Smaksguide til Côte de Nuits

En sensorisk veiviser til røde burgundere er på sin plass for mylderet av appellasjoner, og tilhørende premier cru'er og grand cru'er, gir mange fallgruver for den som dyrker blindsmakingens krevende sport. I denne artikkelen er det vinene fra Côte de Nui
Redaksjonen
20 Januar 2004 - 16:52

Vinlitteraturen opererer med forholdsvis klare skiller mellom Côte de Beaune og Côte de Nuits rent sensorisk. Den etablerte oppfatningen er gjerne denne: Côte de Beaune er fruktigere, mer markant bærpreget, lettere og mer delikat enn Côte de Nuits. Fruktkarakteren er lys bærpreget og transparent, med aromaer i retning av (røde) rips, moreller, bringebær eller jordbær.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 Klikk på bildet for større utgave
 

Côte de Nuits har som oftest mørkere og mer eksotisk og krydret (orientalsk) bærfrukt og er strukturelt og substansielt sett en rikere vintype enn hva tilfellet oftest er med en Côte de Beaune. Munnfølelsen er tyngre, fastere og mer ekstraktpreget, og vinstilen oppfattes i alminnelighet som rikere og tettere. Det er en utbredt, men feilaktig oppfatning at vin fra Côte de Nuits er mer konsentrert enn Côte de Beaune. Det dreier seg snarere om to uttrykk for pinot noir fra forskjellige terroir.

I virkelighetens verden er de smaksmessige skillelinjene mellom Côte de Beaune og Côte de Nuits mindre klare enn først antatt. Visse kommuner (og vinmarker) i Côte de Beaune og Côte de Nuits har mange sammenfallende sensoriske egenskaper. Volnay og Chambolle-Musigny er for eksempel to kommuner som til forveksling kan minne om hverandre. Andre forhold kan også forvirre i vår iver etter å identifisere riktig del av Burgund. Også produksjonsspor og stil i en vin tilsidesetter signalene fra et mikroklima. Stor konsentrasjon og sterk ekstrahering i kombinasjon med en solid porsjon ny eik kan også resultere i at du foretar en feilaktig plassering. Det er i alminnelighet stor forskjell mellom en arketypisk Volnay og en Vosne-Romanée, men gråsonene er store og det er lett å gå feil.

Gevrey størst
Den sentrale delen av Côte de Nuits strekker seg fra Gevrey-Chambertin i nord til Prémeaux-Prissy i sør. I det geografiske mellomrommet produseres det meste og det beste av røde burgundere fra Côte de Nuits. Selv om Marsannay og Fixin kan levere utmerkede viner i en fast, strukturert og rustikk stil, er det først i Gevrey-Chambertin at vi møter de "egentlige" burgunderne. Kommunevinene kan være upålitelige, noe som skyldes at nærmere 40 prosent av disse kommer fra vinmarker dyrket på nedsiden av motorveien. Dette er flatt land og egner seg ikke altfor godt til produksjon av kvalitetsvin.

Gevrey-Chambertin på topp nivå fra kommunens beste produsenter er til gjengjeld en annen skål. Gevrey-Chambertin, som inneholder ikke mindre enn ni grand cru'er og en lang rekke godt renommerte premier cru'er, er med god margin den største i Côte de Nuits. Vinstilen, i den grad det lar seg gjøre å destillere frem noe slikt i en så stor kommune som Gevrey-Chambertin, er omtrent slik: En stor andel er forholdsvis jordlige og strukturelt sett nokså faste viner med et bredt og sammensatt smaksregister og noe grovkornede tanniner. Hvis du i en blindsmaking er rimelig overbevist om at det er en grand cru i glasset, men ikke riktig får den sensorisk sett til å stemme med kringliggende kommuner, er du godt gardert ved  å gå for en grand cru fra Gevrey-Chambertin.

Kompliserte Morey St.-Denis
Den påfølgende kommunen Morey St.-Denis har alltid kommet i skyggen av Gevrey-Chambertin. Dette er i dag både uforståelig og urimelig, men kan historisk sett forklares ved at appellasjonens viner ble solgt under nabokommunenes, Gevrey-Chambertin og Chambolle-Musigny, navn. Og i særlig grad gjaldt dette for grand cru'ene. Morey St.-Denis er vel utrustet med grand cru'er, fem i alt, hvorav fire ligger innenfor kommunegrensen og én, Bonnes Mares, deles med Chambolle-Musigny.

Den smaksmessige tilnærmingen til Morey St.-Denis er komplisert, og kan forklare hvorfor kommunen har en tendens til å forsvinne mellom naboene i sør og nord. Det vanligste er å beskrive vinene herfra alt etter hvilken del av kommunen de kommer fra. Grenser den til Chambolle-Musigny, poengteres gjerne denne kommunens sofistikerte og transparente egenskaper. Grenser den mot Gevrey-Chambertin, er det denne kommunens tyngre, strukturerte og mer rustikke egenskaper som fremheves. Disse vurderingene kan skyldes at nabokommunens sensoriske egenskaper er så vidt forskjellige, markante og gjensidig utelukkende, at plasseringen midt mellom korrekt oppfattes som en gradvis overgang fra en tyngre, massiv og kompakt vinstil til en stil mer preget av finesse, markant renhet, syrlighet i frukt samt delikat struktur.

