At bodegaen har tilgang på et marked som er villig til å betale det vinen koster, er selvsagt en stor fordel. For til tross for at vingården Valquejigoso har en historie som strekker seg nesten tusen år tilbake i tid, at romerne dyrket vindruer tusen år før det igjen, og at Madrid bare er en halvtimes kjøretur unna, er dette i stor grad upløyd vinmark. I hvert fall tilhører Vinos de Madrid så definitivt ikke Spanias mest kjente regioner for kvalitetsvin.

Fra jakt til druer

Området fikk sin DO-status så sent som i 1990, men de beste vinene herfra forble i stor grad kjendiser innenfor Spanias grenser. Godt hjulpet av det enorme fokuset på moderne spansk gastronomi og alle Michelin-stjernene som ble stadig flere spanske restauranter til del.

De siste årenes krise har gjort at eksport har presset seg fram. Også for Valquejigoso. Og det til tross for at Colomo Carmona-familien som kjøpte den tradisjonsrike gården for tjue år siden, sitter på tre av Madrids topprestauranter. Las Cuevas de Luis Candelas er en av storbyens mest tradisjonsrike spisesteder med stor tiltrekningskraft på kjendiser og politikere, ikke bare på grunn av omgivelsene, restauranten ligger i kjellerne under Plaza Mayor, men også på grunn av menyen. Pattegris er stedets fremste attraksjon.

De to andre er Taberna del Capitan Alatriste og La Posada de la Villa, også de velrenommerte og tradisjonsrike. Det hele startet med Felix Colomo, en berømt matador, som for pengene han la opp investerte i en restaurant som ble veldig populær gitt hans kjendisstatus og enorme kontaktnett. Sønnen Felix Colomo (ja, alle førstefødte menn i slekta heter det samme) utvidet med to restauranter til som begge har en veldig lang historie. La Posada de la Villa har eksistert siden 1642.

Denne kjærligheten til Madrid – og sikkert et behov for å investere – var det som fikk familien til å satse på vin. Men ikke med en gang, for da Felix II ved slutten av 1980-tallet kjøpte eiendommen på ett tusen hektar utenfor storbyen, fantes det riktignok litt chardonnayplanter. Men formålet bak oppkjøpet var fritidseiendom – og jakt.

Eiendommen hadde nemlig vært «jaktslottet» til adelsfamilien bak cavamerket Conde de Caralt. Datidens berømtheter og maktmennesker som diktatoren Franco og magnaten Onassis ble invitert hit for å jakte.

Etter hvert fikk sønnen Felix III ideen om å plante vinstokker. Vinmarkene som ble plantet i 1994, opptar bare 40 hektar. Eiendommen er på mer enn tusen hektar, så det er god plass.

– Men vi kommer ikke til å øke utover 55 hektar, sier eksportsjefen Diego Bonnel.

Syrefrisk og mineralsk

Valquejigoso skal forbli småskala, også fordi produksjonen er svært ressurskrevende. Alt høstes for hånd og kontrolleres ned på druenivå før det sendes til avstilking. Utbyttet holdes lavt på 15-25 hl/ha. Vinplantene er bundet opp etter dobbel guyot-metoden og med en tetthet på 4.000 og 3.350 planter per hektar, hvilket ikke er vanlig i dette området. Vinos de Madrid DO var opprinnelig en del av Castilla-La Mancha, det gigantiske arealet med buskbeskjærte og ganske spredt plantete vinstokker så langt øyet rekker - i alle himmelretninger.

Hele produksjonen til Valquejigoso lages med toppvinen V2 for øyet. Druesorter og parseller vinifiseres separat. Når vinen er ferdig fatmodnet, hvilket tar ca 28 måneder, gjøres utvelgelsen. Bare de aller beste fatene blir med videre inn i blandingen som skal bli V2. Den produseres i et antall av 20.000 flasker. Resten av produksjon brukes som husvin på restaurantene.

V2 er en miks av 55 prosent cabernet sauvignon, resten er cabernet franc, merlot, petit verdot, alicante bouschet (negral er det lokale navnet) og fra 2008 også tempranillo.

Dominansen av «bordeauxdruer» gjør ikke at dette er en «bordeauxkopi», langt derifra. Klima og jordsmonn dominerer over druetypene. Vingården ligger ved 650 m.o.h. og i et område med kontinentalt klima – vi befinner oss midt på den iberiske halvøya.

Det betyr svært varme og nedbørfattige somre (og kalde vintre) og dermed ypperlige modningsmuligheter for druene samtidig som høyden sørger for at de beholder god friskhet. Selv midtsommers er det kjølig når sola har gått ned. Valquejigosos viner kjennetegnes nettopp av gode syrer og en uttalt mineralkarakter.

450 euro ex cellar

Klimaet får nemlig hjelp av jordsmonnet til å forme vinstilen. Det består av granittholdig sand øverst, så leire med kvartsholdig granitt i bunnen.

Nå er det 2007, 2008, og 2009 som er i salg. 2007 og 2008 er kjøligere årganger enn 2009 som på grunn av høye sukkernivåer har mer alkohol og søtere frukt. Syrenivået er også noe lavere, mens pH-en normalt ligger på 3,4 for V2, er den i 2009 3,8.

