En av de reneste smaksopplevelsene som finnes er kombinasjonen av modne tomater, mozzarella, basilikum, sitron, jomfruolivenolje, nykvernet pepper og grovkvernet havsalt. Til det som kalles tomat- og mozzarellasalat. Sitronen løfter frem sødmen og friskheten i tomatene, oljen øker fylden i osten, saltet og pepperen øker smaksdybden i osten og tomatene. Og basilikumen setter en ekstra spiss på det hele.
Utrolig enkelt og nesten helt uten tilberedning. Bortsett fra at du bør ta deg litt ekstra tid med å lete etter råvarene. For her nytter det ikke med oransje tilbudstomater eller gummimozzarella fra standardbutikkenes ostehyller. Utvalget av gode tomater har eksplodert de siste årene. Nå får vi solmodne tomater året rundt: Klasetomater i forskjellige størrelser og farger, cherrytomater av ulik slag samt de deilige plommetomatene.
pakken. Hvis ikke er den laget av kumelk, og det er ingen dødssynd, men bøffelmelken er fetere enn kumelk og gir derfor en fyldigere smak. Mozzarella er en ferskost som her til lands selges i poser. Og osten ligger i vann. På den måten holder den seg myk. Hvis du ikke bruker en hel pose, kan du legge osten oppi en boks og helle vannet i. Oppbevares i kjøleskap. Mozzarella har mer melkeaktig enn osteaktig smak og trenger olje, salt og pepper hvis den skal spises som den er. I Italia serveres den som oftest alene på denne måten som forrett sammen med oppskåret spekemat. Det er også godt men den blir guddommelig når den får følge av tomatene.
Hvis vi går til Chile som etter hvert er blitt eksperter på å lage sauvignonbaserte viner for en rimelig penge, holder vi oss blant de rimeligere vinene. For de påkostete sauvignon blanc-utgavene blir for ekstreme i frukten til denne retten. Gran Vino Sauvignon Blanc 1998 er blant de billigste med sine 76,40 kroner (varenr. 13146, basisutvalg). Den er aromatisk duftmessig med noe dempet frukt og OK friskhet. Helt grei til og førstevalget for den som ikke liker altfor syrefriske viner.
Hjemme i Italia prøver vi oss på viner etter italienernes hjerte. Først en svært nøytral variant av druen verdicchio. Denne er laget av Umani Ronchi, en kvalitetsprodusent i fylket Marche hvor verdicchio er den viktigste hvitvinsdruen. Verdicchio kan gi mer karakterfaste viner enn dette, men italienerne liker altså at sine hvitviner ikke overdøver maten. De er bare med som et forfriskende følge. Og det er lett å forstå hvis vinen skal nytes når det er 35 grader i skyggen. Hvilket det ofte er på de breddegrader om sommeren. Men for et tidlig vårmåltid i Norge er Ronchis Verdiccio dei Castelli di Jesi 1998 (varenr. 13689, basisutvalg) ikke det rette valget. Spar den heller til mer sommerlige måltider på terrassen.
På samme måte som det finnes mange tolkninger av verdicchio, gjør det det til gangs for vinen med det spesielle navnet Est! Est!! Est !!!. Den kommer fra området rundt byen Montefiascone ved Bolsena-sjøen nord for Roma, og selges i alle turistsjappene side om side med souvenirnips og annet rask. Historien bak navnet skal vi ikke dvele lenge ved, for det er ikke gitt at den er sann en gang: En tysk biskop som var på vei til Roma skal altså ha sendt sin vinskjenker i forveien for å finne ut hvor det var god vin å få, på 1100-tallet var vin det viktigste fludiumet i kostholdet all den tid vannet var udrikkelig, og melk var forbeholdt småbarn og ostefremstilling. I Montefiascone ble vinskjenkeren vitterlig så begeistret at han ikke nøyde seg med å skrive ordet Est som skulle være et kodeord for for Vinum est bonum (vinen er god), på døren til vertshuset. Han skrev det like godt tre ganger og med utropstegn.
Vår utgave har definitivt lite med historiens vin å gjøre all den tid vinen den gang var søt og laget av muscatelldruer mens dagens er laget av trebbiano og malvasia. Førstnevnte drue er svært utbredt i Italia og den samme som ugni blanc som i destillert form gir en ikke ukjent drikk som cognac. Trebbiano kan være kjedelig og nøytral og malvasia bidrar ikke mye i de slappeste versjonene. Men trollmannen og ønologen Riccardo Cotarella klarer å løfte Est! Est!! Est !!! di Montefiascone til en vin med særpreg som reflekterer det rike vulkanske jordsmonnet godt.
Skjær tomater og mozzarella i like tykke skiver. Legg lagvis på tallerkenene. Kvern eller dryss pepper og havsalt jevnt over. Drypp med sitronsaft og hell godt med olje over. Legg basilikumbladene på toppen og server med godt brød, gjerne av typen landbrød eller lyst surdeigsbrød.