2005 var den store årgangen etter millenniumhypen 2000 og genererte et kraftig prishopp. En kraftfull årgang med veldig god struktur. Og som etter sju år holder det den lovet. Det er Ch. Léoville-Poyferré, Léoville-las-Cases og Vieux-Chateau-Certan strålende representanter for.

Selv om 2005 har sin pris er de fortsatt rimeligere – selv med fire år lengre lagring - enn den neste hypete årgangen, nemlig 2009. Ren strukturmessig er de to årgangene ganske forskjellige.

2009 kan best beskrives som når California kommer til Bordeaux, og i enda større grad enn 2003. Vinene har sødmefylt ganske mørk krydret frukt samt noe høy alkohol, hvilket gir en helt annen stil en hva man vanligvis forventer fra denne kanten. Dette vil kanskje skremme bort en del tradisjonelle bordeauxelskere, på samme måte som for 2003. Selv ser jeg heller fram mot 2010, i øyeblikket skygger sødmen og alkoholen til 2009 for identiteten fra terroiret, derfor får mange viner en touch av ny verden.

På den annen side som vil en slik årgang kunne trekke nye fans, som ikke er så opptatt av å lagre vinen, men heller søker umiddelbar nytelse. Men om forelskelsen fornyes når nye mer klassiske årganger kommer på markedet er slett ikke sikkert.

Når det er sagt, 2009 kommer helt sikkert til å lagre godt. Men om aromabildet etter lagring blir slik vi er vant til, er ikke gitt.

Rødvin, Frankrike - Bordeaux