Perfeksjon er målet

Bak Tesserons cognacer står en av de mest fremgangsrike Pauillac-produsentene og det kjennes på smaken. Bare det beste - og tilsynelatende eldste - er godt nok.

Aase E. Jacobsen

09 Februar 2009 - 16:08

Cognacs nyeste stjerneskudd Tesseron har bare vært tre år på markedet. Men det er ikke nykomlinger i regionen som står bak. For det første er det tredje og nå også fjerde, generasjon av Tesseron-familien som er involvert i cognacfremstilling. For det andre besitter familien en av verdens største samlinger av gamle cognacer, og med gamle menes fra slutten av 1700-tallet og frem til begynnelsen av 1900.

Og for det tredje er hjernen bak hele konseptet også mannen bak en av Bordeaux' største suksesshistorier, nemlig Alfred Tesseron som siden 1994 har løftet det opprinnelig femte cru-slottet Pontet-Canet til å bli en av de ledende i Pauillac, i hvert fall i heatet bak de tre store, Latour, Lafite- og Mouton-Rothschild, for øvrig Pontet-Canets nabo.

Umulig å prissette

Det var trolig familiens gloriøse cognacfortid som fristet Alfred Tesseron til å prøve ut ideen på dagens marked. Utslagsgivende var selvsagt den unike cognacsamlingen, et resultat av bestefaren Abels lidenskap som i 1905 gjorde at han rett og slett bestemte seg for å begynne med egenproduksjon. På den tiden var cognacindustrien inne i en boom, og det ble god butikk.

Men det var hele tiden destillater fra det stadig økende antall vinmarker i Petite og Grande Champagne Abel leverte til de store cognachusene. Cognacsamlingen forble en hobby. Sønnen fortsatte lidenskapen ved å oppsøke det som var av auksjoner og kjellere med slike skjulte skatter. Disse cognacene som hviler i glassballonger (bombons) fyller utallige hyllemeter i Tesserons private paradis i Chateauneuf-sur-Charente i Petite Champagne.

De er imidlertid ikke ment for videresalg, til det er volum altfor små, men familiens sjarmerende cognacambassadør og Alfreds niese, Mélanie Tesseron, utelukker ikke at noen av dem vil havne i fremtidige supercognacer. - Problemet er å sette en pris på slik cognac som det kanskje bare finnes noen få liter av. Dessuten er det ikke alle vi har tilfredsstillende data om i forhold til loven og av den grunn ikke kan kommersialisere, forklarer Mélanie.

Langsiktighet

For tre år siden besluttet altså Alfred at leveransene til andre cognachus skulle opphøre. Og i stedet bygge opp sitt eget merke, Cognac Tesseron, som består av en rekke cognacer i XO+-sjiktet. Men siden markedet var oversvømt av XO'er, måtte han tenke nytt og da tok han først utgangspunkt i en cognac som var like gammel som han selv (1953-årgang). Men siden lovverket for årgangscognacer er så vidt strengt, samtidig som han har større tro på blanding av flere år for å øke kompleksiteten, endte det opp med det siste, som fikk navnet Lot no. 53.

Det er ikke akkurat det mest ideelle tidspunktet å starte ny business i Cognac på med fallende salg omtrent verden over. - Men Tesseron har alltid hatt et renommé for å være en seriøs aktør i en klassisk stil. Alfred er veldig ambisiøs, og med vår bakgrunn har vi dessuten ikke noe å tape, forklarer Mélanie.

Da familien kjøpte Pontet-Canet i 1975, var vinhandelen ikke akkurat blomstrende, og det er først nå at familien har kunnet høste resultater av Alfreds totalrenovering av eiendommen. Så det er ingen tvil om at Tesseron har et langsiktig perspektiv.

Konseptet er altså basert på en blanding av cognacer som er omtrent like gamle. Lot no. 90 består av cognac fra 1992-95, både fra Petite og Grande Champagne, Lot no. 76 tilsvarende fra 70-tallet men bare Grande Champagne. Og så selveste juvelen i kronen, Lot no. 29, en høyst sjelden blanding av cognacer fra 1920-tallet med en toppdressing på 30 prosent fra 1905, for øvrig Tesserons eldste egenproduserte cognac.

