Denne for nordmenn velkjente californiske vinprodusenten selger allerede nærmere en million flasker av sine to viktigste organiske viner, Bon Terra Chardonnay og Cabernet Sauvignon. Under samme navn lages også små kvanta vin av sangiovese, syrah og viognier som for øvrig har fått en svært varm mottakelse blant restauratører. Forståelig nok for denne kraftige vinen, som foreløpig kun lages i et antall av 600 kasser, er stinn av aprikoser og krydder. Samt fine syrer. En skikkelig matmessig utfordring for kjøkkensjefen.

 

- Vi klarer ikke å levere nok av Bon Terra-vinene som også

utseendemessig signaliserer en bedre verden, blant annet er etiketten laget av ubleket plantefiber (hamp). Restauranter som satser på økologisk dyrkede grønnsaker og frukt og kjøtt fra frittgående kyllinger vil gjerne tilby vin laget etter de samme prinsipper. Vi håper at vi kan levere Bon Terra også til norske økobevisste restauranter, forteller Phil Hurst som er Fetzers International Winemaker.

 

I 1985 anla Fetzer-familien en hage, the Garden Project, hvor det på økologisk maner dyrkes blant annet spiselige blomster, femti forskjellige sorter av tomater og tjue ulike epleslag, i alt 1.000 forskjellige arter. I anledning arbeidet med hagen oppstod ideen om biodynamisk dyrking av druer. Han forstod nødvendigheten av å plante blomster mellom nyttevekstene, fordi de tiltrekker de gode insektene og holder de onde borte. Dessuten at frukt og grønnsaker må eksponeres maksimalt for solen for at råte og sopp ikke skal oppstå. Og at jorden gjenskaper seg selv gjennom kompostering hvis den bare får lov til det. Kunstgjødsel, ugress- og insektsmidler er selvsagt utelukket. Men det var særlig den gode smaken på hagens utkomme som overbeviste Jim Fetzer om at de samme prinsippene måte utforskes i vinmarkene. Dette arbeidet startet i 1987-88.

 

California Certified Organic Farming Group godkjenner vinmarker som er erklært rene og beviselig har vært det i tre år. Kun druer fra slike vinmarker kan derfor gi organisk vin. I tillegg må produsenten kunne garantere at vinfikasjonen av denne vinen skjer separat og aldri er i kontakt med ordinær vin. - Det er med andre ord mye ekstra investeringer som må til. Og resultatet er vel ikke så veldig mye bedre enn tradisjonelt fremstilt vin, forskjellen i kvalitet er ikke så stor som for eksempel for tomater, men fruktpreget i organiske viner er friskere. Derfor er vårt mål at all Fetzer-vin skal lages av organisk dyrkede druer innen år 2000. Et veldig ambisiøst mål som vi må arbeide svært hardt for å kunne oppfylle, forteller Phil Hurst og fortsetter:

- For tre år siden var ingen vinbønder interessert i å diskutere økologisk jordbruk overhodet. Nå har pipa en helt annen lyd. Viktigste gulroten til vinbøndene er at vi betaler mer for organiske druer. Dessuten blir stadig flere tradisjonelle plantevernmidler forbudt, og alle som er litt orientert mot fremtiden ser at det er i denne retningen utviklingen skjer uansett, så hvorfor ikke starte allerede nå. Fetzer tilbyr vinbøndene mye hjelp i omstillingsprosessen og er med å ta en del av risikoen i tilfelle vinhøsten skulle slå feil som konsekvens av overgangen. Vi har dessuten en klubb, Club Bon Terra, hvor vi inviterer leverandører av tillatte hjelpemidler i det organiske jordbruk til å demonstrere sin produkter og metoder.

 

Blir så Fetzers viner dyrere etter år 2000?

 

- I dag er organisk vin dyrere å fremstille enn tradisjonell vin, men forskjellen blir mindre og mindre for hvert år. Men vi kommer trolig ikke til å kalle alle våre viner økologiske selv om de tilfredsstiller kravene. Mest sannsynlig kommer vi til å reservere betegnelsen for Bon Terra-serien. Disse vinene vil alltid i særlig stor grad være omsorgsfullt fremstilt. Den enorme veksten vil muligens nødvendiggjøre at Bon Terra skilles ut som en egen produsent innen Fetzer-gruppen, fremholder Hurst.

 

Som for øvrig forteller om intensiv forskning i eikefatets betydning for den endelige vinen. For Bon Terra Viognier, Syrah og Sangiovese brukes kun fransk eik, mens for Cabernet Sauvignon og Chardonnay både fransk og amerikansk. Samtlige eikefatene lages ved Fetzers eget tønnemakeri i et antall av 50 om dagen. Fetzer eksporterer faktisk eikefat til Frankrike, hvor tungvint det enn måtte høres ut.

 

- Bruken av amerikansk eik har gjennomgått en stor forbedring de siste ti år. Tidligere ble en chardonnay etter en tids opphold på slike fat voldsom rent smaksmessig, med et urteaktig fruktpreg, og ikke spesielt tiltalende. I dag behandles amerikansk eik som den franske. Treverket splittes for hånd før det tørkes i tre år utendørs, mot seks måneder før. Fatet formes og toastes over åpen ild i motsetning til damp som var vanlig før. På den måten blir forskjellen mellom amerikansk og fransk eik redusert til den naturlige forskjellen mellom de to eikeartene. Når vi arrangerer blindsmakinger for våre vinmakere er det bare halvparten som klarer å ta hvilken vin som er kommer fra hvilken type fat. Det er imidlertid en drue som ikke tåler amerikanske fat, og det er pinot noir, så der kan alle være rimelig trygge, påpeker Hurst.

