Riesling stiller spesielle krav til jordsmonnet for å yte sitt beste. I området Wachau, 1450 ha vinmarker vest for Wien, får druen det den liker best. Urgestein kaller østerrikerne dette jordsmonnet og det innebærer blant annet forvitret og ofte jernholdig jord med gneis, granitt, glimmerskifer, marmor og silikater. Dette finnes hovedsakelig i skråningene. Ned mot dalbunnen, hvor elven Donau flyter sakte, overtar avleiringsjord (løss), sand og lett leirholdig. Men også klimaet spiller en stor rolle. Her støter øst- og vestlige klimasoner sammen og gir store temperaturforskjeller mellom natt og dag hvilket er gunstig for druenes syreinnhold og aroma. Vinmarkene er beskyttet mot de kraftige vindene fra vest.

 

Både meso- (forskjellen fra vinmark til vinmark) og mikroklima (forskjeller innen samme vinmark) har stor betydning. Og gir sammen med egenskapen til de ulike vinmarkenes jordsmonn, den enkelte årgangens karakter samt de forskjellige vinprodusentenes filosofi en nærmest uendelig rekke med kombinasjonsmuligheter. Derfor vil vinene fra den 30 ha store vinmarken Loibenberg være svært individuelle, som E. Knolls rieslinger i 1993 og 1995-versjoner sammenlignet med L. Alzingers fra 1994 og 1990. Enn si spennvidden i vinsortimentet fra det dynamiske kooperativet Freie Weingärtner Wachau som har parseller i de fleste av dalens mest ettertraktede skråninger. Kooperativet er med sine 650 hektar i østerriksk sammenheng enormt. Gjennomsnittlig areal pr Weingut er nemlig bare 8,5 hektar.

 

 

Også Grüner Veltliner som er Østerrikes mest utbredte druesort og dekker drøyt 1/3 av vinmarkene, gir under optimale forhold grunnlag for virkelig karakteristiske viner. Druen gir da krydrede viner med god syre og fylde. I ungdommen er nesen ofte dominert av pære og hvitpepper. Etter hvert tar mineralpreget overhånd, og det kan være vanskelig å skille en slik vin fra en hvit burgunder. Også her utmerker Wachau seg som det området med størst konsentrasjon av de beste GV'ene. F. X. Pichler lager de mektigste av dem alle. Særlig fra vinmarken Kellerberg hvis viner Stuart Pigott kaller "natural born champions". Anonym de første to årene med ganske skarpe syrer, som 1997-utgaven, men etter noen år er alle elementer i balanse, slik 94-årgangen er i dag.

 

Produsentene i Wachau har på samme måte som enkelte i Rheingau i Tyskland laget et eget system for kvalitetsfestsetting som er strengere enn den østerrikske vinlovens. Frostvæske-skandalen rammet alle produsentene mer eller mindre, og de som hadde hvit samvittighet følte behov for å understreke dette. Slik oppstod blant andre sammenslutningen Vinea Wachaus Nobilis Districtus. Den mest påfallende forskjellen er at de tradisjonelle betegnelsene som kabinett, spätlese og auslese ikke benyttes for tørre viner. I stedet har gruppen funnet på sine egne betegnelser: Steinfeder er den letteste vinen med inntil 10,7 prosent naturlig (ikke-chaptalisert) alkohol. Federspiel er noe kraftigere med opptil 11,7 prosent. På topp er Smaragd som lages av druer med minimum 90 grader Oechsle.

 

Men også utenfor Wachaus vinmarker lages det viner av svært høy kvalitet. Weingut Malat i Kremstal (litt nord for Wachau) byr på topp riesling. Druene kommer fra Urgestein-vinmarker. Mens deres Grüner Veltliner vokser i løssjord. Og byr på en herlig fruktighet og fine syrer. I nabodalen Kamptal holder Weingut Bründlmayer til. Deres Grüner Veltliner Alte Reben og i enda større grad Zöbinger Heiligenstein Riesling viser med stor tydelighet at Wachau er ikke alene. Det gjør også Ludwig Neumayer i Traisental (øst for Wachau) hvor han nyter godt av lokal urgestein, og svært kalkholdig sådan. Den gir rike viner som trenger lang lagring, særlig rieslingen, men også Grüner Veltliner bør gis tid til å runde av syrene. Der Wein vom Stein (steinvinen på norsk) kaller Neumayer sine beste cuvéer. Og 1997 som er i salg nå tegner til å bli like rike som 1986 siden begge år hadde svært modne druer uten botrytis. Det er det heller ikke i hans tørre Auslese av Sauvignon Blanc. En utrolig konsentrert vin med heftige syrer og sødme (uten å være søt). Utbyttet fra den lille parsellen var på 18 hl pr hektar som er noe under halvparten av herr Neumayers standard. Og langt under maksimumsutbyttet som loven regulerer til 60 hl/ha for hvite viner. Et tak som for øvrig er vesentlig lavere enn hva tyske vinbønder må forholde seg til.