50 år optimalt

Den kan stå som et godt eksempel for Tesserons stil, for selv etter 80 år i fat, for øvrig det optimale maksimum for de fleste cognacer, er den imponerende fruktig, her er masser av aprikos i alle varianter. Selvsagt er fataromaene tilstedeværende og komplekse, men det er fruktigheten som slår deg, og den holder seg helt ut i slutten som dessuten er veldig lang.

Lot no. 53 har like mye og like komplekst fatpreg men noe mer punch i munnen, men fortsatt svært elegant med en usedvanlig lang ettersmak med mye mørk sjokolade og syltet frukt.

- Alfred kaller den Perfection fordi 50 år er etter hans mening den optimale alderen for cognac, sier Mélanie.

Alle lottene er begrensete, så når lageret er tomt, står Tesseron klar med nye.

- For eksempel vil Lot no. 28 være omtrent like gammel men likevel annerledes enn 29, forklarer hun. Den aller første blandingen var 70 som ble laget for en messe. Den er med sin noe bløtere og mer sviske- og sjokoladepregete karakter, svært forskjellig fra 76 som har mer av lagrete aromaer av gule frukter samtidig som den er stoffligere, rikere og tørrere.

Liker folle blanche

For det norske markedet lager Tesseron dessuten en 6-8 år gammel VSOP i en anvendelig stil men fortsatt med kategoriens klassiske tørre avslutning. I motsetning til de andre har denne også noe Borderies og Fins Bois i blandingen siden cognac herfra byr på mer i ung alder enn Grande og Petite Champagne. Tesserons 80 hektar egne vinmarker er imidlertid i sin helhet innen de to sistnevnte, i henholdsvis Boneuil og St. Surin.

Fra sistnevnte eiendom kommer en superfruktig single estate-utgave som er svært lys. St. Surin-cognacene flyttes ikke på i løpet av de 10-15 årene de ligger i fatene. St. Surin har mye dessuten mye folle blanche i blandingen. Derfor er den en særpreget cognac og en studie i hvor fruktig en cognac kan bli.

- Selv en St. Surin 1979 jeg smakte nylig var overraskende fruktig og lett. Bestefar var en stor tilhenger av folle blanche med all sin blomsterprakt, men den var så å si borte fra vinmarkene. Derfor har min far plantet ikke bare folle blanche men også colombard, på ny, forklarer Mélanie.

Paradis neste

Men St. Surin er den eneste single estate Tesseron lager. Kjellermesteren, monsieur Martial, som har jobbet med cognac siden han var 14 år,kjenner den enorme samlingen fra A til Å. Så når Alfred, som er den som godkjenner alt til slutt, ber om en blanding med de og de karakteristikkene, vet Martial akkurat hva han skal velge. - Vanligvis lager Martial fem ulike blandinger som Alfred kan velge mellom, sier Mélanie.

Tesseron destillerer alt selv, og håndverket står høyt i kurs. Etter den lovpålagte doble destillasjonen overføres cognacene i nye Limousin-fat i seks måneder og deretter i brukte fat i ti år. Det hele for å balansere fatkarakteren, både farge- og aromamessig.

- Siden vi foretrekker en lys cognac, er det viktig å være forsiktig med fatbruken. Det er mye lettere å øke fargen enn å redusere den, og vi vurderer for hvert fat i hvilken retning vi skal gå etter de første ti årene, slår hun fast.

Alkoholen skal heller ikke være aggressiv i henhold til Tesseron-stilen. Derfor jobbes det mye med fatutvelgelsen, og ikke minst lagringen som foregår i Chateauneuf-sur-Charente. Beliggenheten ved en elv byr på fuktige (og mørke) lagringsforhold, både i moderne lagerbygg med sementgulv og de tradisjonelle med jordgulv. Temperaturen holder seg her rundt 18-20 grader året rundt. Men Tesseron disponerer også dype og langt kjøligere kjellere fra 1200-tallet som tidligere tilhørte et kloster. Fatene flyttes rundt mellom kjellerne for å øke kompleksiteten. Og når 80-90 år har gått, er de klare for å overføres til glassballongene for "evig" hvile i paradis.

Foto: Gunnar Mjaugedal