Pinot noir-tronen er i ferd med å skifte eier

Pinot noir er en av druetypene som uttrykker terroir aller best og samtidig oppleves forskjellig avhengig av hvilket av Champagnes ulike jordsmonn druene kommer fra. Det Champagne-regionen er mest kjent for, er det kalkrike jordsmonnet. Det er imidlertid mange steder hvor det er andre jordsmonn som dominerer slik som sand, leire, kalkholdig leire og Kimmeridge-kalkstein.Terroir er en kompleks betegnelse som i tillegg til jordsmonn og klima også omfatter en rekke faktorer ute i vinmarken som beliggenhet, retning og høyde på vinmarken sammen flere elementer som er styrt av druedyrkerens valg som valg av klone, oppbindingssystem, drenering, nedklipping av bladverket og tidspunkt for innhøsting.Fjell vs elvI Champagne har det fra gammelt av vært mye snakk om vin fra henholdsvis «fjell» og «elv». Det viser til regionens mange elver og bratte skråninger som spiller en stor rolle for mikroklimaet vinplanten vokser i. Ned mot en elv vil det også være mindre fare for frost. Når det gjelder skråninger, vil de beste vinmarkene ligge i midtpartiet, hvor det er mer kalkstein. Blanc de noirs-champagne kan lages med de røde druene pinot noir og meunier. De kan brukes hver for seg eller sammen. Bouzy sett fra vinmarkene i Grande Montagne. Montagne de Reims er et stort område som teller hele 97 landsbyer. Området deles i to, Grande Montagne og Petit Montagne. Som navnet tilsier er det den første Grande Montagne som er viktigst med hele 10 grand cru-landsbyer og 13 premier cru-er. Disse landsbyene ligger formet som en åpen hestesko vendt vest, mellom Reims og Épernay. Petit Montagne er landsbyene mot vest og nord for byen Reims. Det er ingen grand cru i Petit Montagne, men 12 premier cru-er.I Grande Montagne er landsbyene Verzy og Verzenay viktigst i nord. I sør er Bouzy og Ambonnay de mest kjente og rangeres som noen av de aller beste i hele Champagne. Begge ligger sørvendt og området kjennetegnes av et stort platå hvor skråningen nedenfor er plantet med vinstokker. Jordsmonnet varierer fra landsby til landsby i Grande Montagne, noen har kalksteinrik leirjord mens andre har mer kalkholdig kritt. Andelen pinot noir i vinmarkene er 56 prosent. Antoine Paillard hos Pierre Paillard. Bouzy-vinmarkene har en berggrunn med hard kalk mens toppjorden som dekker kalken, varierer ifølge Antoine Paillard hos Champagne Pierre Paillard. Noen steder kan det være kun 50 cm toppjord, men den har et tre meter dypt lag av avleiringsjord under som går gjennom sentrum av landsbyen. Det er denne dype jorden som er perfekt for pinot noir-champagne og bidrar til Bouzys modne, fyldige champagner.Leire gir fyldigere munnfølelse Champagne Pierre Paillard lager en enkeltvinmarks-blanc de noirs som kalles Les Maillerettes. 2013-årgangen er elegant og strukturert med tiltalende rik frukt av kirsebær, fersken og mandarin og en behagelig munnfølelse. Antoine forteller videre at jorden i vinmarken Les Maillerettes er en blanding av leire, kalkstein og sand for de første 50 centimeterne, deretter er det kalkholdig kritt. Vinmarken er sørøstvendt som gir god modning av druene. Kalken leverer mineralitet og plasseringen midt i bakken gjør at jorden tørker raskere og dermed gir bedre konsentrasjon. I Bouzy finner vi også den biodynamiske produsenten Benôit Lahaye som skaper en vellaget blanc de noirs, Les Monts de Tauxieres. 2008-årgangen er kompleks og harmonisk med rik rød frukt. Jordsmonnet denne vinen kommer fra, er leire og kalkholdig kritt. Benôit forteller at leiren gir struktur til vinen mens kalken tilfører mineralitet.Champagne Marie-Nöelle Ledru er med sin toppvin, Cuvée du Goulte, et godt eksempel på hvorfor Ambonnay er en fremragende grand cru. Druene kommer fra deres beste vinmark med en blanding av leire og kalkstein over fuktig kalkholdig kritt. Nedover i skråningen er det et tykkere lag med toppjord som blir tynnere jo lenger oppover du kommer, hvilket gjør at kalken lettere kommer frem. Cuvée du Goulte 2012 fra denne vinmarken er en utsøkt, rik og sammensatt champagne.Den biodynamiske produsenten Mouzon-Leroux i Verzy har vinmarker med en kalkstein- og leiremiks over kalk, og vender øst eller nordøst. Deres L’Ineffable 2012 er en uttrykksfull champagne med rik tekstur og attraktive fruktaromaer av røde epler og kirsebær med saltlignende mineralkarakter. Vinmarkene til Mouzon-Leroux dyrkes biodynamisk. Beveger man seg vestover og inn i Petit Montagne-området, finner vi Lacourte-Godbillon i