Vi snakker om Domaine Sainte Croix Le Fournas 2016 som nå feirer sitt tiårsjubileum på polet, den er riktignok ikke lenger i basisutvalget, men finnes i en håndfull butikker.
Denne Corbières-vinen har vært en glede å smake i hver ny årgang, og 2016 føyer seg inn i rekken, for i denne årgangen lå forholdene ekstra godt til rette for å gi viner med god balanse. Sol er jo sjelden en mangelvare i det sørlige Frankrike, og dette året var intet unntak. Takket være kjøligere netter ble syre- og aromautviklingen god, noe som avspeiles i vinens deilig mørke bærfruktighet.
Det er gamle vinstokker av druen carignan som drar lasset, men også syrah fra vinmarken som har gitt navn til vinen, samt grenache bidrar.
Carignan er opprinnelig den viktigste druen i Corbières, men møtte konkurranse fra grenache, syrah og mourvedre, de såkalte forbedringsdruene, slik at blandinger av disse fire druene nå er den dominerende vinstilen herfra. Mye takket være EU-midler for å endre sammensetningen i vinmarkene.
En av årsakene er at carignan er en drue som gir vin med betydelig tanninstruktur og som trenger tid, men det har ikke vært massemarkedets førstevalg. Og Corbières er i stor grad en leverandør til dette segmentet som det største området i Languedoc-Roussillon, og det fjerde største i Frankrike, med en høy andel som leverer til kooperativer.
Det er særlig blant disse at carignanplantene er erstattet. Det som er igjen er parseller plantet på gamlemåten, altså buskbeskjæring, og det er dette som nå viser seg å være områdets virkelige kvalitet.
Corbières er i endring også på andre måter. Blant annet ved at økologisk dyrking brer om seg. Andelen i Corbières er på 15 prosent som er mye høyere enn gjennomsnittet for franske vinområder (ca 9 prosent).
Domaine Sainte Croix er en av produsentene som har ledet an denne utviklingen. De havnet i denne delen av Corbières ved en tilfeldighet på jakt etter gamle vinstokker av carignan og grenache som vokser i kalkjordsmonn. De er øko-sertifisert siden 2011 etter de tre obligatoriske årene med konvertering. Og eierne, Jon og Elizabeth Bowen, er ikke uventet varme forsvarere av Corbières’ carignantradisjon.
Her får nemlig carignan maksimal oppmerksomhet, men endrueviner er ikke tillatt innen Corbières AOC.
I Sainte Croix Pourboire Nature 2018 strekker de carignanstrikken maksimalt for AOC-reglene, til 80 prosent, og ingen hvilken som helst carignan, derimot fra planter satt i jorda i 1905. Den er dessuten laget helt uten bruk av svovel. Som de andre vinene til Sainte Croix er den spontangjæret. Det har gitt en mørk fruktdreven superfersk rødvin, derav navnet «pour boire» (å drikke), som også er intens og konsentrert med et veldig tydelig jordsmonnspreg i retning røyk og salt lakris. Bedre vin til saftig rødt kjøtt fra grillen enn denne skal du lete lenge etter – vel bortsett fra Fournas da. Akkurat der stiller de likt, bare med litt forskjellig innfallsvinkel.
Selv om den tilfredsstiller AOC-reglene, er den er ikke merket med det. I en epost skriver Jon: «Vi har alltid tilnærmet oss terroiret på burgundervis, hvor det eneste som forandrer seg fra den ene vinmarken til den andre, naturen, og ikke drueblanding eller vinifikasjon. Det er et valg, men vi finner det lettere å kommunisere forskjellene mellom de ulike delene av vår eiendom på denne måten- Vi opplever dessuten at det er mye lettere å selge viner som ikke er AOC-merket i dag enn for 10-20 år siden. Når det kommer til småprodusenter som oss er kundene mer interessert i folkene bak enn appellasjonen».
Jon og Elizabeth står også bak det som for meg av årets største rosevinoverraskelse: en ren carignan fra samme historiske vinmark. Sainte Croix Rosace des Vents Rosé 2018 er sjelden kost på flere måter, det finnes knapt andre carignan-roseer på markedet. I hvert fall ikke i Norge, de eneste jeg har vært borti er fra North Coast California som de fra Lioco og Vinca Minor.
Carignandruer gir en av de mest spennende vinstilene fra Sardinia
Også i Israel gir carignan spennende vin
Den er også sjelden fordi den framstilles i eikefat, dog godt brukte, og ikke minst lages i veldig små volum, kun 3-4 fat. Noen få flasker er i landet for øyeblikket, men prøv å få tak i en, for den er som en ultradelikat lys rødvin rent strukturmessig, men med en tydelig saltmineralsk karakter som gjør at den skiller seg ut.
Deres toppvin Sainte Croix Carignan 2016, er også 100 prosent carignan, fra de samme gamle vinstokkene, men fra den høyeste delen av denne historiske vinmarken. Her ved 200 m.o.h. har kalkjordsmonnet også innslag av vulkansk stein og utbyttet fra disse eldgamle plantene er svært lite, men har altså gitt en vin med sjeldent høy konsentrasjon. I motsetning til de to andre rødvinene, er denne framstilt i sin helhet i brukte 300 liters eikefat. En massiv vin til en fantastisk gunstig pris, som bør legges i kjelleren og som tåler 15 år.
Det lave utbyttet på 20 hl/ha står som en kontrast mot det carignan kan gi hvis den kjøres hardt, opp mot 10 ganger så mye faktisk. Denne egenskapen er da også grunnen til at den en gang var Frankrikes mest plantete drue. Og at dens renomme var heller dårlig.
Det skyldes også måten vinen ble laget på. Den carignandominerte vinen som de fabrikklignende kooperativene en gang sendte ut på markedet i de karakteristiske litersflaskene med tre stjerner på halsen, minner derfor svært lite om det som Sainte Croix lager.
Domaine Sainte Croix består av 11 hektar vinmarker som ligger i kommunen Fraissé-des-Corbières, i den sørlige delen av AOC-et, en drøy mil fra havet. Den maritime påvirkningen er derfor betydelig, men også vinden fra nordvest kalt cers, bidrar til gunstige forhold for druedyrking.
Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. Den som venter på noe godt....
