- Biodynamien er vårt varemerke, det er den eneste måten å respektere naturen fullt ut på. Jeg mener derfor at det er de som bruker gjødsel og plantevernmidler som bør deklarere det på etikettene, ikke vi som jobber naturlig, slår hun fast og fortsetter:
- Vi kan ikke lenger lukke øynene for alle de negative effektene av langvarig bruk av plantevernmidler. Det er å lure forbrukerne. Transparens er veldig viktig for meg, og jeg vil at mine kunder skal kunne stole 100 prosent på at det de kjøper er "ubesudlet" vare.
Av samme grunn vil hun ikke merke vinene sine på annen måte enn med eget navn. Biodynamien er ikke noe salgsargument, men mer et strategisk valg, i følge Anne-Claude.
I 2008 startet Anne-Claude like godt en egen skole, Ecole du vin et des Terroirs, som skal gi så vel profesjonelle som vininteresserte forbrukere dybdekunnskap sett fra en økologisk, miljømessig og humanistisk synsvinkel.
Kunnskapshungeren går dessuten utover vinmarkenes grenser. Hun har nemlig en annen baby som er i ferd med å realiseres. Eiendommen omfatter også 10 hektar som er utenfor AOC-grensene og som er forbeholdt andre vekster, som skal dyrkes biodynamisk. Hun har funnet frem til en ung og dynamisk agronom som skal teste ut hvor mye smak det er mulig å hente ut i grønnsaker og frukt. Prosjektet i seg selv er ikke stort nok til å gi lønnsomhet, men avlingen skal selges til restauranter i nærheten og gjerne brukes til pedagogiske formål for "bioskolen" hennes.
Siden hun sammen med fetteren Olivier overtok Domaine Leflaive etter faren Vincent og onkelen Jo, har mye skjedd. I 1994 skilte hun lag med Olivier, og det var da ballen begynte å rulle for alvor. Hun kjøpte opp vinmarker utover 90-tallet. I dag disponerer hun i alt 24 hektar, både village, premier cru og grand cru, innen Puligny, Chassagne, Meursault og Montrachet.
Og når det gjelder sistnevnte, så har hun nesten det hele. Det betyr Bienvenue-Bâtard-Montrachet, Bâtard-Montrachet og Chevalier-Montrachet.
Utgaven fra 1997 er noe mer honningpreget enn det 2006-versjonen av Bâtard-Montrachet trolig vil bli, selv om årgangen som sådan ikke er så ulik rent stilmessig. Store og rike viner med uttalt mineralkarakter.
De kommer imidlertid ikke opp mot 1999 som er en fantastisk årgang, i hvert fall hvis vi skal dømme ut fra Chevalier-Montrachet i dette året. I denne skråningen med ca 30 prosent helling har Leflaive 2,07 hektar som ble plantet i 1970. Den ligger forholdsvis høyt, ved 250 m.o.h., og jordsmonnet er svært steinete med svært høyt kalkinnhold. En utfordring for vinbonden på grunn av erosjonsfaren, men biodynamien har faktisk redusert disse problemene. Tidligere separerte Leflaive toppen og bunnen da det var stor forskjell, men i dag gir også toppen svært komplekse viner.
Det er imidlertid ikke bare innen grand cru at Leflaive er i tetsjiktet. Deres premier cruer er også lekkerbiskener med stort lagringspotensial. Clavaillon er en Leflaive-spesialitet. Her eier de i alt 4,8 hektar av totalt 5,5. Denne vinmarken var imidlertid beplantet med pinot noir i det 18. århundre. Jordsmonnnet har mer leire enn naboen Pucelles, er dypere og gir en veldig kraftig chardonnay.
2005-utgaven er superb og svært lovende selv om den neppe holder seg like frisk som 1996. For til tross for at 1996 var før konvertingen til biodynami, er Clavaillon fra dette året motbeviset for alle anklagene mot denne årgangen. Mens mange chardonnayprodusenter har slitt med oksidasjon, er Leflaives versjon like ung og frisk som da den ble tappet. Både hva farge og aroma angår.
Den står i dyp kontrast til syren i Folatières 2004 som er mer som en chablis grand cru å regne. Anne-Claude har aldri opplevd et slikt intenst kalkpreg i noen av vinene sine før. Dette skyldeskombinasjonen av årgangens kjølige og svært syrefriske karakter og vinmarkens sterkt mineralholdige jordsmonn. I 2005 derimot er denne mineralkarakteren mer integrert i den rikere frukten.
2005 var rett og slett for enkel for Anne-Claude: - Jeg liker utfordringer, slår hun fast, og fremhever at hun selv liker 2006 bedre enn 2005. - Jeg foretrekker årganger som byr på mye i sin ungdom. 2006 er en varmere årgang, men ga likevel bra friskhet og godt terroiruttrykk. Den forventes imidlertid å åpne seg før 2004, påpeker hun. I 2006 høstet Leflaive faktisk grand cru før premier cru for å bevare maksimalt av mineraliteten.
Snart er 2007 klar for markedet. - Absolutt en utfordring, sier Anne-Claude som høstet tidlig, siden blomstringen det året var veldig tidlig. Men modningen var ujevn. Likevel lover hun elegante og fruktige viner med bra syre. Tiden vil (snart) vise om hun har rett.
Foto: Cephas