Teksten er hentet fra Bokklubben Mat- og Vinglede, Apéritifs samarbeidspartner på nettet:

Nudler og chili, peanøttsauser og kokos, ananas og karri - sånn smaker Asia, i alle fall den delen som går under betegnelsen Sørøst-Asia og som omfatter landene Burma, Thailand, Laos, Kambodsja, Vietnam, Malaysia, Filippinene, Singapore og Indonesia.

Kokebøker flest er først og fremst viet oppskrifter. Det er denne også, mer enn 130 av dem, men samtidig er Til bords i Sørøst-Asia en fantastisk billedbok med en enestående "feeling" og en tilstedeværelse langt forbi turistbrosjyrenes og reisekatalogenes glansbilder. Har du ennå ikke besøkt regionen, er denne boken en god foreløpig erstatning, og ikke uegnet som forberedende reiselektyre.

Alle sidesprang, både i tekst og foto, med anekdoter og småfortellinger knyttet sammen med spennende oppskrifter, gir til sammen et mangfoldig inntrykk av et av de mest smaksrike og duftsterke kjøkken på jord. Et av de mer populære også...

Krydderparadis

Men maten er samtidig så variert at hvert land fremstår, med sine egne eksotiske spesialiteter, som særegne gastronomiske områder, vel verdt en egen reise.

Forfatteren av Til bords i Sørøst-Asia, amerikanske Joyce Jue regnes som en kapasitet på regionen, og denne er den siste i en lang serie kokebøker om sørøstasiatisk mat fra hennes hånd. Samtidig er den en ny tilvekst til Gyldendals serie "Til bords..." som hittil har dekket Italia og Frankrike.

Her er samlet en katalog av noen av de beste og mest kjente oppskrifter fra hele området, delt inn i kapitler om forretter, grønnsaker og salater, supper, hovedretter, ris, nudler og brød, og desserter. Og med dagens tilfang av eksotiske varer i snart hver eneste matbutikk er det en smal sak å eksperimentere hjemme. Det er vel verdt de innledende anstrengelser.

Om noe skal trekkes spesielt fram er det kapittelet om grønnsaker og salater. Det er fantastisk og alene god nok grunn til å anskaffe boken. Stort sett er oppskriftene fylt av matvarer vi etter hvert er blitt vant til å finne i våre egne forretninger: auberginer og vårløk, lime og ingefær, meloner og bønnespirer. Her er uvante kombinasjoner av de kjedeligste gulrøtter og spisskål, de hverdagsligste slangeagurker og grapefrukter, de ordinæreste paprikaer og erter også, for den saks skyld. Noen råvarer er riktignok sjeldne, og kanskje også vanskelige å skaffe tilveie hos oss. Hvem har daglig omgang med pomelo og daikon, lotus, bananblomster og kaffir? Men dette tilhører unntakene. Ingen grunn til engstelse, alt kommer an på tilberedningsmetode og sammensetning, og det er her vi har mer å lære enn vi aner.

Fisk og kjøtt med nye øyne

Og det beste av alt? Dette er mat for alle med dårlig tid. Sørøstasiatisk mat er rask mat, fordi koke- eller steketid er redusert til det minimale. Det som tar mest tid er faktisk innkjøpene - og litt oppkutting der hjemme.

Et lite kuriøst sluttpoeng: Alle som har vært i Asia vet at jo bedre et måltid har vært, jo mer søl bør det være på duken. Flekkene skal ligge igjen som synlige bevis på lykkelig og hektisk aktivitet rundt bordet. Bare slik kan vertskapet trekke seg lettet og glade tilbake, sies det på de kanter....

Her finner du en flott oppskrift fra boken