Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Med mindre du har en voldsom appetitt på søtvin, holder en flaske med sauternes til et helt selskap. Og da er uansett ikke seks hundre kroner noe å si på. Selv et lite glass av Ch. Suduiraut 1989 (96791) gir en stor smaksopplevelse.
For dette slottet befinner seg i det øverste sjiktet i sin kategori, stort sett kun forbigått, i hvert fall når det kommer til renommé og status, av Ch. d’Yquem. 1989-utgaven som nylig erstattet en like imponerende 1988, kjennetegnes av en fantastisk fruktighet, aprikoser i alle varianter, fra frisk, via syltet til tørket. I 1989 er imidlertid botrytispreget – og til dels mineralkarakteren, som er blant sauternes’ viktigste aromaer, noe mer dempet. Men det er ingen forkleinelse, for den strålende frukten kompenserer.
Begge årgangene tilhører toppen fra dette området som slett ikke lykkes i alle år, men som siden årtusenskiftet har nytt godt av gjennomsnittlig høyere årgangskvalitet enn på 90-tallet. De mange svake årgangene fra 1991 og utover falt i skyggen av den legendariske trioen som avsluttet 80-årene, nemlig 1988, 1989 og 1990.
Billigere enn spesialpolet
En av disse kan altså bli din, og du skjønner at du må reagere raskt når jeg opplyser at 1988-utgaven kostet 760 kroner sist høst på spesialpolet. Og Suduiraut i 2005 (et godt, men ikke fantastisk år for sauternes) koster nå kroner 759. 1999-utgaven går riktignok for «bare» 545, noe som også er veldig gunstig, men den «mangler» altså 10 år.
• Se alle årgangene med tilhørende priser her
Er du usikker på om det er verd pengene å betale så mye for en søtvin, kan du starte med deres «enkleste» utgave, Castelnau de Suduiraut 2009 (30609), som er et veldig godt kjøp, men altså til en langt lavere pris, og med mindre tid i kjelleren. Fordelen med vellagret sauternes fremfor den helt ferske er at med alderen «spiser» den noe av sødmen slik at selv folk som vanligvis ikke liker søtvin lar seg friste.
Mye gammelt på lager
Ch. Suduiraut som tilhører Premier Cru-kategorien i 1855-klassifikasjonen, ble på 90-tallet overtatt av AXA Millesimes som har foretatt betydelige investeringer i vinkjelleren. Og de skal ha mye gammel vin i sine dype kjellere, noe de nok har til felles med mange andre sauternesslott. Etterspørselen etter søt vin er ikke slik den en gang var. Og i hvert fall ikke den gang all hvitvin var søt, og sauternes var den selvfølgelige vinen til så vel østers som hummer. Vel, i dag vil jeg nok anbefale et glass av den vellagrete sauternesen alene, eller til et stykke nøttekake, hva med denne?