Aristokratisk
Chambolle-Musigny er for mange den mest aristokratiske og forfinede delen av Côte de Nuits. Kommunens to grand cru'er ligger på hver sin side av kommunegrensen. Bonnes Mares strekker seg inn i Morey St.-Denis i nord, og i sør, grensende til Vougeot, ligger selveste Musigny. Kommunens viner har på det beste og mest karakteristiske en finesse i aroma og struktur som bare har sin parallell i kommunen Volnay lengre syd, i Côte de Beaune. Vinene preges av poengtert syrlighet og kald, transparent, detaljert og spindelvevaktig frukt og en frisk og moderat tanninpreget eller på det nærmeste tanninfri utgang av smakskurven.

Vougeot er den minste av appellasjonene i Côte d'Or og dekker i underkant av 70 hektar. Til gjengjeld er drøyt 50 av disse klassifisert som grand cru. Knappe 90 eiere har andeler i vinmarken, noe som tilsier at variasjonsmulighetene for en Clos Vougeot må bli meget store. En noenlunde pålitelig duft- og smaksmessig vurdering av Clos Vougeot er derfor vanskelig, men en typisk og god utgave får deg ofte til å tenke på vin fra de tilgrensende kommunene i syd, Flagey-Echézeaux og Vosne-Romanée. Frukten er gjerne mørkere og mer kompakt enn hva tilfellet er i Chambolle-Musigny, og syrligheten virker i tillegg mindre poengtert. Clos Vougeot kan ha noe av den aromatiske rikheten og fedmen i struktur til en kommunetypisk Vosne-Romanée, særlig fra parseller plassert sentralt i vinmarken på nedsiden av slottet som har gitt grand cru'et navn.

Største smaksopplevelsen
Vosne-Romanée og Flagey-Echézeaux har en tetthet av premier cru og grand cru-vinmarker som bare Gevrey-Chambertin kan måle seg med i hele Burgund. Her ligger en formidabel masse av grand cru'er; Echézeaux og Grands Echézeaux mot Vougeot og de resterende, Romanée St.-Vivent, Richebourg, La Tâche, Romanée,Romanée-Conti og La Grande Rue, i den sørlige delen av kommunen. Selv om Echézeaux og Grands Echézeaux ligger i Flagey-Echézeaux, er det vanlig å regne dem med blant grand cru'ene i Vosne-Romanée.

Vinstilen i Vosne-Romanée går i retning av det substansrike, uttrykksfulle, parfymerte og meget intense. Denne vinstilen er dominerende på både premier- og grand cru-nivå, med et høyere nivå av intensitet og kraft på topp i klassifikasjonen. Vellykkede grand cru'er er så pakket med intensitet og kraft at du skal være nokså blasert for ikke å bli emosjonelt berørt. Kombinasjonen av uttrykksfullhet, stor indre kraft og en tilnærmet perfekt strukturell matrise, plasserer opplevelsen av røde burgundere fra gode vinmarker i Vosne-Romanée blant de helt store smaksopplevelsene.

Mindre raffinert
Med Nuits St.-Georges nærmer vi oss geografisk sett slutten av Côte de Nuits. Kommunen er delt i to av landsbyen og av elven Meuzin som renner gjennom den. Vinstilene på hver sin side av elven er følgelig nokså forskjellige. På Vosne-siden ligger det en klynge premier cru'er (13 i alt) og på Prémeaux-siden lokaliseres enda noen flere. Når vi tar i betraktning at vinmarkene på Vosne-siden preges av den samme geologien som gir premier cru'ene i  Vosne-Romanée mye av deres egenart og kvalitet, er det bemerkelsesverdig at ikke kommunens beste vinmarker ligger her. Tradisjonelt sett er det faktisk slik at det er vinmarkene i motsatt ende av landsbyen som regnes som de beste og mest karakteristiske for appellasjonen: St.-George, Poirets, Pruliers, Cailles og Vaucrains ligger alle her.

Vinene på sydsiden av landsbyen er strukturerte, faste, langt mindre raffinert parfymerte enn på nordsiden av landsbyen, og med en distinkt jordlighet og krevende tanninstruktur. Naboskapet til Vosne-Romanée kan muligens forklare hvorfor appellasjonens beste vinmarker skal ligge syd for byen. Det er vanskelig å se at Nuits-St.-George skal kunne konkurrere med Vosne-Romanée, og da kan det kanskje være like greit å utstyre seg med en identitet som både er tydelig og egenartet? Den sydligste kommunen i Côte de Nuits, Prémeaux-Prissy, har anledning til å klassifisere sine premier cru'er som Nuits St.-George premier cru, og benytter seg av denne muligheten.