landsbyen Ecueil. De skaper en nydelig pinot noir fra sitt leirrike jordsmonn. Parcellaire Les Chaillots 2013 har mer mørk frukt som blå plommer og moreller med en tiltalende jordsmonnkarakter. Den er rik og fyldig med en bred munnfølelse. Når pinot noir dyrkes i leirholdig jord, merkes den endelige vinen bedre i munnen, men mindre bakover i ganen. Denne fyldige champagnen vil fungere godt sammen med rødt kjøtt som biff og entrecôte.Champagne Frederic Savart holder også til i Ecueil. Vinmarkene hans har en blanding av leire, kalkholdig leire samt kalkstein, og er sørvestvendt. Vinstokkene er gjennomsnittlig 60 år gamle og ligger i den midtre del av skråningen. Resultatet ser man med deres Les Noues Blanc de Noirs som er pikant med en kompleks bouquet av tiltalende skogbunn, ville jordbær og rips med innslag av ristet brød og en flint- og røykaktig avslutning. Pinot noir på gamlemåten Kalksteinlaget i Champagne er mellom 100 og 300 meter dypt. Derfor er mange lkjeller gravd ut av steinen som her hos Pierre Paillard. Foto: Michael BOUDOT Nord for Reims ligger landsbyen Pouillon som hører til Petit Montagne. Der produserer Champagne Cuillier sin Thanétien, en blanc de noirs fra et sandholdig jordsmonn. Dette er en lettere pinot noir med et saltaktig preg og fruktaroma i retning grapefrukt og fersken. Sandholdig jord gir lette viner som merkes mest midt på tungen i smaksbildet, ifølge vinkelner og champagnekonsulent, Geoffrey Orban. Grande Vallée i den østlige delen av Vallée de la Marne grenser inn til Montagne de Reims. Regionen er liten med kun ni landsbyer og har et jordsmonn som domineres av kalkstein med mindre innslag av leire og grus. Området ligger langs Marne-elven, som påvirker dyrkingsforholdene, slik som skråningene gjør, om enn på en annen måte. Pinot noir-andelen er 65 prosent av vinmarksarealet i Grande Vallée, og blanc de noirs-champagne fra dette området kjennetegnes ofte som kraftig med god struktur. I landsbyen Aÿ er hele 90 prosent av vinmarkene pinot noir, og de er kjent for å være kraftfulle, men samtidig elegante champagner. Vinmarkene ligger oppover en bratt skråning på nordsiden av Marne-elven. Jordblandingen er kalkholdig kritt og sedimenter. Gosset Brabant lager en strukturert blanc de noirs med rik munnfølelse som kalles Noirs d’Aÿ. En grand cru-pinot noir som gir en kalk- og flintlignende følelse fra kalksteinen i jorden sammen med litt røykpreg som tilføres fra leiren. Dette er en champagne som fyller munnen, merkes midt på tungen og bakover langs kinnene med en uttørrende effekt. En champagne som vil gå bra til mat som foie gras, søtlig krydret mat og lyst kjøtt. Fra denne vinmarken kommer Champagnes mest ettertraktede pinot noir-champagne Bollingers Vieille Vignes Francaises. Bollingers Vieilles Vignes Françaises er en av de aller mest kjente pinot noir-champagner fra Aÿ. En mektig og karakterfull blanc de noirs med stor konsentrasjon. Druene kommer fra Bollingers gamle vinmarker i nærheten av deres vinkjeller i Aÿ og skiller seg ut ved at de dyrkes på den gamle måten; vinstokkene er ikke er podet eller bundet opp og dessuten bearbeides de for hånd og med hest.Marc Hebrart i Mareuil-sur-Aÿ lager en elegant blanc de noirs med rik nyansert frukt fra en gammel parsell i Aÿ. Den kalles Noces de Craie Grand Cru og er fint teksturert med flott jordsmonnskarakter.Mareuil-sur Aÿ ligger øst for Aÿ og er den landsbyen i Grande Vallée som har størst påvirkning fra Marne-elven. Området kjennetegnes av mer kalkstein mot øst mens mengden leire øker mot vest. Philipponnat produserer en vinøs blanc de noirs fra sine vinmarker i Mareuil-sur- Aÿ. 2012-årgangen er kompleks og strukturert med generøs rød frukt. I vinmarkene til Benoit-Lahaye brukes hest. Samme kalkjorden som i ChablisA.R. Lenoble lager en blanc de noirs fra sine pinot noir-vinmarker i Bisseuil, landsbyen som ligger lengst øst i Grande Vallée. Deres blanc de noirs Millesime 2012 er strukturert med fin mineralsk karakter og naturlig høy syre. Vinmakeren Antoine Malassagne gjærer vinen til denne cuvéen delvis i eik for å temme den friske syrestrukturen. Côte de Sézanne er et lite område som ligger i forlengelsen av Côte des Blancs. Området er mest kjent for chardonnay, og kun 18 prosent av dyrkningen er pinot noir. Der skaper champagneprodusenten Ulysse Collin en rik og karakterfull enkeltvinmarks-blanc de noirs-champagne fra vinmarken Les Maillons i Barbonne-Fayel. Jordsmonnet her har 80 cm jernrik leire over kalk. Det gir en champagne