 

Og tømmer er noe som ligger Fetzer-familien nært. Barney Fetzer, vinfirmaets grunnlegger, var en tidligere tømmermann. Han kjøpte i 1959 en ranch i Yukaya, Redwood Valley. Ti år senere laget han sine første 2.000 kasser vin av høy kvalitet etter datidens norm som han solgte lokalt til en lav pris. I mellomtiden hadde han gjennomført noen spredte studier i vinmaking ved Davis-universitetet i California, og ikke minst blitt far til 11 barn. Fem år senere ansatte han en egen vinmaker. De begynte å kjøpe druer av druedyrkere i nærområdet. Snart økte volum til 100.000 kasser, og den årlige veksten stabiliserte seg på hele 30 prosent. Barney Fetzer ble etter hvert forretningsmann uten å ha noen som helst formell utdannelse. Han fikk stor glede av de mange familieforøkelsene. Alle barna engasjerte seg i bedriften. Alle viktige beslutninger ble tatt i familieråd, hvilket ble gjort helt frem til 1992 da Brown Forman Beverages tok kontakt med familiens overhode for å inngå et partnerskap. For å løfte Fetzer-varemerket til enda større høyder var en allianse med storkapitalen nødvendig.

 

- Kvalitetssikringen er bedre med Brown Forman i ryggen. Vi får tilgang på druer av topp kvalitet fordi vinbøndene gjerne vil selge til et så solid firma. De er sikret både høyest mulig pris og at de får pengene. Særlig i dag som markedet er så opphetet, etterspørselen etter californisk vin er i sterk vekst, men som alt annet vil oppgangen ikke fortsette evig. De smarte sikrer seg derfor gjennom langtidskontrakter, understreker Phil Hurst og fortsetter:

 

- Vi kjøper nesten alt som produseres i Mendocino County, men det dekker ikke hele behovet. Resten hentes inn fra vinbønder over hele California. Før vinene ble laget av druer fra forskjellige vinbønder blandes, settes alltid litt vin til side slik at den enkelte vinbonde kan få smake sitt eget bidrag. Selvfølgelig evaluerer vi vinen sammen for å at begge parter skal lære mest mulig. Like viktig er det at vinbøndene får noe som tilbake de føler er sitt eget. Vinen serveres til årets store familiebegivenheter.

 

Den sterke familieorienteringen som alltid har preget Fetzer gjelder også forholdet til leverandørene. En filosofi som passer godt med Brown Formans, også det et familieeid selskap, om enn av helt andre dimensjoner.

 

Her til lands er Fetzer i stor grad synonymt med Zinfandel og vice versa. Druen er en av de mest californiske siden den ble dyrket der allerede i begynnelsen av forrige århundre. Den kjente amerikanske vinskribenten BobThompson uttalte: "It's got all of California in it". Med det mener han at Zinfandel kan produsere noe av det voldsomste og svulstigste innen rødvin. Tykk som sirup med masse alkohol, tanniner, fat og bjørnebærkonsentrat i skjønn forening. Lagringspotensialet for slike utgaver er stort. Bjørnebær og bringebær er for øvrig en generell karakteristikk for druen i tillegg til et visst krydderpreg. Først i dette tiåret ble det gjennom DNA-testing oppdaget at zinfandel er beslektet med den italienske primitivo som benyttes i Apulia (Italias hel). Og i år er tilsvarende tester på sporet av et slektskap med sågar riesling.

 

Fetzers standard-zinfandel, for øvrig er en spesial-cuvée for de nordiske markedene, tilhører de moderne zinfandelene. Laget på samme måte som en hvilken som helst tidsriktig vin. Hvilket betyr fruktig med søtlige aromaer, fra modne druer og nye fat, samt bløte tanniner. Druene kommer ofte fra relativt unge vinstokker. De 16.000 hektar beplantet med denne druen gir alle kvalitetsgrader og mye av druene går med til å lage White Zinfandel som er en amerikansk spesialitet. Kun druejuicen benyttes. Skallkontakt er ytterst liten, bare slik at mosten får en touch av rosa. Vinen vinifieres halvtørr.

 

Den beste og mest interessante røde zinfandelen lages av druer fra gamle vinstokker. Lavt utbytte gir god konsentrasjon. De eldste vinmarkene fortsatt i produksjon er fra før forbudstiden, altså før 1920.

 

Sonoma County med Dry Creek Valley anses å gi det beste utgangspunkt for en skikkelig zinfandel. Ellers har også Sonoma Valley og Russian River Valley godt renommé. Mendocino County med Redwood Valley og Anderson Valley er tilsvarende i teten. Dessuten Sierra Foothills med Amadour County. Dette er de gamle gullgraverområdene. Zinfandel var hverdagsvinen for disse lykkejegerne.

 

Zinfandel (rød) opplever en voldsom etterspørselvekst også i California etter å ha vært ute av motebildet i mer enn tjue år. Vinbønder som tidligere solgte druene til produsenter av den hvite utgaven har nå plutselig fått det travelt med å legge om strategien og blant annet satse på lavere utbytte for å bli mer attraktiv for de store drueoppkjøperne som er klare til å tilfredsstille markedet med alt det ønsker av denne som svært sjarmerende californieren.

 

Tekst: Aase E. Jacobsen

Foto: Fetzer

Les også Apéritifs store test av røde caleforniske viner.