Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Den klassiske steiken er kommet i skyggen av biff og fileter. Ikke så rart for de møre filetstykkene passer bedre inn i vår hektiske hverdag som er uforenlig med den lange steiketiden for mindre møre deler av dyret. En steik lages vanligvis av bogen eller deler av låret og må bindes opp i jevn fin fasong. Mange vegrer seg mot steik på grunn av mindre gode erfaringer med en steik som har vært tørr og trasig. Men med lav temperatur og lang steiketid blir resultatet garantert godt. En steik skal nemlig være rosa og saftig (ikke gjennomstekt, grå og tørr) for å by på det beste av seg selv.

Sausen på kjøpet

Det er likevel ikke til å komme fra at for amatørkokken er steiken det beste valget når en større middag skal planlegges. Den tilberedes i ett stykke i ovnen og passer seg stort sett selv - forutsatt at du følger med på klokka og steiketermometeret. Dessuten produserer den selv kraft til en god hjemmelaget saus. I mellomtiden kan du lage ferdig det øvrige tilbehøret samt dekke bordet. I løpet av halvannen til to timer har du forberedt en stor middag, og det må vel kunne kalles effektivitet!

Søndagsteiken er lett å ha med å gjøre når det gjelder å finne et villig vinfølge. Som regel er det sausen eller tilbehøret som avgjør. Vi har valgt elg som er mild i smaken og med svært dempet viltkarakter. Selvsagt kan det skille mye avhengig av hvor elgen har beitet, om det er på flatlandet nær gressbeiter eller om det er høyereliggende skogområder. Det vet vi jo aldri når vi kjøper en ferdig surret elgsteik i butikken, men stort sett er elg ikke spesielt kraftig smaksmessig. Dessuten er kjøttet magert og trenger følgelig fett i tilbehøret. Siden vi har valgt en lett sjysaus må det øvrige tilbehøret kompensere, og det gjøres med kremet jordskokkpuré, smørsteikte poteter og sjampinjong.

De såkalte Bordeaux-druene er trygge retningslinjer når det gjelder å finne en god vin til søndagssteik. Merlot er den mykeste av dem og Santa Digna Merlot 2011 (42036) vinner på sin saftighet i forhold til maten.

Cabernet Sauvignon er den tøffeste av disse druene, med mer tanniner og høyere syre, men når den dyrkes i et varmere og tørrere klima enn Bordeaux, blir stilen langt bløtere og mer sødmefylt. Som i Telish Cabernet Sauvignon & Merlot 2009 (97780). En rund og innsmigrende vin som likevel har nok tanniner til å balansere alle godsakene, og en god partner til elgen.

Prøver vi oss på Bordeaux, bør det være en vin i den myke elegante stilen. Og det finner vi helst i den østre delen. Her dominerer merlot samt cabernet franc som er mye mildere enn sin sauvignon-bror.Ch Laroque 2008 (2838)er en klassiker som aldri skuffer.

Men det er ikke bare Bordeaux-druene som fungerer. Vinene fra den spanske regionen Ribera del Duero hvor hoveddruen er tempranillo viser seg gang på gang å være solide partnere til lettere vilt som jo elg betegnes som. Og det er ingen skuffelse denne gangen heller. Tvert imot er Condado de Haza Crianza 2007 (58411) rett og slett som skapt for oppgaven. Den myke og innbydende stilen med mye bærsødme, mokka, lær og krydder fat skjuler mye kraft i form av syrer, tanniner og god stoffrikdom. Selv sagt koster den noen kroner men du får vidunderlig mye god vin for pengene.