Apéritifs polliste har fått 1249 nye smaksnotater i tillegg til nyhetene i basis. Det gir en solid rekord, og selvsagt en pause for oss som følger tilbudet av vin og annen drikke på polet tett. Blå tenner og hypersensitive tannhalser til tross, det har vært verdt hver time bøyd over tastatur og spyttebakk.
For blant de mange nyhetene og nye årgangene, åpenbarer det seg en lang rekke skjønnheter, deriblant mange det garantert ble en hard kamp allerede da polet åpnet for bestilling i dag tidlig, og atter andre som det er nok til (nesten) alle av.
På champagnesiden er nykommeren Horiots Solera 7 Cepages Brut Nature en slik sjeldenhet (ikke glem denne produsentens imponerende stille rosevin). De overgås riktignok av A.D. Coutelas-porteføljen som gjennom sin 1809-cuvee sågar har fått en plass i basis. Da vet du hva du skal kjøpe inn til 17. mai-middagen, eller kanskje bare legge i kjelleren med en gang, for så kraftig og konsentrert er denne champagne (og de andre fra samme produsent). Coutelas holder posisjonen som polets beste champagnekjøp.
Kjelleren er også stedet for klassikerne Bollinger RD 2004 og Salon 1997 - med mindre du er en ekte hedonist - den smaker da også fortreffelig allerede. Det gjør såklart også Cristal i både vanlig og rosa utgave, den siste er imidlertid langt over budsjett for de fleste, og ikke minst de andre fra Louis Roederer. En annen favoritt i et langt mer behagelig prisleie er Suenens knusktørre viner fra Cotes des Blancs og de ultralekre boblene fra Vouette et Sorbee.
På den hvite siden er riesling i overtallighet i toppen. Markus Molitor i Mosel har en lang rekke viner i alle søthetsgrader fra sin toppvinmark Zeltinger Sonnenuhr. Dette er viner som holder i mange tiår. Og fortsatt er gunstig priset. Det er også Carl Loewens kraftpakker fra samme dal. Fra vinmarken Jungfer i Hallgarten, Rheingau er Prinz et nytt interessant bekjentskap. Og fra Schäfer-Fröhlich i Nahe kommer svært overbevisende viner i 2016-årgangen som gg-ene Felsenberg og Felseneck. Og Schätzel i Rheinhessen har levert en dyrisk god Pettenthal GG i 2015. Selvsagt gjør også Burgund seg bemerket med en rekke toppskårere.
At Spania hevder seg i hvitvinsteten er ikke noe nytt, men alltid gledelig når stadig nye områder og produsenter melder seg på. Som Carralcoba Parcelarios Albarino 2016 fra Rias Baixas. Terroir al Limit i Priorat lager Pedra de Guix som er blant Spanias aller beste hvitviner.
Denne produsenten ligger ikke etter når det kommer til rødvin. I det hele er det mye spennende rødt fra Spania denne gangen. Og selv om bobler, hvitviner og ikke minst roseviner dominerer bildet i mai, er det et godt tilfang av nye rødviner også fra andre områder. Claude Dugat og Faiveley, begge fra Burgund har lansert flere godbiter. Burgund-pinot møter for øvrig stadig mer konkurranse fra oversjøiske produsenter, deriblant nykommeren Rhys fra Anderson/SantaCruz, California.