 

1997 er en vellykket årgang i Østerrike. Avlingen er 31 prosent lavere enn gjennomsnittet hvilket i hovedsak skyldes sterk kulde og frost tidlig på året. Sen blomstring og mye regn i juli forsinket modningsprosessen som tok seg opp kraftig godt hjulpet av varme og solrike august og september. Balansen mellom syre og sukker samt fruktkonsentrasjonen i druene var svært god. I tillegg til at råte (botrytis i forskjellige former) var omtrent ikke-eksisterende. Hvilket legger grunnen for viner med godt lagringspotensial.

 

Botrytis i form av edelråte er imidlertid ikke alltid uønsket. Østerrike nyter godt av hyppig tåkedannelse, særlig i områdene Neusiedlersee og Neusiedlersee-Hügelland. Her holder blant andre Stiegelmar, eller Juris, til. Selv om det satses på både chardonnay (den uten fat er svært bra) og cabernet i tillegg til de hjemlige druene, er det de søte vinene som er av virkelig internasjonal interesse. Juris TBA 1995, for øvrig et svært godt år for TBA med høy syre og stor grad av modenhet, er en vin for evigheten, men som med stort velbehag kan drikkes nå. Produksjonen er naturlig nok mikroskopisk, 450 liter. For denne vinen mottok Juris gull i Londons Wine & Spirit Challenge i mai. Etter at druene til TBA er utvalgt kommer turen for BA. Tilgjengeligheten for dette friske appelsin- og aprikoseliksiret er mye større. Og prisen en annen.

 

Wien ble ikke uten grunn valgt som åsted for Grand Jury Européens kåring av verdens beste søte viner. 24 vineksperter fra ni europeiske land evaluerer viner etter en 100-poengs skala som korrigeres for individuelle forskjeller i skalabruk samt for preferanser. På den måten blir resultatene langt mer holdbare enn når én spesiell amerikaner har avsagt sin dom, i følge initiativtakeren François Mauss. En fransk idealist som insisterer på at konseptet skal være ikke-kommersielt og selvbærende. Blant verdens fem beste dessertviner i henhold til denne juryen finner vi altså tre østerrikere (selv om førsteplassen gikk til en sauternes, Ch. Suduiraut): Velich Welschriesling TBA, Opitz Pinot Gris TBA og Tschida Welschriesling TBA. Blant de øvrige 60 produktene i finalen er det også uforholdsmessig mange østerrikere.

 

Søtt og hvitt er enting, men både lokalt og på eksportmarkedet øker etterspørselen etter røde viner. Derfor investeres det mye i ny teknologi, nye, franske fat samt druetyper med eksportappell. For det er ikke til å komme fra at navn som Blaufränkisch, Zweigelt, Blauburgunder/Blauer Spätburgunder og Blauer Portugieser ikke er lette å innarbeide i den internasjonale vinsjø av cabernet og merlot. Og særlig ikke når de fleste vinene er laget i den vegetalsk-fruktige og ganske lette stilen. I tillegg har Østerrike et prishandicap overfor mer varmblodige viner i samme kategori. På den annen side kan særegenheten, i en verden av stadig mer og mer like produkter, snus til landets røde viners fordel.

 

Østerrikes vinregioner

I alt 58.000 ha vinmarker produserer 2,5 millioner hektoliter vin i årlig gjennomsnitt. Eksportandelen er liten: 12 prosent, og mesteparten går til Tyskland.

 

Totalt 33.400 ha fordelt på Wachau, Kremstal, Kamptal, Traisental, Donautal, Weinviertel, Carnuntum og Thermenregion. Dette store området er primært hvitvinsproduserende og uensartet bortsett fra at Grüner Veltliner dominerer. Her finner vi de aller fleste av de virkelig spennende produsentene. Weinviertel, imidlertid, er det største og minst interessante underområdet.