med frukt i retning røde moreller og jordbær samt salt karamell og en tanke krydder. Munnfølelsen er rik med en varig kalklignende ettersmak. Olivier Collin i vinmarkene sine i Congy i Côte de Sézanne. Côte des Bar er det sørligste området i Champagne og ligger nærmere to timers kjøring sørøst for Reims. Området består av to underområder – Bar-sur Seine og Bar-sur Aube. Til sammen er det 63 landsbyer i Côte des Bar hvor hele 86 prosent av arealet er pinot noir. Det betyr nærmere 8000 hektar, så volummessig er området på topp for denne druen i hele Champagne. Côte des Bar er kjent for sine rike og frodige champagner med en pikant karakter. Det er pinot noir dyrket i den velkjente Kimmeridge-kalkrike leirjorden som bidrar til denne karakteristikken. Det er for øvrig det samme jordsmonnet som Chablis er så kjent for. Av betydning er også at området ligger lenger sør og klimaet er noe varmere slik at druene modner lettere.Før leverte de fleste druedyrkere i Côte des Bar druene til de lokale kooperativene eller en større produsent som kjøper inn druer (négociant-manipulant - NM). De siste 20 årene har det imidlertid vært en imponerende økning av «growers champagne» (recoltant-manipulant – RM), altså vinbønder som lager sin egen champagne. Noen av de ypperste produsentene her er Horiot Père et Fils, Vouette et Sorbée, Pierre Gerbais, Coessens, Nathalie Falmet, Fleury og Olivier Horiot.Varierende mengde kalk i leirenI landsbyen Les Riceys dyrker den biodynamiske vinbonden Olivier Horiot pinot noir i to vinmarker. Den ene, Barmont, ligger sørøstvendt med jordsmonn av rikere leire og mer kalkholdig leire mens den andre, Valingrain, er sørvendt og i en finere og lettere leire som er kalkholdig. Horiot ser klar forskjell på disse to ved at Barmont gir viner med mer fruktighet og mye røde bærtoner. Valigrain er mer tilbakeholden i aroma og trenger normalt lengre tid på å utvikle seg. Horiots Sève Blanc de Noirs kommer fra Barmont vinmarken - en fyldig champagne med moden rød frukt og kryddertoner fint blandet med en røyklignende aroma. Ved smaking føles pinot noir-champagne dyrket i kalkholdig leire best i bakre del av munnhulen. En kompakt champagne som passer til rike retter med trøffel, sopp og faste gule oster som for eksempel cantal. Tradisjonell champagnepresse hos Pierre Gerbais. Vouette et Sorbée holder til i landsbyen Buxieres-sur-Arce og de har vært biodynamisk sertifisert siden 1998. Det meste av deres vinmarker er med det typiske Kimmeridge-jordsmonnet, men to av deres 5,5 hektar har lag med Portland-kalkstein. Det er det samme som på toppen av blant annet Grand Cru-skråningen i Chablis, og de har nå plantet chardonnay i den vinmarken. Deres Fidèle Blanc de Noirs er fra deres typiske jordsmonn med 100 prosent pinot noir. Det er en intens champagne med tiltalende skogbunn og rik frukt som kirsebær og bringebær samt en saltaktig mineralsk avslutning. Pierre Gerbais i Celles-sur Aube lager en attraktiv, rik og toasty blanc de noirs av pinot noir-druer dyrket i et jordsmonn av Kimmeridge-kalk og leire som er rik på fossiler. Pinot noir-druene til deres L`Audace kommer fra en bedre parsell og er rik og fyldig med lekker frukt av moreller, jordbær og våt skogbunn.Coessens i landsbyen Ville-sur Arce produserer flere pinot noir-champagner fra samme vinmark med klassisk Kimmeridge-jord bestående av leire med høyt innhold av kalkstein. Jerôme Coessens forteller at de ser tydelige forskjeller mellom fire ulike deler av denne vinmarken som de kaller Largillier. Variasjonene er fra veldig kalkholdig jord til en som er mer dominert av leire. Disse parsellene bli gjæret hver for seg og noen blir blandet senere, mens andre tappes alene. Largillier Les Sens Boises blir laget med druer fra parsellen som har størst andel leire. Den fremstår som fyldigere og rikere enn de andre cuvéene til Coessens, men fremdeles med en frisk mineralsk avslutning. Hos Coessens gror det sågar lavendel mellom radene.

Menu

Logg inn

Pinot noir-tronen er i ferd med å skifte eier

Events

Kommende Kurs

Supertoscaner som ikke får lov å hete det

Forsiden akkurat nå - 2

Slik ble Sassicaia verdens første supertoscaner

Forsiden akkurat nå - 3

Her finner du novemberutgaven 2024 av Apéritif magasin

Forsiden akkurat nå - 4

Francesco Marzola er Europas 7. beste

Forsiden akkurat nå - 5

Denne suppa både varmer og skaper farge på middagsbordet

Forsiden akkurat nå - 6

Takket være 2021-årgangen kan du drikke sågar Pauillac-ene mens de er unge