– Forskjellen mellom 2009 og de to andre stammer også fra bruken av tempranillo som gir en rikere karakter, minner Diego om.

2009-flasken jeg smaker har vært åpen en stund slik at den ikke yter vinen full rettferdighet, men 2007 og 2008 er begge imponerende viner med stor dybde, silkemyk frukt, stor munnfølelse og god syrefriskhet. Fatet er tydelig, men ikke påtrengende. Uansett har denne vinen godt av en runde i karaffelen – om ikke et lengre opphold i kjelleren.

I 2008 som altså var et veldig godt år, ifølge Diego et 100 prosent perfekt år, laget de dessuten 2.000 flasker V1. Dette er en vin som selges «ex cellar» for skyhøye 450 euro mot 60 euro for V2.

Den består i motsetning til V2 så å si bare av cabernet sauvignon med tillegg av 5 prosent cabernet franc. Det var de aller beste fatene fra dette året som ble plukket ut.

Vi snakker om en ekstremt konsentrert, mektig og heftig vin som har litt høy alkohol, men likevel er bløt og elegant, all stoffligheten til tross.

6 euro per kork

De lager også 2000 flasker hvitvin av druesortene albillo real, viognier og sauvignon blanc, alle tre aromatiske druer hvor den lokale albillo bidrar mest til friskheten.

Hos Valquejigoso er det håndarbeid som gjelder, fra druene plukkes og sorteres til de er klare for gjæring. Den økologiske tilnærmingen kommer også til uttrykk under selve framstillingen. Kun druenes egne gjærsopper gjør jobben og hele prosessen finner sted i fransk eik. Først gjæring i enten koniske ståltanker eller 600 liters fat med 6-8 dager maserasjon før pressing. Deretter er det modning i nye barriques. Aurelio García heter vinmakeren som har vært med siden starten.

Vekten det legges på korkene er det imidlertid ingen som har noe å si på. Det investeres nemlig svært mye i korkene. De kommer fra Nord-Portugal og hvert korktre høstes hvert 14. år i stedet for hvert 7.-8. år som er normalen. Dermed oppnås en mer kompakt og «moden» kork som selvsagt koster mye mer.

– Vi betaler 6 euro per stykk, forteller Diego. Han legger til at korkene testes nøye før bruk. Blant annet legges de i helt nøytralt vann som deretter testes for å finne ut om korkene er forurenset på noen måte.

Dette er Vinos de Madrid DO

– Vi bruker ikke Vinos de Madrid på etiketten, kun vino de mesa, siden vi ikke ønsker å følge andre enn våre egne regler, og at vi fortsatt har mye vi ønsker å teste ut, slår Diego Bonnel hos Finca Valquejigoso fast.

Like fullt identifiseres bodegaen med regionen. Valquejigoso holder til i det minste underområdet, Navalcarnero, som ligger midt mellom de to andre underområdene Arganda og San Martín. Samtlige ligger rett sør for Madrid.

Det er i stor grad terroir som skiller dem fra hverandre, men det er også forskjeller innad i underområdene. Den tillatte druemiksen er imidlertid i stor grad lik. Mens mange satser på «bordeauxdruer», deriblant Valquejigoso, holder atter andre en knapp på de mer lokale.

Særlig gir garnacha gode resultater, og den kjente spanske vinmakeren Telmo Rodriguez prøvde å gjenskape vintypen som var det spanske hoffets favoritt på 1800-tallet. Vinen som het Montazo var laget av garnacha- og cariñenadruer fra underområdet Arganda, men prosjektet er nå forlatt.

Vinprodusenten Tagonius som holder til i Arganda, har også hoffvinen som modell. Deres vin er for øvrig den som så langt har fått størst oppmerksomhet i form av Parker-poeng, men vi snakker om en vin med til sammen 25 måneder i både fransk og amerikansk eik laget av så vel spanske som franske druer.

Bernabeleva som holder til lengst vest, i San Martín, anses derimot som et friskt pust med sin noe mer tidsriktige naturlige tilnærming. Også her får garnachavinene rundt ett år i fat, men tiden vurderes fra vin til vin. Siden San Martin nyter godt av nærheten til Sierra de Gredos, har bodegaen gode resultater med hvitvin av den lokale druen albillo. Vinmarkene går opp til 830 m.o.h. og er blant Madrid DOs høyestliggende.

I samme område opererer «geriljasoldatene» fra Comando G, nærmere bestemt Fernando García (Bod. Marañones) og Daniel Gómez Jiménez-Landi (Bod. Daniel Landi) samt Marc Isart fra Bernabeleva. Fra høytliggende vinmarker med gamle garnachavinstokker lages to ulike viner. Til El Hombre Bala plukkes druene nesten en måned tidligere enn La Mujer Cañón. Den første er noe reduktiv og med tydelig «granittnese», fruktig, frisk og svært stofflig. Den siste er mye større og mer åpen, mer sødmefylt med god syre og fasthet, men noe høy pris. Den koster 640 kroner mot 260 for El Hombre Bala. Disse er de eneste Madrid-vinene ved siden av Valquejigosos V2 som er tilgjengelig for salg i Norge.

Foto: Valquejigoso