 

Totalt 19.200 ha fordelt på Neusiedlersee, Neusiedlersee-Hügelland, Mittelburgenland og Südburgenland. Fra Burgenland kommer de beste edelsøte vinene samt en god del eiswein. Og søte viner lages av de aller fleste druer, hvite som røde. Men også de beste røde vinene, særlig av druen Blaufränkisch kommer herfra.

 

Områdets 3.600 ha er delt inn i Südost-, Süd- og Weststeiermark. Denne sørligste regionen lager kanskje overraskende nok mest hvitt. Blant annet av chardonnay som her heter Morillon. Området har over hundre års erfaring med druen, så dette er ikke noen motesak. Også riesling og pinot blanc gir gode viner, særlig i Südsteiermark som har de beste produsentene og vinmarkene som er sammensatt av hovedsakelig såkalt urgestein kombinert med brattheng og riktig solhelning.

 

700 ha rundt hovedstaden. Unikt i verden, hvis du ser bort fra vinmarkene utenfor Paris, at en storby har vindyrking innenfor bygrensene. Mesteparten selges gjennom et av Østerrikes nasjonalsymboler - heurige - vinstuer som serverer tradisjonell mat og vin fra tank, ofte laget av restauratøren selv.

 

De beste godbitene

Tilbudet av østerriksk vin er ikke det største. Hovedvekten ligger på de søteste typene som Beerenauslese, Trockenbeerenauslese og Eiswein. Nedenfor finner du de beste blant vinene som er tilgjengelige i øyeblikket:

Freie Weingärtner Wachau Grüner Veltliner Federspiel Alte Reben 1996 34651 BU kr 95,10

Freie Weingärtner Wachau Grüner Veltliner Smaragd Weissenkirchner Achleiten 1996 34864 BU kr 144,60

Freie Weingärtner Wachau Riesling Smaragd 1996 13052 kr 153,60

Franz Hirtzberger Grüner Veltliner Federspiel Rotes Tor 1997 13623 kr 151,20

Juris Stiegelmar Imperialis BA 1995 7768 BU kr 148,70

Juris Stiegelmar Trockenbeerenauslese 1995 7771 BU kr 189,50

*Halvflaske

BU: Bestillingsutvalget

 

Vinferie i Østerrike

Gemütlichkeit kombinert med eleganse er summen av Østerrike og Wien for turisten (og da tenker vi ikke på skiturisme). Enten du velger å holde deg i Wien og nyte godt av kulturbyens tilbud både av

åndelige og mer håndfaste produkter, eller om du ønsker å oppsøke en eller flere av landets vinregioner, kan vi garantere deg en stor opplevelse.

 

Österrikska Turistbyrån i Stockholm (e-mail: oewsto@otb.se) sender deg de nødvendige brosjyrer over vinprodusenter med adresser etc og over hoteller som satser på kvalitetsmat og -drikke (Vinoveritas Austria). Du kan også ta en titt på sidene deres: http://austria-tourism.at/ og www.austrian.wine.co.at/wine/.

 

Vin i Wien

I løpet av en av de heteste hetebølgene Wien har opplevd på lenge stod byen i vinens sentrum. Mer enn 2500 ulike viner ble trukket opp i byens storslåtte tidligere keiserpalass Hofburg hvis mange elegante saler dannet den perfekte kjølige ramme rundt messen VieVinum.

 

VieVinum som debuterte i år i dagene 5.-8. juni er ingen tradisjonell vinmesse. Arrangørene, the Austrian Wine Marketing Bureau, ønsket ikke å bryte elegansen i Hofburg-palasset med mer eller mindre glorete stands. Dessuten skulle vinene stå i sentrum. For den smakegale (eller verkostenverrückte på lokalspråket) var mulighetene legio. VieVinum er en massiv mønstring av østerriksk vin som repeteres i juni 2000 (www.vievinum.at). Hele 402 produsenter - og de aller beste - fra Østerrikes hovedregioner, Burgenland, Niederösterreich, Steiermark og Wien, lot sine viner besmake. De fikk følge av 130 internasjonale produsenter, også disse innenfor kvalitetsskiktet. Mens det fra utlandet var en overvekt av rødt, er det hvitvin østerrikerne kan best.

Aase E. Jacobsen

01.08.98