig kvalitet og havner i blandinger eller i teposer. Nå er det imidlertid slik at det fra India alene eksporteres 40 millioner kilo.

Når teen kommer til merkevareprodusentene blandes den ofte ut og antall titusener tonn som bærer Darjeeling-navnet stiger igjen betraktelig. Darjeeling er etter hvert blitt nærmest for en stilart å regne og derved kommer det Lanka Darjeeling fra Sri Lanka,

Darjeeling flavour fra Kenya og til og med Hamburg Darjeeling!  En rask tur i tehyllene på Harrods og Selfridges i London avslører også at de kjente engelske merkene selger Darjeeling til stort sett samme pris som vanlig te. Så er da også innholdsfortegnelsen bakpå pakkene sparsom.

Det finnes imidlertid ingen opprinnelseslovgivning for te. Og det blir nok en stund til en slik kommer, så i mellomtiden har produsentene nå etablert sitt eget merke som tegn på at dette er ekte og ren vare som forlater Darjeeling. Alt det andre er da i prinsippet etterligninger eller blandinger eller te som ikke møter interne kvalitetskriterier. Nå er bruken av merket frivillig på importørleddet, men seriøse importører sørger for at deres genuine Darjeeling er merket helt fram til detaljistleddet, og helst også til forbrukerne.

Il est arrivé

Det er i mai/juni den kommer, litt avhengig av hvordan våren har vært i Himalaya og hvilken tehage du sverger til. Kiloprisen for First Flush ligger på  mellom 800 og 1000 norske kroner fra detaljist, men la deg for all del ikke skremme av det. Egenvekten er ekstremt lav og det skal ikke mer enn 2 gram til for å trekke seg en kopp te av denne så noble te. Rask hoderegning skulle da tilsi at prisen på en kopp ikke vil overstige 2 kroner og at 100 gram holder til 50 kopper. Flaskevann er faktisk betydelig dyrere.

Foto: Alf Kramer m. fl.