Produsenter verdt å merke seg
Vær oppmerksom på at kun produsenter med geografisk adresse i den enkelte kommune nevnes her. I Burgund er det oftest slik at produsenter lager vin fra ulike kommuner, ofte to eller flere. Produsentene er vurdert med stjerner etter kvalitet.  angir høyeste kvalitet.

Gevrey-Chambertin

Fourrier

M. Esmonin

Roty

Rousseau

Trapet

Morey St-Denis

Clos de Tart

Clos Lambrays

Dujac

Chambolle-Musigny

Barthod

Mugnier

Roumier

Vogüe

Vougeot
Tilnærmet ingen produsenter lager kun Vougeot. Her angis gode produsenter av god Vougeot med tilholdssted i andre kommuner

Engel

A. Gros

Jadot

Leroy

Mugneret-Gibourg

Vosne-Romanée og Flagey-Echézeaux

Domaine Romanée Conti

Engel

A. Gros

Cathiard

Grivot

Méo-Camucet

Mugneret-Gibourg

Nuit St.-George

Gouges

Chevillon

Aase hjelper deg: Få polets beste kjøp sendt rett til din mobil
Annonse

Aase hjelper deg: Få polets beste kjøp sendt rett til din mobil

Du står på polet og vet ikke hva du skal velge. Fortvil ikke, for hjelpen er nær: Bestill vår sms-tjeneste og du får tilsendt to ukentlige tips om viner som allerede står i polhyllene.

Les hele saken

Artikler detail - section 11

Fra stygg andunge til hvit svane takket være ny filosofi
+

Fra stygg andunge til hvit svane takket være ny filosofi

Druesorten trebbiano toscano opplever et skikkelig oppsving i Toscana. Fra å være basis for hverdagsviner eller blandes i enkle utgaver av chianti, til å få et eget og sterkere renomme.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett

Campanias hemmelige spekeskinke
+

Campanias hemmelige spekeskinke

I Pietraroja lages en spekeskinke etter samme oppskrift som for tre hundre år siden, og den er en kandidat til å representere Campania i den italienske gastronomiske eliten. Men enn så lenge er den en lokal hemmelighet.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Dagens rett 2

Den ekstra "søndagen" krever noe lettlaget, men ikke mindre smaksrikt
Dagens rett

Den ekstra "søndagen" krever noe lettlaget, men ikke mindre smaksrikt

Til denne retten kan du fint bruke rester av annen type kjøtt. For det er sausen som gjør susen.

Les hele saken

Artikler detail - section 11 Ukens vin

Server skreien med skikkelige påskearomaer
Dagens rett
Skrei med spinat og appelsinsaus

Server skreien med skikkelige påskearomaer

Det er appelsinsmaken som sørger for det, men denne vrien fungerer også når det ikke er påske.

Les hele saken
Forsiden akkurat nå
Fra stygg andunge til hvit svane takket være ny filosofi
+

Fra stygg andunge til hvit svane takket være ny filosofi

Druesorten trebbiano toscano opplever et skikkelig oppsving i Toscana. Fra å være basis for hverdagsviner eller blandes i enkle utgaver av chianti, til å få et eget og sterkere renomme.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 2

Campanias hemmelige spekeskinke
+

Campanias hemmelige spekeskinke

I Pietraroja lages en spekeskinke etter samme oppskrift som for tre hundre år siden, og den er en kandidat til å representere Campania i den italienske gastronomiske eliten. Men enn så lenge er den en lokal hemmelighet.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 3

Lag en fiskemiddag som er proppfull av gode smaker
Dagens rett

Lag en fiskemiddag som er proppfull av gode smaker

Det er utrolig hvor mye smak og dybde som skapes om du lar norsk sei bade i indiske ingredienser.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 4

Store flasker i basis til knallpris
+
Ukens vin

Store flasker i basis til knallpris

Disse vinene er som skapt for påskebagasjen – eller kjelleren.

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 5

Begrenset antall billetter: Bli kjent med chardonnay
Matkurs og vinkurs
Vinsmaking i Oslo 24. april

Begrenset antall billetter: Bli kjent med chardonnay

Dette vil du ikke gå glipp av! Smak på seks flotte viner laget med samme drue, men fra ulike land og vinregioner. Klarer du å finne din favoritt – eller kanskje oppdager du flere?

Les hele saken

Forsiden akkurat nå - 6

Den ekstra "søndagen" krever noe lettlaget, men ikke mindre smaksrikt
Dagens rett

Den ekstra "søndagen" krever noe lettlaget, men ikke mindre smaksrikt

Til denne retten kan du fint bruke rester av annen type kjøtt. For det er sausen som gjør susen.

Les hele saken
Få ukentlig nyhetsbrev fra Apéritif rett i innboksen din Hver søndag får du de mest leste sakene fra Apéritif
Les mer om de andre nyhetsbrevene våre her